Lysofosfatidsyre i kronisk sårheling – terapeutisk og diagnostisk potensial

Hvordan kan noen sår gro uten arrdannelse, mens andre sår blir kroniske? Hvilken rolle har blod i sårhelingsprossesen? Bli med å generere kunnskap som kan gi bedre diagnostisering og behandling av kroniske sår!

Bakgrunn

Sårheling er en kompleks prosess som innebærer nedbrytning av vev, cellespredning og celledeling. Kroniske sår oppstår når balansen mellom nedbrytning av vev og regenerering av nytt vev blir forskjøvet mot en mer nedbrytende enn oppbyggende prosess. Kroniske sår i hud er inndelt i tre ulike kategorier: Trykksår, venøse sår og diabetiske sår. Venøse sår oppstår på grunn av nedsatt blodsirkulasjon og dårlig blodtilførsel i fotsåle og legg. Selv om eldre er mest rammet av denne type sår finnes det også flere unge pasientgrupper som er berørt, som for eksempel personer med lammelser. Kroniske sår er meget vanskelige å behandle og behandlingen utgjør store utgifter for helsevesenet i Norge og resten av verden. Så langt har forskere fokusert på å studere tilvekstfaktorer som kan bedre behandling av kroniske sår, men kun en, PDGF, er godkjent for klinisk bruk. Standard behandling i klinikken er kompresjon og salver, men denne behandlingen er ikke tilstrekkelig i alle tilfeller. Tidligere publiserte studier foreslår at det blodbårne fosfolipidet Lysofosfatidsyre (LPA) kan ha en rolle i sårheling av menneskelig hud. En dypere forståelse av hvordan celler og proteiner i kroppen samarbeider under sårhelingsprosessen vil være betydende for utvikling av nye og bedre terapier. I vårt forskningsarbeid ønsker vi å forstå de cellulære og molekylære prosessene som ligger till grunn for naturlig sårheling. I tillegg ønsker vi å forstå hvordan kroniske sår oppstår og hvordan vi kan utnytte denne kunnskapen for å utvikle bedre sårbehandling. 

Vår forskningsgruppe har nylig startet rekruttering av deltakere til en klinisk studie på sårheling av venøse sår, hvor studenten vil få anledning til å delta. Vi ser etter en ambisiøs medisinstudent som er intressert i å oppleve forskning og bidra til utvikling av nye innovative behandlinger. Studenten vil få innsikt i molekylære og cellulære mekanismer knyttet til sårheling, og han/hun vil få anledning til å delta i eksperimentelt arbeid på høyt internasjonalt nivå. Studenten vil også delta i det kliniske arbeidet med innsamling av pasientprøver. 

Problemstilling

  • Er det en forskjell i mengden LPA i blod fra pasienter med venøse sår og friske individer?
  • Kan denne forskjellen forklare hvorfor noen sår er mer vedvarende enn andre og/eller hvordan sår utvikler seg til å bli kroniske?

Mål

Med dette prosjektet ønsker vi å karakterisere den potensielt helbredende effekten av LPA i kronisk sårheling og regenerering av hud. Vi vil også benytte eksperimentelle metoder for å studere cellulære mekanismer som aktiverer og vedlikeholder sårhelingprosessene i huden. Mangel eller unaturlig høyt uttrykk av LPA i sirkulerende blod og sårvæske kan bidra til hemmet sårheling. Hvis LPA-regulerande mekanismer kan identifiseres vil det kunne bidra til bedre og mer spesifikk diagnostikk og behandling av kroniske sår.

Metode

Vekstfaktorer er proteiner i blod som har en rolle i ulike cellulære prosesser. Når et sår oppstår, produseres disse proteinene av celler i huden og immunforsvaret og aktiverer sårhelingsprosessen. Mange av disse blodkomponentene er permanent tilstede i blodet og kan virke direkte på cellene i et sår like etter at det har oppstått. Det er alikevel mye man ikke vet om hvilken rolle direkte kontakt mellom sår og blod spiller i en sårhelingsprosess. I dette prosjektet vil vi sammenligne uttrykk av LPA i blod fra friske individer og pasienter med venøse sår. Mengden LPA i sårvæske fra kroniske sår vil også bli analysert. Å påvise potensielle forskjeller i mengden LPA i blod og sårvæske vil være av signifikant betydning for utvikling av nye terapier. Vi vil også studere hvordan LPA påvirker hudens celler til å bevege seg sammen i en felles retning, såkalt kollektiv migrering. Denne delen av studien vil basere seg på eksperimentelle metoder og resultater som vår forskningsgruppe nylig publiserte i Nature Communications, i tillegg til upubliserte data.
Målet for forskningen er å kartlegge betydningen av LPA i sårheling, og bruke våre resultater til å utvikle nye diagnostiske og terapeutiske verktøy.

