Bakgrunn
Årlig rammes over 30 000 personer av kreftsykdom. Rundt femti prosent som får diagnosen er mellom 20 og 65 år og dermed i yrkesliv alder. Diagnosen gir vanligvis lange sykefraværsperioder på grunn av medisinske behandlinger og funksjonsbegrensninger. Nye og mer effektive behandlings metoder innebærer at flere overlever kreft. Samtidig øker omfanget av seneffekter/langtidsvirkninger som f.eks. psykiske reaksjoner, fatigue/utmattelse, fysiske skader/utfordringer og spredning. Å fortsette i arbeid har positive effekter på den enkeltes økonomi og øker produksjonen i samfunnet generelt. Å komme tilbake til hverdagen og delta i et sosialt fellesskap med kollegaer kan bidra til at man overkommer negative bivirkninger av kreftsykdom og behandling, både for kreftpasienter og de som er erklært friske.
Problemstilling
I Norge er omtrent halvparten av pasientene som er diagnostisert med kreft i produktiv alder. Det er begrenset forskning om effekter av kreft og kreftbehandling på sysselsetting og uførepensjon og de mekanismene gjennom kreft påvirker ulike arbeidsutfall over tid. Norge har gode populasjon register som gjør at Norge skiller seg ut over hele verden, spesielt innen forskningsområdet kreft. Muligheten til å gjennomføre en prospektiv studie i en stor populasjon kan overvinne begrensningene observert i studier med små utvalgsstørrelser og et tverrsnitts design. Studien gir også mulighet til å studere krefttyper med lavere forekomst som er mindre studert.
Mål og metode
Hovedmålene til prosjektet er:
1) Å analysere bruken av helsetjenester før/etter en kreftdiagnose for å få en bedre forståelse av symptomer/seneffekter av kreftbehandling.
2) Å identifisere helse- og sosioøkonomiske faktorer som kan øke risikoen for sykefravær og uførepensjon blant kreftoverlevende.
3) Å identifisere helseproblemer blant kreftoverlevende og geografisk variasjon knyttet til forekomst av sykefravær og uførepensjon.
Studien er en prospektiv kohortstudie som inkluderer personer bosatt i Norge og diagnostisert med kreft mellom 1953 og 2020. Studien vil bruke data fra flere nasjonale registre som er allerede tilgjengelig for analysen. Avhengig av problemstilling studenten vil bruke data fra blant annet følgende registre: Kreftregisteret, Norsk pasientregister, Reseptregisteret, data om legekonsultasjoner (HELFO/KUHR) og andre sosioøkonomiske og yrke relaterte variabler som: inntekt, utdanningsnivå, sivilstatus, bosted kommune, bakgrunns land, dagpenger, sosial hjelp, sykepenger, uføretrygd og medisinske rehabiliteringspenger. For å analysere vi vil bruke kvantitative analysemetoder. Flere tilnærminger vil bli brukt, inkludert logistiske regresjonsanalyser, MIXED-modeller, Poisson-regresjon og Cox- regresjon.
Data er allerede koblet og tilgjengelig med etiske godkjennelser som gjør denne studien gjennomførbar og raskere å gjennomføre.
Studentens arbeidsoppgaver
Prosjektet har nok data og flere problemstillinger. Dette gir mulighet til å ha flere studenter i prosjektet. Det er også mulig å utforme problemstilling og velge kreftformen du har mer lyst til å forske på i samarbeide med veiledere. Datasett og variabler til denne studien er allerede tilgjengelig for analysen. Dette gjør at du kan starte arbeidet så rask du ønsker det. Dine hovedoppgaver vil være:
- Konkretisere i samarbeid med veilederne hovedformålet til studien din.
- Tilegne deg kunnskap om forskningstemaet i internasjonal forskningslitteratur.
- Å analysere i samarbeid med veiledere et datasett med relevante variabler til å svare på formålet til studien.
- Du vil introduseres for statistiske analysemetoder og er forventet at du i løpet av de første 1-2 årene melder deg til 1 til 2 statistiskkurs som er relevante for analysen av dine data.
- Skrive minst to artikler basert på funnene i studien i samarbeide med veiledere og medforfattere.
Om forskningsmiljøet
Projektet ledes av Dr. Ruby Del Risco Kollerud. Hun er kreftepidemiolog. Som student du vil bygge kunnskap om behandling av registerdata og store datasett. Du vil bruke data fra viktige nasjonale registre, både fra primærhelsetjeneste og sykehus. Disse dataene er avgjørende for kvalitetsovervåking og kvalitetsutvikling, viktig kunnskap innen legeutdanning.
Dr. Kollerud har erfaring med veiledning til masterstudenter og medisinstudenter. Vi samarbeider med Dr. Elia Mmbaga, han er førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse.