Bakgrunn
Svangerskapet er en av de mest dynamiske og plastiske periodene i en kvinnes liv, med betydelig potensial for endring i hjernens struktur, funksjon og fysiologi, noe som har avgjørende implikasjoner for kvinners mentale helse. Selv om de fleste kvinner går gjennom svangerskapet uten komplikasjoner, er en betydelig andel av kvinner plaget av nedstemthet etter fødsel (30-75%), postpartum depresjon (10-22%) og angst (5-12%), eller i mer alvorlige tilfeller postpartum psykose (1-2%). Mekanismene underliggende disse relativt utbredte helsetilstandene er i stor grad ukjent. At midlertidige økninger i nevroplastisitet og sårbarhet for miljøfaktorer kan påvirke folk forskjellig ble nylig vist i en studie med farmakologisk indusert nevroplastisitet (selektive serotonin-reopptakshemmere), der effektene på depresjon var avhengig av kvaliteten på miljøet.
Vår tilnærming til graviditets-relatert mental helse at en helhetlig undersøkelse av dette bildet – kvinnen og hennes livssituasjon, inkludert hennes arv og miljø – kan gi en mekanistisk forståelse av sammenhengen mellom vekst og sårbarhet. Vi vil teste hypotesen om at mekanismer underliggende økt nevroplastisitet fremmer tilpasning i et skiftende miljø, men på bekostning av økt risiko for psykopatologi hvis eksponert for en kombinasjon av genetiske og miljømessige utløsende faktorer.
På sikt vil resultatene fra denne studien kunne brukes til å forbedre tiltak og behandling for gravide, og bidra til utvikling av behandling for en rekke utbredte psykiske lidelser.
Problemstilling
- Kan individuelle forskjeller i nevroplastisitet forklare hvorfor noen utvikler psykiske lidelser?
- Hvordan påvirker graviditet og fødsel hjernehelsen til kvinner?
- Kan vi identifisere kvinner med økt risiko for utvikling av fødselsdepresjon ved å studere hjernen?
- Hvilke faktorer i kvinnens arv og miljø påvirker hennes mentale helse i svangerskapet?
Mål og metode
Formålene med prosjektet er å få:
- økt kunnskap om kvinners hjernehelse før, under, og etter graviditet
- bedre forståelse for hvordan samspillet mellom biologiske endringer og miljøet påvirker mødres mentale helse, samt
- bedre forståelse av hvordan samspillet mellom biologi og miljø påvirker psykisk helse mer generelt
For å kunne gjøre dette bruker vi banebrytende nye metoder innen longitudinell hjerneavbildning, elektrofysiologi, utfyllende kognitivt og klinisk datamateriell, immunmarkører, genetiske data og genuttrykk. Vi bruker også store databaser med hjerneavbildning (n>40,000) og nye verktøy for å øke statistisk styrke og generaliserbarhet, for på denne måten å forbedre hjerne- og genetikk-baserte prediksjoner om komplekse menneskelige trekk.
Studentens arbeidsoppgaver
Dyktige studenter vil få mulighet til å involvere seg i en rekke aspekter ved forskningsprosessen som helhet. Studenten vil forventes å bidra til innsamling av datamateriell, samt å tilegne seg nye ferdigheter innen databehandling, analysemetoder og forskningsformidling. Det er et stort prosjekt med mange muligheter, studenten får selv muligheten til å velge sitt fokusområde. Mulige arbeidsoppgaver kan være:
- Lære og gjennomføre EEG-undersøkelser, samt analysere EEG-data
- Lære og gjennomføre MR-undersøkelser, samt analysere MR-bilder
- Bistand i utvikling av materiell og databehandlingsprosedyrer
- Lære programmering og statistikk for analyse av komplekse data
- Gjennomføre nevropsykologiske tester og bistå i analyser av disse
- Studere immunmarkører og hormoner hos gravide kvinner og deres sammenheng med mental helse
- Genetikk: lære analysemetoder og forske på genetisk sårbarhet for mentale lidelser
- Tolke analyserte data og skrive opp resultater for publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift
- Formidle forskningsresultater på vitenskapelige konferanser
Om forskningsmiljøet
Forskningsgruppen vår, multimodal hjerneavbildning, er en del av forskningsmiljøet på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) som har fått status som Senter for Fremragende forskning (SSF). Per i dag består gruppen av 2 professorer 11 forskere, 12 postdoktorer, 15 stipendiater, i tillegg til master/hovedoppgavestudenter og teknisk- og administrativt ansatte. Studenten vil ta del i et aktivt, produktivt og ytterst tverrfaglig forskningsmiljø med ekspertise innen både forskning på mentale lidelser, hjerneavbildning og genetikk. Vi har et trivelig sosialt miljø der studenten vil få opplæring og veiledning i et bredt spekter av metoder anvendt innenfor hjerneforskningen, med mange muligheter for videre kursing i løpet av forskerutdannelsen. Vi samarbeider med klinikere ved OUS, Lovisenberg og Diakonhjemmet sykehus, samt forskere ved Folkehelseinstituttet, og studenten vil få tilegne seg nyttig erfaring fra grunnforskningen som er både klinisk relevant og spennende. Vi har også internasjonale samarbeidsavtaler med forskningsmiljøer blant annet i USA og Nederland.
Lars Tjelta Westlye vil være hovedveileder, Tobias Kaufmann vil være medveileder sammen med Genevieve Richard, Haakon Engen eller Torgeir Moberget avhengig av fokusområde.