1 Formål og oppbygning
Kvalitetssystemet for forskerutdanningen ved Det medisinske fakultetet bygger på UiOs systembeskrivelse vedtatt av Universitetsstyret desember 2020. Fakultetets rutine- og funksjonsbeskrivelser for forskerutdanningen operasjonaliserer kravene i UiOs systembeskrivelse. Den kommer i tillegg til rutinebeskrivelsen for utdanningsvirksomhet ved fakultetet.
Kvalitetssystemet for forskerutdanningen, som omfatter 1) forskerlinje 2) ph.d.- utdanning og 3) postdoktorprogram, skal bidra til a) høy kvalitet på fakultetets forskerutdanninger, b) til et godt lærings- og arbeidsmiljø og c) til at samfunnet kan ha tillit til kompetansen som erverves gjennom utdanningene og programmene. Kvalitetssystemet skal bygge opp under fakultetets unike muligheter for å koble utdanning og forskning, det skal utnytte fakultetets faglige bredde og det skal bidra til å ta kunnskap i bruk i samfunnet.
Utfyllende informasjon om programmene finnes på nettsidene:
1.1 Mål for forskerutdanningsprogrammene
Inntakskvalitet
Forskerutdanningsprogrammene skal ha systemer for å sikre rekruttering av meget godt kvalifiserte studenter/kandidater/postdoktorer til programmene
Prosesskvalitet
Forskerutdanningsprogrammene skal tilby veiledning og undervisning av høy kvalitet og et stimulerende og kreativt læringsmiljø
Resultatkvalitet
Forskerutdanningen skal utdanne akademikere som er meget gode innenfor forsknings-, utdannings-, innovasjons-, og formidlingsarbeid og som er etterspurt til stillinger innenfor forsknings-, utdannings-, innovasjons- og utviklingsvirksomhet eller som krever slik kompetanse
1.2 Forventet læringsutbytte
Forventningene til læringsutbytte må sees i sammenheng med de enkelte programmene (forskerlinje, ph.d., postdoktor).
For ph.d. er læringsutbyttene beskrevet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og i fakultetets utfyllende beskrivelse. Læringsutbyttene for forskerlinjen er satt tilsvarende kravene til master i kvalifikasjonsrammeverket.
For postdoktor er læringsutbyttene gitt i standardene for karrierestøttende tiltak i UiOs karrierepolitiske tiltaksplan.
Spesielt for forskerutdanningsprogrammene ved Det medisinske fakultet er vektleggingen av relevans for medisinsk og helsefaglig forskning, kjennskap til Helseforskningsloven og andre lover som regulerer medisinsk og helsefaglig forskning og betydningen av konvergens, tverrfaglighet og samarbeid i team og nettverk for å kunne løse komplekse samfunnsutfordringer.
1.2.1 Læringsutbytter for forskerlinjestudenten
Kunnskapsmål
- Har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område i tilknytning til forskerlinjeoppgaven
- Har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder
- Kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
- Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Ferdighetsmål
- Kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- Kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
- Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generelle kompetansemål
- Kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
- Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
- Kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
- Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
- Kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser
1.2.2 Læringsutbytter for ph.d.-kandidaten
Kunnskapsmål
- Er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori, problemstillinger og metoder
- Kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter
- Kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innen området
Ferdighetsmål
- Kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid
- Kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
- Kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Generelle kompetansemål
- Kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
- Kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
- Kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
- Kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora
- Kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon
1.2.3 Læringsutbytter for postdoktoren
Kunnskapsmål
- Har solid kunnskap om relevante nettverk, kontekster og anvendelsesområder for egen forskning, samt om norsk og europeisk forskningspolitikk
- Kan omsette og videreutvikle kunnskap innenfor sitt fagområde og fagområdets metoder i nye prosjekter og anvendte løsninger
- Har kjennskap til hele bredden av karrieremuligheter og anvendelsesområder for egen forskning og eget fagområde, både i og utenfor universitetssystemet
Ferdighetsmål
- Ser muligheter for hvordan forskningen kan finansieres og kan utnytte disse mulighetene
- Kan lede forskningsprosjekter, inkludert prosjekter med flere (evt. internasjonale) samarbeidspartnere og tverrfaglige prosjekter der dette er relevant
