Sykefravær og arbeidstrivsel blant norske leger: en 25-års spørreskjemaundersøkelse (NORDOC)

Bakgrunn

Økende problem? Leger opplever høyt nivå av jobbstress og utbrenthet – men sammenhengen mellom dette og sykefravær er lite undersøkt. Leger kan oppleve mindre autonomi, mindre tid til pasienter og økt arbeidsstress på grunn av reformer i helsevesenet. Det er viktig å vite om spesielle arbeidsfaktorer er relatert til økt sykefravær, også når det kontrolleres for individuelle faktorer og annen årsak til sykefravær. Vi trenger også studier på hva som øker arbeidstrivsel og hjelper dem tilbake i arbeid, noe som også gir samfunnsøkonomisk gevinst. Det er gjort mange studier på medisinstudenter og unge leger, langt færre på leger senere i karrieren.

NORDOC-allerede innsamlede data. To unike kohorter av over 1000 norske leger (NORDOC) er fulgt fra studietiden på 1990-tallet og til en 25 -års oppfølging i 2019. Vi har data på arbeidsforhold, psykisk og somatisk helse i svært omfattende spørreskjema (ca. 30 sider). Dataene ligger ferdig til undersøkelse ved prosjektstart. Hvis utvidelse av forskerlinjeprosjektet kan vi koble til register for sykefraværsdata og øke påliteligheten dataene. Det unike prospektive designet gjør at vi kan si mer om mulig årsaksforhold enn en tverrsnittstudie.

I) Arbeidsrelaterte faktorer og sykefravær. Tidligere studier har vist at store krav i arbeidet uten å ha tilstrekkelig kontroll (eller autonomi) over arbeidet er uheldig for arbeidstakeres helse. Senere reformer i helsevesenet har ført til økende produksjonskrav, og dette kan føre til uhelse og økt sykefravær. NORDOC data viser en reduksjon av generelt arbeidsstress over tid i karrieren, mens jobb-hjem stress (tidsklemma) øker de første årene. Vi vet også at jobb-hjem stress har sammenheng med utbrenthet blant de norske legene, men vi vet ikke om dette stresset fører til økt sykefravær. Generelt har sykefravær blant kvinner økt i Norge, men vi vet ikke om dette også rammer den økende andelen av kvinnelige leger i landet vårt (passerte 50 % i 2018). Vi har preliminære funn som viser at voldstrusler og handlinger fra pasienter predikerer langtids sykefravær. Det kan også tenkes at vaktarbeid, søvndeprivasjon og mangel på kollegastøtte og sosial støtte utenfor jobbe er sykdomsfremkallende over tid.  Prosjektet vil kunne identifisere hvilke faktorer i arbeidet som fører til sykefravær – også når en kontrollere for andre faktorer.

Andre faktorer, psykiske problemer, muskel-skjelett-lidelser og sykefravær: Psykiske problemer som angst og depresjon er – i tillegg til muskel-skjelett-lidelser – de vanligste årsakene til sykefravær i de fleste i-land. Vi vil derfor justere for dette i studien vår.  Få epidemiologiske undersøkelser har med personlighetsmål, men vi har funnet at et spesielt trekk – realitetssvakhet – er en viktig risikofaktor for alvorlige depressive symptomer og manglende hjelpsøking blant legene. Vi mistenker at realitetssvakhet har sammenheng med sykefravær blant legene. Dette trekket er funnet å være en uavhengig prediktor for muskel-skjelettsmerter i NORDOC. Både psykiske problemer og muskelskjellettlidelser kan være mellomliggende (medierende) variabler når en ser på sammenhengen mellom arbeid og mental helse.

Hva kan (II) hjelpe legene tilbake i arbeid og (III) øke deres arbeidstrivsel? «Return to work» er et eget forskningsfelt der det allerede foreligger en del kunnskap. Generelt i befolkningen gir lengere sykmelding økt risikoen for ikke å komme tilbake i arbeid, men utbrente leger ved Villa Sana trengte langvarig sykemelding for å komme tilbake i arbeid. Individuelle faktorer som gunstig personlighet, aktiv mestring og sosial og kollegial støtte vil kunne øke arbeidstrivsel. Men vi mangler studier på hva som er viktige individuelle og arbeidsmessige årsaksfaktorer i et langtidsperspektiv. Slike funn er etterspurt i landet vårt, da vi har et svært høyt sykefravær sammenliknet med andre. Representative NORDOC data over 25 år forventes å kunne besvare noe av dette.

Problemstillinger

En av disse tre er aktuelle for forskerlinje-prosjektet, som eventuelt kan utvides til ph.d.

