Bakgrunn
Immunterapi har de siste 10 årene gitt et gjennombrudd i behandling av mange kreftformer. Medikamentelle antistoffer, som tar bort bremser i immunsystemet, gir nå langtidsoverlevelse for pasienter som tidligere hadde svært dårlig prognose. En annen ny oppdagelse er at noen typer cellegift dreper kreftceller på en måte som utløser immunrespons. Dermed får pasientene en persontilpasset immunrespons, rettet mot det individuelle repertoaret av antigener i hver svulst. Vår hypotese er at denne responsen kan forsterkes ved å benytte medikamenter som blokkerer bremser i immunsystemet.
Vi er nå i ferd med å sluttføre to store kliniske studier, ALICE og ICON, hvor vi undersøker en ny behandling, bestående av immunterapi kombinert med immunstimulerende cellegift. Pasientene blir tilfeldig inndelt i to behandlingsgrupper: 40 % får cellegift alene, mens 60 % i tillegg får immunterapi. I ALICE gies atezolizumab (aPD-L1). I ICON gies nivolumab (aPD-1) og ipilimumab (aCTLA-4). Begge studier er for pasienter med brystkreft med spredning. Pasientene har da inkurabel sykdom, og det er et stort behov for bedre behandling. Studiene ledes fra vår gruppe ved Utprøvningsenheten (Radiumhospitalet), og behandlingen gis ved 9 kreftsentre i Norge, Danmark og Belgia.
Vi har gjennom flere år fulgt pasientene med kliniske og radiologiske kontroller. I tillegg har vi samlet inn et omfattende biobankmateriale fra pasientene, blant annet vevsprøver, immunceller fra perifert blod, plasma, serum, feces og urinprøver. Videre har vi etablert laboratoriemetoder som gir mulighet for et avansert utvalg av analyser. En slik kombinert tilgang til pasientopplysninger, biobankmateriale og avanserte laboratoriemetoder gir en unik mulighet til å finne markører for å forutsi hvem som har nytte av behandlingen, og hvem som kun får bivirkninger.
Problemstilling
Immunterapi mot kreft gir langtidsoverlevelse for noen pasienter, mens andre ikke har noen effekt. Vi vil i dette forskerlinjeprosjektet undersøke hvordan pasientens immunceller påvirkes av kreftbehandling, og om deres individuelle immunsignatur kan brukes til å forutsi klinisk effekt.
Mål og metode
Prosjektet har 2 delmål:
- Undersøke om pasientenes immunapparat aktiveres av immunogen cellegift alene, eller i kombinasjon med immunterapi
- Undersøke om pasientenes immunsignatur kan brukes til å forutsi effekt av cellegift +/- immunterapi
Metode
- Høyoppløselig profilering av immunceller med flowcytometri og CyTOF (40 samtidige markører)
- Dataanalyse med bioinformatiske algoritmer egnet for å identifisere individuelle signaturer, basert på data fra flowcytometri og CyTOF
- Sammenholde immunsignaturer før, under og etter behandling med immunogen cellegift +/- immunterapi
- Sammenholde pasientens kliniske respons, bivirkninger og livskvalitet med deres individuelle immunsignaturer
Studentens arbeidsoppgaver
Dette vil tilpasses ut fra studentens interesser, da studenten vil samarbeide med forskere, leger og ingeniører. Aktuelle oppgaver kan være: Laboratorieassays (flowcytometry, CyTOF, cellulære immunsassays), dataanalyse med bioinformatiske algoritmer for å identifisere individuelle signaturer, analyse av kliniske data, statistiske analyser
Om forskningsmiljøet
Vårt miljø har nettopp fått tildelt status som «Nasjonalt forskningssenter for klinisk behandlingsforskning» og har et omfattende internasjonalt samarbeid, blant annet som partner i fleer pågående EU-finansierte prosjekter. ALICE og ICON-studiene gjennomføres av Utprøvningsenheten ved OUS Radiumhospitalet. Dette er Norges største enhet for utprøving av nye medikamenter, såkalte «first-in-man» studier. Hos oss jobber leger, sykepleiere, forskere og andre yrkesgrupper sammen for å utvikle bedre kreftbehandling. Vi har et tett samarbeid med forskningsgrupper ved Seksjon for kreftimmunologi, Institutt for kreftforskning, som også er lokalisert ved Radiumhospitalet. Det gir oss et sterkt miljø for translasjonsforskning, med kombinert kompetanse i utprøvende kreftbehandling, immunologi og laboratorieteknikker og datanalyse.
ALICE- og ICON prosjektene ledes av overlege Jon Amund Kyte, som er leder for Seksjon for eksperimentell kreftbehandling (inkludert Utprøvingsenheten) og Forskningsgruppeleder ved Seksjon for kreftimmunologi. Studenten vil arbeide ved Utprøvningsenheten, samt i Kytes forskningsgruppe ved Seksjon for kreftimmunologi. Kyte har vært hovedveileder for en forskerlinjestudent, og er/har vært hovedveileder for fem ph.d.-stipendiater. Overlege Bjørn Naume er professor ved UiO og vil være universitetstilknyttet medveileder. Kytes forskningsgruppe har kombinert immunologi- og klinisk ekspertise. Gruppen har leder + 12 ansatte (3 forskere, 3 postdoktorer, 2 MD ph.d.-stipendiater og 4 ingeniører). Sentrale samarbeidspartnere i forhold til ALICE- og ICON-studiene: Bjørn Naume (brystkreftonkologi), Hege Russnes (patologi), Vessela Kristensen (kreftgenetikk), Janne Lehtio (proteomikk), Sine Hadrup (T celle studier).