- Kan planlegge og undervise faglige tema nær egen forskningskompetanse, eventuelt som en del av bredere emner
- Kan veilede mindre erfarne forskere, inkludert master- og ph.d.-kandidater, i deres forskeropplæring
Generelle kompetansemål
- Kan reflektere omkring etiske og vitenskapsteoretiske dilemmaer i egen og andres forskning og diskutere disse refleksjonene med studenter og fagfeller på en nyansert måte
- Kan formidle egne og andres forskningsresultater innen relevante fagområder til et bredt publikum inkludert beslutningstakere og andre samfunnsaktører
- Kan delta i debatter o.l. med bakgrunn i egen fagkunnskap også der slike debatter spenner flere fag, sektorer eller involverer ulike samfunnsaktører
- Kan omsette forskningsresultater i anvendte løsninger og videreutvikle innovasjoner (der det er relevant)
- Kan ta eierskap til og forvalte egen karriereutvikling, definere realistiske og oppnåelige karrieremål og tilpasse seg ulike arbeidskontekster
1.3 Kvalitetssystemets oppbygging
Kvalitetssystemet skal bygge på den faglige aktiviteten og på forskningsbasert kunnskap om læring og utdanning. Kvalitetssystemet skal bidra til å utvikle utdanningskvaliteten og læringsmiljøet gjennom å:
- Etablere et bredt kunnskapsgrunnlag for kvalitetsarbeidet
- Sørge for innspill fra forskerlinjestudenter, ph.d.-kandidater, postdoktorer og andre interessenter
- Identifisere og samle data til støtte for vurdering av kvalitet
- Legge til rette for kollegial involvering og samhandling
Kvalitetssystemet omfatter all forskerutdanning (med forskerutdanning menes forskerlinje, phd.-program og postdoktorprogram) som tilbys ved fakultetet. Det skal sikre jevnlige vurderinger av kvalitet og utviklingstiltak både i enkeltutdanninger og i forskerutdanningsvirksomheten som helhet. Det skal gi rom for lokal tilpasning av kvalitetsarbeidet med utgangspunkt i faglige behov, programmenes/utdanningens organisering og ulike utdanningsnivåer. Det skal også fremme erfaringsdeling og spredning av god praksis.
Kvalitetssystemet skal bidra til at fakultetet jevnlig og systematisk vurderer om målene og ambisjonene for forskerutdanningsvirksomheten og læringsmiljøet realiseres. Målene skal nedfelles i fakultetets strategiske planer og årsplaner og i program- og emnebeskrivelsene.
Kvalitetssystemet har tre hovedkomponenter som beskrevet nedenfor.
1.3.1 Felles systembeskrivelse
En rammebestemmelse som plasserer ansvar og angir krav for kvalitetsarbeidet og evaluering av utdanningskvalitet.
1.3.2 Rutinebeskrivelser og mandater/funksjonsbeskrivelser
Rutinebeskrivelsen angir:
- Hvordan aktivitetene gjennomføres
- Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen
- Hvordan resultatene skal behandles
- Hvem (hvilke roller) som er ansvarlige for oppfølgingen
Rutinebeskrivelsen er tilgjengelig på fakultetets nettsider.
I tillegg finnes det mandater/funksjonsbeskrivelser for utdanningslederroller og formelle organer for utdanningskvalitet som viser ansvaret for gjennomføring og oppfølging av aktivitetene i kvalitetssystemet.
1.3.3 Erfaringsdeling
Alle nivåer skal bidra til felles og lokale tiltak som legger til rette for erfaringsdeling og læring på individ- og organisasjonsnivå.
2 Ansvar og involvering
Kvalitetsarbeidet inngår i ordinær styrings- og ledelsesstruktur og bygger på eksisterende rutiner, ordninger og organer.
Dekanen har det overordnede ansvaret for fakultetets forskerutdanningsprogrammers innhold, kvalitet og personell inkludert forskerutdanningsleder, programrådsmedlemmer, programledere og emneansvarlige for fakultetets kurs. Instituttlederne har ansvar for at instituttene har forskerutdanningsledere og emneansvarlige for instituttenes kurs. En oversikt skal finnes på fakultetets nettsider. Instituttenes forskerutdanningsledere (FUL) har faglig ansvar for ph.d.-utdanningen og skal være bindeledd mellom kandidater, veiledere, fagmiljøer, institutt og fakultet.
(Prodekan for forskning er forskerutdanningsleder (FUL-MED) for forskerlinjeprogrammet og ph.d.-utdanningen. Visedekan for postdoktorprogrammer er forskerutdanningsleder (FUL-MED) for postdoktorprogrammet. Det er forskerutdanningsledere for for ph.d.-utdanningen ved Institutt for medisinske basalfag, Institutt for klinisk medisin og Institutt for helse og samfunn. Forskerlinjeprogrammet ivaretas av en egen programleder, mens programlederfunksjonen for ph.d.- utdanningen og postdoktorprogrammet ivaretas av henholdsvis prodekan for forskning og visedekan for postdoktorprogrammene. Programrådet for forskerutdanningen utgjøres av forskerutdanningsutvalget hvor forskerutdanningsledere, programledere, seksjonsleder for forskning, gruppe for forskerutdanning og representant for studenter, ph.d.-kandidater og postdoktorer deltar.)
