Bakgrunn
Behandlingsalternativene for pasienter med tilbakevendende gynekologisk kreft er begrenset. Immunterapi er en behandlingsform for flere krefttyper fordi det hjelper immunsystemet til å bekjempe kreftceller. Den er nylig også innført for utvalgte pasientgrupper med gynekologisk kreft. Siden den nylig blir tatt i bruk, er det en unik mulighet for å samle inn kliniske data sammen med prospektiv biobanking. Real-world datainnsamling er en unik mulighet til å forstå hvordan effekten av disse nye medikamentene er når de innføres i klinisk praksis og om den kan sammenlignes med fase 3 studier. Disse studiene ekskluderer ikke de som kanskje ikke kvalifiserer for kliniske studier på grunn av faktorer som dårligere funksjonsstatus og andre sykdommer, og utfallet anses derfor som mer generaliserbar for den generelle befolkningen. E prospektiv biobank med prospektiv innsamling representerer en unik translasjonsforskningsmulighet for å forbedre prediksjon av behandlingsrespons og for å forstå resistensmekanismer. Disse kan være tumoragnostiske og generaliserbare på tvers av forskjellige krefttyper.
Problemstilling
Når nye metoder tas i bruk så vil man behandle pasienter som er i mindre grad selektert en de som er behandlet i kliniske studier. De har ofte flere andre sykdommer og har også ofte en annen funksjonsstatus. Real-world data studier ser på effekten av behandlingen når den brukes i en mindre selektert populasjon for å se om effekten fra kliniske studier lar seg reprodusere. Med nye metoder følger også ofte nye bivirkinger som må overvåkes nøye. Deres håndtering må læres og real-world data studier vil kunne gi viktig informasjon om hvordan bivirkingene og deres håndtering er når behandlingsformene brukes utenom studier. Det er vist at kvinner har en høyere risiko for immunterapi relaterte bivirkninger og overvåkning av kvinner i behandling er derfor særdeles viktig. Til tross for lovende behandlingsresultater for flere ulike typer gyn-kreftformer, oppnår bare en liten populasjon av pasienter en varig respons og flertallet responderer fortsatt ikke på immunterapi. Derfor er det et behov for å identifisere biomarkører for å forutsi respons på immunterapi. Til dags dato er de mest prediktive biomarkørene i gynekologiske kreftformer MMR-status, tumormutasjonsbyrde (TMB) og PD-L1, Det er f.eks godt etablert at tumores med defekt i MMR genene tumorer har en økt følsomhet for immunsjekkpunkthemmere, og høy TMB korrelerer med immunterapirespons i flere krefttyper. Selv i kombinasjon forblir imidlertid disse biomarkørene ineffektive når det gjelder å forutsi behandlingsrespons for en større andel av den berørte befolkningen.
Mål og metode
NEON er en nasjonalt prospektiv observasjonssstudie hvor pasienter med gynekologisk kreft som behandles med nye metoder som immunterapi skal inkluderes. Det skal samles inn kliniske data i en elektronisk database samt biologiske prøver (vev og blodprøver) fra gynkreft-pasienter behandlet med immunterapi og/eller immunterapikombinasjoner eller annen målrettet behandling.
Dette er en prospektiv kohortstudie der målene er:
- Å studere det kliniske resultatet av gynekologiske kreftpasienter behandlet med immunterapi og annen målrettet behandling.
Undermålene er:
- Å studere progresjonsfri overlevelse
- Å studere responsrate
- Å studere tid til neste behandling
- Å studere total overlevelse
- Å studere forekomsten og håndtering av bivirkninger
Å sette opp en omfattende biobank for å tillate samarbeidende translasjonsprosjekter å analysere molekylære egenskaper assosiert med klinisk utfall.
Undermålene er:
- Å studere tumormikromiljøet og faktorer assosiert respons/resistens
- Å studere nye biomarkører for overvåking av respons på behandling
Detaljer om pasienten vil bli innhentet (dvs. alder, dato for primærdiagnose, histologi, stadium), data om respons og overlevelse samt toksisitet og pasientrapporterte utfall. Det vil bli utviklet et elektronisk rapportskjema for innsamling av kliniske data. Responsdata samt data om progresjonsfri overlevelse, totaloverlevelse og tid til neste behandling vil bli beregnet. Bivirkninger i henhold til CTCAE (Common Terminology Criteria for Adverse Events) vil bli samlet inn og analysert. Immunrelaterte bivirkninger vil også bli fanget opp. Doseavbrudd samt andel pasienter som avslutter immunterapi pga. bivirkninger vil bli vurdert.
Videre vil det også bli etablert en prospektiv biobankplattform med potensial for immunfenotyping og analyse av ctDNA. Serum, plasma, fullt blod samt en prøve til analyse av perifere mononukleære celler vil bli etablert. Prøvene tas både ved behandlingsstart, underveis i behandlingen og ved forverring av sykdom/behandlingens slutt.
Studentens arbeidsoppgaver
Studenten kommer til å være involvert i:
- Bygge opp den kliniske databasen
- Identifisere pasienter til studien, bidrar til rekruttering av pasienter
- Plotting av data i den kliniske databasen
- Være med på å sørge for en god biobankstruktur, kvalitetssikring
- Videre oppgaver tilpasses ut fra studentens interesser, da studenten vil samarbeide med leger og forskere. Aktuelle oppgaver vil i første omgang være: Dataanalyser av de kliniske variabler med statistiske programvarer. Etter hvert vil det også være mulig å delta i planlegging og utarbeidelse av de en protokoll for analyse av de biologiske prøvene.
Om forskningsmiljøet
Prosjektet ledes av PI (A/Prof.) og overlege Kristina Lindemann som er leder for Nasjonal kompetansetjeneste for Gynekologisk kreft på Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus. Hun jobber også som overlege på avd. for gynekologisk kreft og som førsteamanuensis på Universitetet i Oslo. Hun har bred veilederkompetanse på både master-, student- og ph.d- nivå. Hun leder forskningsgruppen for gynekologisk kreft med for tiden fire ph.d.-kandidater og et svært aktivt forskningsmiljø som blant annet omfatter klinisk utprøvningsstudier med også annen klinisk forskning i et stort internasjonalt nettverk. Dette prosjektet har et bredt nasjonalt samarbeid med samarbeid med Institutt for Kreftforskning (Prof. T. Sørlie / OUH, EM. Inderberg / OUH, H/Lyng / OUH) forsker på Haukeland universitetssykehus (Prof. C/Krakstad / Prof. L. Bjørge) men også klinikkere i alle helseforetak (Dr. Bischof / HSØ, Prof. I. Vistad / HS, G.Aune / HM, AG.Bentzen / HN, E. Berge Nilsen / HV). Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med den prospektive kreftbiobanken på Oslo Universitetssykehus (H. Bertheussen/OUH Biobank).