Studentens arbeidsoppgaver

  • Du vil få erfaring med å planlegge, utføre og publisere eksperimentelt arbeid.
  • Du vil jobbe selvstendig med en spesifikk og spennende problemstilling.
  • Du vil få opplæring i laboratoriearbeid; cellebiologi, avansert mikroskopi, proteomikk, databasert analyseprogram.
  • Du vil introduseres for statistiske analysemetoder.
  • Du vil få innføring i regler og rutiner innenfor klinisk forskning.
  • Du vil delta i innsamling av pasientprøver.
  • Du vil delta på forskningsmøter, seminar og faglige diskusjoner.
  • Du kan begynne ditt prosjekt høsten 2022.

Milepæler første året (100% forskningsarbeid):

Du vil få grunnleggende opplæring i laboratoriearbeid innen cellebiologi og avansert mikroskopi. Du vil få en sentral rolle i innsamling av sårvæske fra kroniske sår. I tillegg vil du få opplæring i databasert analyseprogram og statistiske analysemetoder. Første året vil du bruke innsamlet biologisk materiale (blod og sårvæske) til å måle mengden LPA i prøver fra pasienter og friske individer. Videre vil du studere hvordan disse prøvene påvirker hudcellenes kapasitet til å migrere og stimulere sårheling. Første året avsluttes med midtveisevaluering.

Milepæler andre og tredje året (50% forskningsarbeid):

Avhengig av progresjonen det første året, vil andre og tredje året brukes til å analysere og sammenfatte resultat, som publiseres i et vitenskapelig tidsskrift. Vi vil oppfordre til at nok data genereres til minst en og fortrinnsvis to vitenskapelige artikler som vil kunne inngå i et fremtidig doktorgradsarbeid.

Videre kan innsamlet data brukes til å studere andre faktorer som er relatert til redusert sårtilheling så som alder, kjønn, blodtrykk, sårstørrelse og infeksjoner, og vi oppmuntrer til at du er involvert i utformingen av studien.

Om forskningsmiljøet

Prosjektet er et samarbeid mellom avd. for Mikrobiologi (MIK; dr. Emma Lång og professor Hilde Loge Nilsen), avd. for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer (RHI; MD Tone Kristin Bergersen) og avd. for Ortopedi (ORT; fagsykepleier Cecilie Bye Erstad & professor Lars Nordsletten) ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus, OUS. Lång er utdannet molekylærbiolog og vil være prosjektleder og hovedveileder. Overlege Tone Kristin Bergersen er utdannet dermatolog. Bergersen vil bidra med faglig kompetanse innen kronisk sårheling og rekruttere pasienter til studien. Nilsen vil være medveileder og bidra med faglig kompetanse innen cellebiologi og vitenskapelige diskusjoner. Fagsykepleier Erstad (ORT) vil rekuttere friske individer til studien. Professor Nordsletten vil bidra med faglig kompetanse og nødvendige ressurser.
Veilederne har erfaring med å veilede studenter og er kjent med forskerlinjens struktur og framgangsmåte. I hovedsak vil det eksperimentelle arbeidet utføres på MIK, hvor blodprøver og sårvæske lagres i en spesifikk forskningsbiobank. Innsamling av pasientprøver vil skje på RHI og Villa Derma. Mikroskopering vil finne sted ved kjernefasiliteten for avansert lysmikroskopi (ALM), MIK. Vi har lang erfaring innen avansert mikroskopi og cellearbeid. Vi tilbyr en mulighet til å oppleve klinisk forskning i et sosialt arbeidsmiljø med bred faglig kompetanse. 
Vi tilbyr alle intresserte til et uforpliktende møte og omvisning i vårt forskningsmiljø. 


Er du interessert i å prøve noe nytt og er en person som liker nye utfordringer, ta kontakt!

Kontakt

Emma Lång

Emneord: Laboratorieprosjekt, Klinisk prosjekt, Blod og immunologi, Celler og molekyler, Forebygging og mestring, Forskningsmetoder og ‑etikk, Hud
Publisert 31. jan. 2022 16:53 - Sist endret 8. feb. 2022 09:51