Bakgrunn
I Norge er muskel- og skjelettplager den vanligste årsaken til sykefravær, og den nest vanligste årsaken til uførhet. En av seks har til enhver tid langvarige plager knyttet til smerte i rygg og/eller nakke. Sykdomsbyrdestudier i Norge har vist at korsrygg- og nakkesmerter er den største enkeltstående årsaken til ikke-dødelig helsetap, og de individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvenser er betydelige (Folkehelserapporten «Muskel og skjelett» oppdatert 14.05.18).
Majoriteten av pasienter med rygg- og nakkesmerter behandles i primærhelsetjenesten. I følge nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter skal henvisning for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten vurderes etter 4-6 uker dersom pasienten ikke har gjenopptatt vanlig aktivitet, eller kommet tilbake i arbeid (Nasjonale kliniske retningslinjer, Korsryggsmerter 2007), og tilsvarende for langvarig nakkesmerter over tolv uker (Nasjonal prioriteringsveileder for fysikalsk medisin, «Nakkesmerter med og uten nerverotaffeksjon)». En studie fra Danmark viste at innvandrere rapporterte høyere forekomster av muskelskjelettsmerter enn dansker. Andelen av befolkningen med flerkulturell bakgrunn er økende. Det er estimert at ca 40% av de henviste pasientene på fysikalsk medisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus har fremmedkulturell bakgrunn. og avdelingens tolkekostnader beløp seg i 2018 til vel 1 million kroner.
Behandlingen i spesialisthelsetjenesten i Norge er i stor grad tuftet på den biopsykososiale modellen, og kombinerer en øvelser med en kognitiv tilnærming (Buchbinder et al. 2020). En slik kognitiv tilnærming kan være vanskelig, spesielt hvis språket blir en barriere og/eller den kulturelle bakgrunnsforståelses varierer. Tidligere studier har og vist at innvandrere i mindre grad er fornøyde med helsetjenestens tilbud sammenlignet med nordmenn (Lien et al. 2008).
Problemstilling
- Sammenligne om nakke- og ryggpasienter med ulik etnisk bakgrunn (Norsk og ikke-norskfødt?) scorer ulikt på helse- og funksjonsmål.
- Vurdere helsehjelpen som spesialisthelsetjenesten i Norge tilbyr nakke- og ryggpasienter er lik (nasjonalt?) og for pasienter med ulik etnisk bakgrunn og morsmål?
- Vurdere hvordan nakke- og ryggpasienter i spesialisthelsetjenesten med uspesifikke plager opplever bedring etter 6 og 12 måneder, gjennom å måle hvilken endring de har hatt på NRS, ODI, NDI, HSCL-10 og FABQ. Samt undersøke om det er noen forskjell basert på etnisk bakgrunn.
Mål og metode
Norsk nakke- og ryggregister (NNRR) er et nasjonalt kvalitetsregister. Pasientene inkluderes prospektivt fra tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker fra alle fire helseregioner.
NNRR består av en pasient- og en legedel. Pasientdelen fylles ut i forkant av poliklinisk time i spesialisthelsetjenesten, og svarene er tilgjengelige under den polikliniske timen. Pasientdelen kartlegger blant annet smerte med Numeric Rating Scale (NRS), funksjon med Oswestry Disability Index (ODI), Neck Disability Index (NDI), emosjonelt distress med Hopkins Symptom Checklist (HSCL-10) og bevegelsesfrykt med Fear Avoidance Beliefs Questionnaire (FABQ). I tillegg får pasientene tilsendt et oppfølgingsskjema etter 6 og 12 måneder etter den polikliniske timen hvor de spørres om opplevd endring, og de overnevnte spørreskjema tilsvarende før den første poliklinisk time.
Registeret er forankret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og dataansvarlig er UNN HF.
For gjennomføring av dette prosjektet må det søkes tilgang til data fra NNRR. Registeret ble elektronisk fra 2021, og man vil i første omgang søke om tilgang til baselinedata for pasienter som ble inkludert i NNRR i 2021 for å svare på forskningsspørsmål 1 og 2.
For forskningsspørsmål 3 vil man undersøke 6 og 12mnd skjema fra NNRR, og benytte endring i NRS, ODI, NDI, HSCL-10 og FABQ og vurdere dette mot nytte av behandlingen. Man vil også sammenligne hvordan nytten har blitt oppfattet hos nordmenn kontra ikke-etnisk-norske.
Studentens arbeidsoppgaver
I første omgang vil studenten få utlevert datasett som vedkommende i samarbeid med veiledere vil gjennomgå og rense før nødvendige analysene. Senere er det planlagt en innsamling som vil kartlegge pasientenes forventning til helsehjelp og hva slags helsehjelp de mottar. Vi har og tanker om en intervensjon, men dette vil bli planlagt på et senere tidspunkt avhengig av resultater i de første delprosjektene.
Om forskningsmiljøet
Prosjektleder er John Bjørneboe og Sigrid Skatteboe. Bjørneboe tok Forskerlinjen ved UIO og var ferdig i 2010, og disputerte senere i 2014. Skatteboe forsket parallelt med studiet og disputerte i 2018. Bjørneboe har vært medveileder for en fullført doktorgrad og er involvert i flere andre forskningsprosjekter innen belastningsskader og idrettsmedisin.
Leder for avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er professor Cecilie Røe, og avdelingen har tidligere hatt to forskerlinjestudenter som har disputert. Avdelingen er en tverrfaglig klinisk avdeling hvor du man vil komme tett på klinikken og fungere i et tverrfaglig team med mye forskningskompetanse.