Møtesteder og arenaer for strategiske diskusjoner om utdanningskvalitet blant aktørene i kvalitetsarbeidet er Forskerutdanningsutvalget (programrådet for forskerutdanningene (Figur 1)), Forskerutdanningslederforum (det faglige utvekslings- og samarbeidsorganet for FUL), møter med kursledere (emneansvarlige) og møter med tillitsvalgte for studenter, ph.d.-kandidater og postdoktorer. Studenter, ph.d.- kandidater og postdoktorer skal være representert.
Administrasjonen på fakultetene og instituttene fungerer som støtte for den faglige ledelsen og det faglige utviklingsarbeidet.
Utfyllende informasjon om Forskerutdanningsutvalget finnes via lenken til nettsiden nedenfor:
2.1 Følgende roller og organer finnes
2.1.1 Forskerutdanningsleder på fakultetsnivå
Rollene som forskerutdanningsledere på fakultetsnivå fylles av visedekan for postdoktorprogrammet og prodekan for forskning. De har ansvar for forvaltning, utvikling og koordinering av helheten i fakultetets programportefølje for forskerlinjen, ph.d.- og postdoktorprogrammet og er pådrivere for fakultetets kvalitetsarbeid.
Typiske arbeidsoppgaver er:
- lede og koordinere arbeidet med å følge opp fakultetets strategi og årsplan
- igangsette fakultære kvalitetsutviklingsprosesser
- være bindeledd mellom fakultetsledelsen og forskerutdanningsledere på instituttnivå
- være fakultetets representant i UiOs felles kollegiale organer
Stillingsbeskrivelse prodekan for forskning
Stillingsbeskrivelse visedekan for postdoktor- og masterprogrammer vil bli tilgjengelig på fakultetets nettsider.
2.1.2 Forskerutdanningsledere på instituttnivå og forskerutdanningslederforum
Forskerutdanningslederne på instituttnivå (FUL) har et overordnet og koordinerende ansvar for samarbeidet mellom instituttene og fakultetet om forskerutdanningen og er pådrivere for kvalitetsarbeidet.
Typiske arbeidsoppgaver er:
- lede arbeidet med å følge opp instituttets strategi og årsplan for forskerutdanning
- legge til rette for utvikling av det kollegiale felleskapet mellom veiledere, kursholdere, og kandidater innenfor forskerutdanningen
- lede utviklingsprosjekter av faglig karakter i samarbeid med Forskerutdanningsutvalget
- sørge for god informasjonsutveksling mellom fakultet og institutt samt være bindeledd mellom administrasjonen og de vitenskapelig ansatte ved instituttet
Mer utfyllende informasjon om mandatet til FUL
Mer utfyllende informasjon om forskerutdanningslederforum (FULF) vil bli tilgjengelig på fakultetets nettsider.
2.1.3 Programledere og programråd
Enheten som er ansvarlig for et program er programeier og oppnevner programråd (Figur 1) og programleder i tråd med UiOs normalregler. Programrådet og programlederen for et program har ansvar for:
- helhet og sammenheng i programmet, og en god kopling mellom læringsmål, undervisningsformer, evaluerings- og vurderingsformer og læringsutbytte
- at programmet blir kvalitetssikret og videreutviklet
- at forbedringsbehov blir vurdert og at tiltak blir satt i gang og fulgt opp
- at studentene/ph.d.-kandidatene/postdoktorene får informasjon om evalueringsresultatene.
Programrådet bør bestå av personer som er aktive i gjennomføringen og videreutviklingen av programmet. Programlederfunksjonene for ph.d.- utdanningen og postdoktorprogrammet ivaretas for tiden av henholdsvi prodekan for forskning og visedekan for postdoktorprogrammet. Forskerlinjen har en egen programleder som ivaretar faglig ledelse av linjen (mandat for faglig leder av forskerlinjen vil bli tilgjengelig på fakultetets nettsider. En av programlederne (vanligvis ph.d.- programmet) bør normalt lede programrådet.
2.1.4 Emneansvarlige
Enheten som er ansvarlig for et emne (kurs) er emneeier og utpeker en emneansvarlig. Den emneansvarlige for et emne har ansvar for at:
- emnet blir kvalitetssikret og videreutviklet i tråd med kravene
- forbedringsbehov blir vurdert og at tiltak blir satt i gang og fulgt opp
- studentene/ph.d.-kandidatene/postdoktorene får informasjon om evalueringsresultatene.
2.1.5 Studenter/ph.d.-kandidater/postdoktorer
Studenter, ph.d.-kandidater og postdoktorer deltar i kvalitetsarbeidet ved å delta i evalueringer, gjennom å være representert i UiOs kollegiale organer og ulike ad hoc- komiteer. Studentene deltar også gjennom studentdemokratiet og gjennom studentorganene på alle nivåer.
