Bakgrunn
Nesten 38 millioner mennesker lever med hiv i verden i dag. 1.5 millioner mennesker smittes årlig og nær 700.000 dør av hivrelatert sykdom. Heldigvis er antall nye infeksjoner og antall dødsfall synkende, hovedsakelig grunnet tilgang til antiretroviral behandling.
Hiv infiserer T-hjelpeceller, også kalt CD4-celler. Disse spiller en essensiell rolle i immunforsvaret og hjelper de andre immuncellene med å beskytte oss mot infeksjonssykdommer og kreft. Når personer infiseres med hiv tapes disse CD4-cellene, men vanligvis gjenvinnes antall CD4-celler til tilnærmet normalt nivå etter antiviral behandling.
Ca. 15 % av mennesker som lever med hivinfeksjon oppnår likevel ikke normalt antall CD4-celler, selv på vellykket antiviral behandling der virus ikke lenger kan påvises i blodet. Denne gruppen kalles immunologiske non-respondere (INR) og har økt risiko for sykdommer som slag, kreft og hjerteinfarkt. Til sammenligning har personer med hivinfeksjon og normalt antall CD4-celler, også kalt immunologiske respondere (IR), tilnærmet lik levetid som hiv negative personer.
Vi gjennomførte en studie hvor vi tok blodprøver og tarmbiopsier fra 20 INR, 20 IR og 20 hiv negative friske kontroller. Vår studie viste at INR har tegn på svekket tarmslimhinne og endret sammensetning av spesifikke undergrupper av CD4-celler i slimhinnen i tykktarmen sammenlignet med IR. Tilsvarende forskjeller mellom gruppene ble ikke funnet i tynntarmen. Vi ønsker nå å innkalle disse studiedeltakerne til en 7 års oppfølgingsstudie, for å studere tarmbarrieren og immunsystemet på nytt for å undersøke om forskjellene vi fant kunne forutsi utviklingen i hivinfeksjonen og immuniteten til studiedeltagerne. Dette blir et unikt materiale med langtidsdata på en vel karakterisert gruppe av pasienter.
Problemstilling
Vi ønsker å studere hvordan tegn til skadet tarmbarriere har betydning for videre utvikling av immunsystemet og CD4 tallet:
- Undersøke utviklingen av CD4 tallet siden studiestart
- Undersøke markører for lekk tarmbarriere i blodet og vurdere dette opp mot tidligere og nåværende CD4 tall
- Undersøke virusreservoar i innsamlet materiale og betydningen dette har for immunsystemet
Mål og metode
Det overordnede målet med prosjektet er å få utvidet kunnskap om immunsystemet til INR og betydning av svekket tarmslimhinne for videre utvikling av CD4 tallet og risiko for symptomgivende sykdom.
Metodene som skal benyttes er:
- Innhente data fra kliniske journalsystemer og kalle inn studiedeltakerne
- Fryse serum, plasma og hvite blodceller for videre analyser
- ELISA for å undersøke markører for lekk tarmbarriere. Vi har tilgjengelig utstyr og kompetanse i vår lab
- Virusreservoar i tarmen skal undersøkes med ddPCR. Metoden er etablert og vil utføres hos vår samarbeidspartner, Virologisk forskningsgruppe
- Flowcytometri for undersøkelse av immuncelle-populasjoner
Studentens arbeidsoppgaver
Være med og inkludere pasientene i oppfølgingsstudien (klinisk undersøkelse, blodprøvetaking etc)
- Innhente informasjon om pasientene fra kliniske journalsystemer
- Lære grunnleggende laboratoriearbeid
- Utføre analyser med ELISA under veiledning
- Utføre ddPCR under veiledning
- Studere immuncelle-populasjoner med flowcytometri under veiledning
Vi samarbeider tett med forskningsgrupper som arbeider med immunhistokjemi, sekvensering og proteomikk, med mulighet for å lære disse metodene
Om forskningsmiljøet
Forskergruppen Kroniske infeksjonssykdommer hører til Infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS Ullevål og ledes av professor Anne Ma Dyrhol-Riise. Gruppen arbeider med blant annet hiv, tuberkulose, SARS-CoV2 og sepsis, med mål om å bedre diagnostikk, undersøke prognostiske markører for sykdomsprogresjon og utvikle nye behandlingsstrategier. Gruppen arbeider både med basale studier av immunmekanismer og utfører kliniske studier. Forskergruppen består av leger, bioingeniører, biologer og sykepleiere. Hovedveileder for dette prosjektet er Malin Holm Meyer-Myklestad som er cand.med med forskerlinje, disputerte i 2022, og har tidligere veiledet en medisinstudent til prosjektoppgaven. Hun arbeider for tiden 50 % som lege i spesialisering ved Avdeling for Mikrobiologi og 50 % som postdoktor i forskningsgruppen. Hun har selv tatt sin doktorgrad på dette prosjektet og vil delta aktivt i oppfølgingsstudien. Medveilder Dag Henrik Reikvam er førsteamanuensis, overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling og veileder for tiden to doktorgradskandidater.
Studenten vil være del av et større prosjekt og få tett veiledning, men selv ha ansvar for egne delprosjekter. Det er et mål at studenten skal presentere arbeidet på en internasjonal konferanse etter avsluttet første år. Et langsiktig mål er at forskerlinjeoppgaven skal danne grunnlag for et videre ph.d.-studium.
Vi tilbyr kontorplass i nærheten av poliklinikk og laboratoriet, sammen med andre medlemmer av forskningsgruppen. Forskningsgruppen har faglige møter hver mandag, felles lunsj hver torsdag og et godt sosialt miljø. Forskningen foregår tett opp mot den kliniske delen av infeksjonsmedisinsk avdeling, og vi deltar også i deres internundervisning. En flott mulighet til å bli kjent med forskning som foregår tett opp mot pasientene!
Vi samarbeider nært med Virologisk forskergruppe ved Avdeling for Mikrobiologi, som har god kompetanse innen molekylærbiologiske metoder, molekylær virologi og proteomikk. Deler av laboratoriearbeidet vil kunne utføres i deres laboratoriefasiliteter.
Forskningsgruppen har internasjonale samarbeidspartnere, og det kan bli mulig med et utenlandsopphold om studenten ønsker det.