• I. Hvilke arbeidsrelaterte faktorer predikerer sykefravær blant norske leger fra studiet og over 25 år av karrieren, selv når en kontrollerer for andre årsaker til sykefravær?
• II. Hvilke individuelle og arbeidsmessige faktorer hjelper legene tilbake til arbeid etter en sykefraværsperiode?
• III. Vil individuelle faktorer allerede i studiet predikere høy senere arbeidstrivsel og lavt sykefravær (f.eks. personlighet og mestring)?

Mål

Prosjektets hovedmål er å bringe kunnskap som kan hjelpe legene til å holde seg friske i arbeidet sitt lengst mulig.

Metode

Longitudinell spørreundersøkelse av to kohorter med til sammen N=1052 norske leger (NORDOC) fulgt over 20 år fra studietiden (1993/94) opp til 2019 i 7 bølger. Relativt høy svarprosent (53-90 %), ved 25-års oppfølging i 2019 svarte 57% (547/966). Utfallsvariabler er Selv-rapportert sykefravær (register-basert er mulig ved utvidelse av prosjektet) og Job Satisfaction Scale (Warr et al). Det er innhentet samtykke fra deltakerne og REK godkjenning av kobling til FD-Trygd (N=527 har gitt samtykke). Foreløpige data viser at 10 % av legene har vært langtidssykemeldt (15-30 dager eller mer) siste året. Organisatoriske forklaringsvariabler er psykososiale faktorer (krav/kontroll), om de berørt av helsereformer, arbeidsstress-faktorer og mulige legespesifikke faktorer som vaktarbeid, tidspress og opplevelse av pasientansvar. Det kontrolleres for individuelle prediktorer som alder, kjønn, personlighet, mestring og sosial støtte - og legenes psykiske og fysiske helse. Dataene vil undersøkes bl.a. med mixed-method repeated measures statistikk.

Milepæler

• Første halvår: analyse av allerede innsamlede data i 7 bølger fra 1993 til 2019 – forberedelse og påbegynnelse av første artikkel
• Andre halvår: skriving av første artikkel
• Fra andre året: Det er fult mulig å utvide prosjektet til flere artikler og full ph.d., men dette avhenger av studentens ønske og kapasitet

Studentens arbeidsoppgaver

• Delta i fast ukentlig veiledning hos hovedveileder (tilgjengelighet nærmest daglig)
• PhD Javed Mahmood kjenner NORDOC datafilen godt og vil være behjelpelig med dataanalyser
• Lære seg statistikk – og utvikling av spørreskjema (eget PhD seminar ved Avdelingen)
• Delta i bearbeiding og analyse av allerede innsamlede data fra NORDOC
• Førsteforfatterskap av 1-2 vitenskapelige artikler i løpet av forskerlinje-perioden, prosjektet kan lett utvides til ph.d.
• Delta i Avdelingen faglig og sosialt sammen med yngre og eldre forskere

Om forskningsmiljøet

• Avdeling for atferdsmedisin er en liten avdeling, men med stor forskningsaktivitet (ca 3 ph.d.’er per år). Vi ligger an til å få tre-fire nye stipendiater og en postdoktor - i tillegg til eventuelt deg som forskerlinjestudent!
• Hovedveileder professor Reidar Tyssen har tidligere veiledet to forskerlinjestudenter (en til full doktorgrad) og flere ph.d.-kandidater. Han har dessuten pågående og mange års erfaring i veiledning av student- og masteroppgaver, og fire av disse har resultert i trykte vitenskapelige artikler, den aller siste i høst (Ruud et al BMJ Open 2020). To studentartikler er nylig innsendt og en er nylig re-submitted.
• Avdelingen har nå fem forskergrupper og lang tradisjon for aktiv forskningsveiledning på tvers av gruppene (Hør gjerne med noen som har vært hos oss). Faglige møter annenhver tirsdag der både junior- og seniorforskere er aktive deltakere (nå på Zoom). Felles arbeidslunsj daglig kl.12-13 (ex-Corona!)
• NORDOC prosjektet har så langt ført til ca. 50 vitenskapelige publikasjoner og 9 fullførte doktorgrader. Forskerlinjestudenten blir en del av Profesjonsforskningsgruppen som ledes av professor Reidar Tyssen.
• Hovedveileder har hatt publikasjoner sammen med forskere i Australia, Canada, Island og Tyskland – og dessuten nettverks- og prosjektsamarbeid med forskere i Sverige, England, USA, India, Nederland, Irland, Romania og Hellas.