3 Kunnskapsgrunnlag for kvalitetsarbeidet
3.1 Emneevaluering (kursevaluering)
- Forskerutdanningsutvalget fastsetter, evaluerer og oppdaterer kursevalueringsskjema
- Fakultetsadministrasjonen oppsummerer resultater fra kursevalueringen og sender resultater til kursleder, forelesere, forskerutdanningsledere og representanter for studenter, ph.d.-kandidater og forskerlinjestudenter
- Kursevalueringer samles og oppsummeres i egen database som muliggjør sammenlikning over tid. Fakultetsadministrasjonen drifter denne databasen
- Forskerutdanningsutvalget gjennomgår årlig den samlede kursporteføljen basert på kursevalueringene og rapporterer til dekanen
3.2 Evalueringer fra studenter/ph.d.-kandidater/postdoktorer
3.2.1 Utviklingssamtaler
- Det skal gjennomføres minst årlige utviklingssamtaler mellom student/kandidat/postdoktor og veileder der ulike aspekter ved veiledersamarbeidet diskuteres
- Mal for utviklingssamtalen utarbeides, evalueres og korrigeres av Forskerutdanningsutvalget
- Første utviklingssamtale avholdes ved forskerlinje-/ph.d./postdoktor-løpets begynnelse og tar form av en oppstartsamtale med planlegging av samarbeidet og avklaring av forventninger. Veileder og student/kandidat eller prosjektleder og postdoktor gjennomgår programmets læringsmål og diskuterer læringsbehov med utgangspunkt i læringsmålene
- Neste samtale avholdes etter 6 måneder med fokus på fremdrift og samarbeid
- Samtalene rapporteres på eget skjema og arkiveres av studenten/kandidaten/postdoktoren og veilederen som grunnlag for oppfølging. (For ph.d. og post-dok gjelder at det i tillegg til utviklingssamtaler skal minst årlig gjennomføres medarbeidersamtaler med nærmeste leder. Se også for post-doktorer.)
3.2.2 Midtveisevaluering
Gjelder for forskerlinje og ph.d.
- Hovedveileder har ansvar for å organisere midtveisevaluering for sine forskerlinjestudenter og ph.d.-kandidater. Midtveisevalueringen tar form av et åpent seminar ved avdelingen/forskergruppen. Prosedyren er beskrevet på fakultetets nettsider for forskerlinjen og ph.d.-programmet
- Forskerutdanningsutvalget gjennomgår årlig følgende fire punkter og rapporterer til fakultetet/instituttene:
- Hvor mange midtveisevalueringer er avholdt?
- Hvor mange avvik er rapportert?
- Hva avvikene består i og tiltak som er iverksatt?
- Hvor mange avvik er behandlet og avsluttet?
3.2.3 Kandidatundersøkelse - "exit poll"
- Fakultetet sender spørreskjema til alle studenter/kandidater/postdoktorer etter fullført løp med spørsmål om tilfredshet med ulike deler av programmet
- Forskerutdanningsutvalget utarbeider, evaluerer og korrigerer spørreskjemaet.
- Spørreskjema sendes også til kandidater 5 år etter fullført disputas. Undersøkelsen kartlegger situasjon på arbeidsmarkedet (Har kandidatene relevant jobb?), utdanningens opplevde relevans i forhold til jobbsituasjon samt FoU-aktivitet etter avlagt ph.d.-grad
- Forskerutdanningsutvalget går gjennom resultatene fra spørreskjemaet og utarbeider en rapport som presenteres for dekanen.
3.3 Periodisk programevaluering
- Innenfor en seksårsperiode skal det gjennomføres en ekstern evaluering av programmene
- Fokus for evalueringen er inntaks-, prosess-, og resultatkvalitet og den skal ta utgangspunkt i kvalitetsutviklingsplanen
- Evalueringspanelet skal bestå av representanter fra høyere utdanning, herunder en utenlandsk representant og en representant for forskerlinjestudentene/ph.d.- kandidatene/postdoktorene. I tillegg skal det være minst én representant fra arbeidslivet utenfor høyere utdanning.
4 Videreutvikling av utdanningsvirksomheten
Fakultets- og instituttledelsen følger systematisk opp og legger til rette for videreutvikling av forskerutdanningsvirksomheten. Dette omfatter både de enkelte utdanningstilbudene og utdanningsvirksomheten som helhet.
Forskerutdanningsutvalget har et særlig ansvar for å vurdere og følge opp resultatene fra program- og emneevalueringer. Oppfølgingen skal særlig ivareta programmene i perioden mellom hver periodiske programevaluering. Resultatene av oppfølgingen skal dokumenteres i referater, rapporter eller på andre måter.
Kvalitetssystem for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet (pdf)