Bakgrunn
I livets siste fase, vil mange av oss miste evnen til å uttrykke oss som normalt på grunn av varierende grad av delirium eller bli tilsynelatende helt bevisstløse (Watt et al. 2019; Nolan and DeAngelis 2016). Om lag halvparten av døende pasienter rapporterer om ubehag når de fremdeles kan kommunisere (Bruera et al. 2003), men det er svært vanskelig å vite om dette ubehaget vedvarer når pasientene ikke lenger er kontaktbare. Moderne metoder for å studere og indikere bevissthet har riktignok vist at det er vanligere enn man skulle tro at ikke-kommuniserende pasienter har opplevelser (Sanders et al. 2012). For eksempel er så mye som 20-40% av pasienter i vegetativ tilstand trolig ved bevissthet selv om de ofte antas å være bevisstløse (Owen et al. 2006).
Så hvordan bør vi forholde oss til pasienter som ligger for døden og har mistet evnen til å kommunisere? Det er uklart hvorvidt de fremdeles er ved bevissthet, hva de eventuelt opplever, og hvordan behandlingsregimet de gjennomgår påvirker deres bevissthetstilstand.
Vi fikk nylig innvilget støtte fra Norges forskningsråd (NFR) for å forske på spørsmål relatert til denne problematikken. Vi er et flerdisiplinært team bestående av leger, etikere, elektrofysiologer, psykologer, og fysikere, som skal samarbeide om å utvikle gode metoder for å vurdere når døende pasienter uten evne til å kommunisere fremdeles er ved bevissthet. Prosjektet inneholder både kvantitative og kvalitative studier, tekniske og kliniske oppgaver, og både teoretiske og praktiske problemstillinger.
Problemstillinger
Prosjektet har mange aspekter, og vi ønsker at forskerlinjestudenten skal være med på å presisere problemstillingen de skal jobbe med. Her er noen eksempler på forskningsspørsmål som vil være aktuelle:
- Hvor ofte viser døende pasienter uten evne til å kommunisere tegn til vedvarende bevissthet?
- Hvordan oppleves bruken av moderne teknologi for å detektere bevissthetstilstand av pasienter, pårørende og pleiere?
- Hvilke signaturer i objektivt målbare fysiologiske signaler kan best indikere bevissthet hos ikke-kommuniserende pasienter?
- Hvordan kan vi omsette kunnskapen om elektrofysiologiske markører for bevissthet til klinisk anvendbar teknologi for bruk i palliativ behandling?
- Hvordan bør, og vil, positive indikatorer på bevissthet (basert på objektive markører) endre den palliativ behandlingen av ikke-kommuniserende pasienter i praksis?
- Hva er forholdet mellom målt hjerneaktivitet og bevissthet (elektrofysiologisk og/eller filosofisk)? Hvordan validere forholdet og hvordan skille mellom deteksjon og definisjon av bevissthet?
- Hvor god må nøyaktigheten til EEG-detektert bevissthet være for at vi skal handle på bakgrunn av resultatet – og hva er riktig handling (etikk)?
Mål og metode
Konkrete mål og metoder som vil benyttes i prosjektet vil være avhengig av hvilket forskningsspørsmål studenten lar seg inspirere av. I prosjektet vårt bruker vi blant annet elektroencephalografi (EEG) og standard kliniske apparater for å monitorere pasienter, kvalitative metoder (som «participant observation» og intervjuer) for å undersøke hvordan metodene oppleves og brukes i praksis, avanserte matematiske metoder for å analysere data og finne signaturer for bevissthet. Vi kommer til å gjøre kontrollforsøk i friske frivillige forsøkspersoner, longitudinelle forsøk med pasienter, pårørende, og palliative behandlingsteam, og systematiske litteraturstudier. Det er opp til studenten selv å velge hvilke aspekter de ønsker å lære om, få erfaring med, og forske på.
Studentens arbeidsoppgaver
De konkrete oppgavene som vil tilfalle studenten avhenger av forskningsspørsmålet de ønsker å forfølge. Men uavhengig av problemstillingen som velges forventes det at studenten bidrar til en eller flere av følgende oppgaver:
- Designe og gjennomføre kontrollerte forsøk for å teste lovende markører på bevissthet.
- Kontakte og kommunisere med pasienter, pårørende og helsepersonell involvert i studiene.
- Generere, analysere og tolke resultater fra forskningsprosjektet.
- Analysere filosofisk og vurdere etisk forholdet mellom bevissthet og hjerneaktivitet.
- Produsere og presentere resultater fra forskningen på 1-2 (inter)nasjonale kongresser.
- Skrive og publisere 1-2 artikler i samarbeid med veiledere.
Vi anser det som svært sannsynlig at kunnskap og ferdigheter som studenten tilegner seg i dette prosjektet kan komme til nytte i en fremtidig legejobb eller som begynnelsen på en forskerkarriere.
Om forskningsmiljøet
Forskningsmiljøet er organisert rundt et prosjekt som nylig fikk støtte som “banebrytende forskning” av Norges Forskningsråd. Prosjektet ledes av Bjørn Erik Juel som har lang erfaring med forskning på bevissthet generelt, og bruk av hjernemålingsteknologier for å etablere objektive markører på bevissthetstilstander spesielt. Prosjektet er bygget på et tverrfaglig samarbeid mellom Universitetet i Oslo (med bl.a. professor Bjørn Hofmann), Kongsberg sykehus (med bl.a. dr Gernot Ernst, Phd), Universitetet i Bergen (med bl.a.professor Bettina Husebø, PhD), og University of Essex (med bl.a. professor Sebastian Halder).