Bakgrunn
Det er behov for økt kunnskap om hjerte- og karsykdommer hos kvinner. For å forbedre risikostratifisering og forebygging av kardiovaskulære hendelser trenger vi mer kunnskap om risikofaktorer hos unge kvinner og deres betydning for langtidsprognose.
Hjerte- og karsykdommer er den ledende årsak til sykdom og død på verdensbasis, både hos kvinner og menn. Akutt hjerteinfarkt og hjerneslag er de dominerende årsakene til hjerte- og karrelaterte dødsfall, to alvorlige diagnoser med aterosklerose som felles hyppigste årsaksfaktor. Kvinner har historisk har vært underrepresentert i kliniske studier på dette feltet, og kunnskapen er særlig mangelfull for yngre kvinner. Siden aterosklerose er en prosess som starter i ung alder og utvikler seg gradvis over tiår før klinisk sykdom kommer til uttrykk, er det viktig å iverksette forebyggende tiltak i ung alder.
Problemstilling
Mens forekomsten av hjerteinfarkt i aldersgruppen 25-64 år har falt dramatisk blant menn de siste par tiår, har forekomsten blandt kvinner vært så og si uendret. Internasjonale registre rapporterer om en betydelig sykelighet hos unge pasienter med hjerteinfarkt, med høy risiko for nye hendelser på tross av forebyggende behandling.
Vi vet at det er kjønnsforskjeller når det gjelder risikofaktorer for utviklingen av aterosklerose og påfølgende kardiovaskulære sykdommer. Risikofaktorene kan deles i etablerte, kjønnsspesifikke og underkjente risikofaktorer. Selv om vi vet en del om betydningen av de etablerte risikofatorene, er kunnskapsgrunnlaget dårligere hos unge kvinner. I tillegg vet vi for lite om betydningen av kjønnsrelaterte og underkjente risikofaktorer.
Fra pasienter med akutt hjerteinfarkt vet vi at det er kjønnsforskjeller både når det gjelder sammensetning av ateromatøse plakk i koronararteriene, funn ved koronar angiografi og behandling. Vi tror derfor at økt kunnskap om sammenhengen mellom kardiovaskulære risikofaktorer og langtidsprognose hos unge kvinner er viktig for å forbedre risikostratifisering og forebygging av hjerte- og karrelaterte kliniske hendelser.
Mål og metode
Det overordnende målet med prosjektet er å bedre kunnskapen om forekomst og betydning av kardiovaskulære risikofaktorer hos unge kvinner i Norge, og kartlegge den prognostiske betydningen av kardiale biomarkører.
Vi vil spesifikt undersøke:
- Forekomsten av etablerte og underkjente kardiovaskulære risikofaktorer hos kvinner ved 30-års alder, samt betydningen for langtidsprognose.
Dersom prosjektet utvides til et doktorgradsprosjekt vil vi også kunne studere:
- Betydningen av kjønnsspesifikke kardiovaskulære risikofaktorer som tidlig menarke, antall graviditeter og fødsler, svangerskapsrelaterte komplikasjoner og bruk av hormonelle prevensjonsmidler for langtidsrisiko for kardiovaskulære hendelser.
- Den prognostiske betydningen av økte serumnivåer av høy-sensitivt troponin T og NT-proBNP hos kvinner ved 30-års alder.
Studien er en kohortstudie med langtidsoppfølging, godkjent av Regional etisk komité. Studiepopulasjonen består av 3528 kvinner og 2772 menn som deltok i «Helseundersøkelsen i Oslo» (HUBRO) ved 30-års alder i 2000/2001. HUBRO-studien, som var et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, inviterte innbyggere i Oslo som var født i 1969 eller 1970 til en omfattende helseundersøkelse. Alle deltakerne besvarte et omfattende spørreskjema vedrørende helsestatus, livsstilsfaktorer, oppvekstmiljø, sosioøkonomiske forhold, livskvalitet og bruk av helsetjenester. I tillegg gjennomgikk deltakerne en klinisk undersøkelse med bestemmelse av puls, blodtrykk og vekt, samt bestemmelse av kolesterol- og blodsukkernivå. Blodprøver ble også lagret i en forskningsbiobank som er tilgjengelig for ytterligere analyser.
Ved å koble disse dataene til Hjerte- og karregisteret og Dødsårsaksregisteret vil vi kunne få opplysninger om kliniske hendelser over 20 år etter inklusjon. Studiens primære endepunkt er et kompositt av død, ikke-fatalt hjerteinfarkt, hjerneslag og behov for koronar revaskularisering.
Studentens arbeidsoppgaver
Som forskerlinjestudent hos oss vil du få anledning til å
- Skrive en mer fullstendig prosjektbeskrivelse
- Jobbe med et unikt og omfattende datamateriale
- Få erfaring med håndtering av biobankprøver og laboratorieanalyser
- Lære avanserte statistiske metoder og presentere dataene i tabeller og figurer
- Presentere forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt
- Skrive 1-2 vitenskapelige artikler som ville kunne inngå i et doktorgradsarbeid
- Bli kjent med et av landets ledende hjertemedisinske forskningsmiljøer
Om forskningsmiljøet
Forskerlinjeprosjektet vil foregå ved Hjertemedisinsk avdeling. Oslo universitetssykehus Ullevål.
Velger du oss kan vi tilby:
- Å bli kjent med et ambisiøst klinisk hjertemedisinsk miljø ved Hjertemedisinsk avdeling
- Et høyt faglig nivå og aktivt forskningsmiljø, som inkluderer ph.d.-stipendiater, forskere, professorer, forskningsbioingeniører og forskningssykepleiere.
- Deltakelse i forskningsgruppen Iskemisk hjertesykdom som ledes av professor og avdelingsleder Sigrun Halvorsen (medveileder).
- Samarbeid med Senter for klinisk hjerteforskning (SKHF), som har egne laboratoriefasiliteter og lang erfaring i håndtering av forskningsbiobanker. Forsker Ragnhild Helseth er forsker ved SKHF og vil også være medveileder i prosjektet.
- At du som forskerlinjestudent blir inkludert om en naturlig deltaker i forskningsmiljøet, med jevnlige forskningsmøter og eventuelt nasjonale og internasjonale konferanser.
- Målrettet tilrettelegging og veiledning for å sikre at ditt forskerlinjeprosjekt skal bli vellykket.
- Muligheter for å utvide prosjektet til å bli et doktorgradsprosjekt. Flere av stipendiatene ved avdelingen, som nå er i ferd med å avslutte sine doktorgradsarbeid, startet opprinnelig som forskerlinjestudenter.
Vil du vite mer om prosjektet? Da er du er velkommen til å ta kontakt med Jørgen Gravning som vil fungere som hovedveileder for prosjektet.