Bakgrunn
Norge har høy insidens av brudd sammenlignet med andre deler av verden. Sosioøkonomisk status (SES) påvirker både livsstil og helseatferd, og personer med høy SES har høyere forventet levealder enn dem med lav SES. En stor metaanalyse av 61 internasjonale studier fant at lav SES var assosiert med 27% økt risiko for osteoporotiske brudd, og de fant også at lav BMI og usunn livsstil kunne forklare en stor del av forskjellen i risiko etter SES.
Lav bentetthet er en viktig risikofaktor for brudd og er positivt assosiert med kroppsmasseindeks (KMI). KMI er høyest blant de med lavest utdanning (fhi.no). Vi vet ikke om det er forskjeller i bentetthet og brudd etter utdanningsnivå eller hvilken rolle KMI eventuelt spiller for disse sammenhengene.
Problemstilling og mål
Vi ønsker å undersøke om det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, bentetthet og insidensen av brudd i Norge.
I prosjektet ønsker vi å besvare disse spørsmålene:
- Er det forskjeller i gjennomsnittlig bentetthet etter utdanning?
- Hvilken rolle spiller KMI for sammenhengen mellom utdanning og bentetthet?
- Har utdanning betydning for bruddrisiko (underarmsbrudd og hoftebrudd)?
Metode
I forbindelse med store folkehelseundersøkeler i Tromsø, Nord-Trøndelag, Hordaland og Oslo er det på noen av stedene målt beintetthet med DXA i hofte (n=10,504) og SXA i underarm (n=7333). Vi har også informasjon om kjønn, alder, utdanning, BMI (indikator for SES).
Data om alle hoftebrudd som er behandlet på norske sykehus i perioden 1994 til 2013 er samlet som del av Norske Epidemiologiske Osteoporosestudier og databasen kalles NORhip. Dataene er kvalitetssikret og klare til bruk. I perioden 2008-2019 har vi også landsdekkende data om alle typer brudd i et annet prosjekt (NoFRACT), og disse dataene er også koblet med SSB og er klare til bruk.
Studentens arbeidsoppgaver
- Ta nødvendige kurs i statistikk og epidemiologi.
- Sammenligne bentetthet etter utdanning i tverrsnittstudie (første artikkel)
- Beregne og sammenligne insidensrater etter utdanning ved hjelp av statistikkprogram
Kunnskap om epidemiologi som studenten vil tilegne seg i dette prosjektet kan komme til nytte i en fremtidig legejobb, og vil også være nyttig hvis man ønsker en forskerkarriere.
Om forskningsmiljøet
Tone K. Omsland (professor) og Cecilie Dahl (forsker) holder til ved Institutt for helse og samfunn. Studenten vil bli del av et stort og aktivt forskningsmiljø med ca 15 andre forskere som jobber med forskjellige temaer innenfor samfunnsmedisin. Omsland har tidligere veiledet forskerlinjestudent Siri Solbakken frem til doktorgrad. Solbakken er nå postdoktor ved Folkehelseinstituttet og vil også delta i dette prosjektet.
Omsland og Dahl er også en del av NoFRACT, et samarbeid mellom flere sykehus som har som mål å forebygge flere brudd hos eldre innlagt for hoftebrudd, og Norske Epidemiologiske Osteoporosestudier; NOREPOS som er et nasjonalt samarbeid mellom fire store osteoporosestudier i Norge. Det arrangeres et årlig seminar hvor alle som arbeider med epidemiologi og osteoporose i Norge blir invitert. Vi har også samarbeid med Folkehelseinstituttet og det arrangeres månedlige osteoporoseforum for osteoporoseforskere i Oslo-området. Det er ønskelig at studenten deltar aktivt på disse møtene samt på relevante møter og kurs ved Institutt for helse og samfunn.