Carl Tollef Solberg

• Solberg, Carl Tollef (2024). Helseprioriteringer i norsk primærhelsetjeneste: Utfordringer, diskurser og veier videre. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. Show summary

  Målet med denne artikkelen er undersøke spesifikke utfordringer knyttet til prioriteringer i primærhelsetjenesten, og deretter fremme argumenter for hvorfor dette likevel er nødvendig. Artikkelen begynner med å omtale prioriteringsdiskursen i spesialisthelsetjenesten. Jeg argumenter for at primærhelsetjenesten skiller seg fra spesialisthelsetjenesten på følgende prioriteringsrelevante områder: et mer langsiktig tidsperspektiv, oftere multimorbiditet hos pasientene, bredere samfunnsoppdrag, flere verdier i omløp, mindre forskningsbasert kunnskap å bygge på og en direkte tilgrensning til andre samfunnsområder. I sum gjør dette prioriteringer i primærhelsetjenesten særlig utfordrende. Jeg fastholder likefullt at det et stort rom for pionerarbeid og at prioriteringer i primærhelsetjenesten er nødvendig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden.

• Torjusen, Marius Lamberg; Feiring, Eli; Barra, Mathias; Vøllestad, Nina Køpke & Solberg, Carl Tollef (2024). Priority Setting in Norwegian Municipal and Health Care Services: A Thematic Analysis of Public Consultation Documents. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. p. 1–19. Show summary

  Despite Norway’s long history of open priority setting in healthcare, formal priority setting in municipal health and care services had been lacking prior to the publication of a Norwegian official report (English: Green paper, Norwegian: NOU) on the topic in 2018 (the Blankholm report). This article examines the reception of the report’s proposals from different stakeholders. Methods: We analysed 123 public consultation documents on the Blankholm report using a combined deductive and inductive thematic analysis. The consultation bodies represented the views of stakeholders, including patient and professional organisations, directorates, academic institutions, hospitals, and municipalities. Results: Our analysis resulted in two main themes: 1) Concerns about whether the proposed criteria are fit for purpose and 2) Concerns about infringing upon the principle of municipal autonomy and scepticism regarding whether the proposed priority setting process will enhance municipal services. Conclusion: Although there is acceptance for the necessity of priority setting, several issues remain. These issues relate to the proposals' lack of definition, the complexity of municipal health and care services, and a distrust between municipalities and the central government.

• Jølstad, Odd Borgar; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Barra, Mathias (2024). When Should Popular Views be Included in a Reflective Equilibrium? Erkenntnis: An International Journal of Scientific Philosophy. ISSN 0165-0106. doi: 10.1007/s10670-024-00805-8.
• Sørheim, Preben; Barra, Mathias; Norheim, Ole Frithjof; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2024). Premature Death as a Normative Concept. Health Care Analysis. ISSN 1065-3058. doi: 10.1007/s10728-023-00471-x. Full text in Research Archive Show summary

  The practical goal of preventing premature death seems uncontroversial. But the term ‘premature death’ is vague with several, sometimes conflicting definitions. This ambiguity results in several conceptions with which not all will agree. Moreover, the normative rationale behind the goal of preventing premature deaths is masked by the operational definition of existing measures. In this article, we argue that ‘prema- ture death’ should be recognized as a normative concept. We propose that normative theories should be used to justify measures of premature death to provide them with normative validity and public legitimacy.

• Amdam, Håkon; Norheim, Ole Frithjof; Solberg, Carl Tollef & Littmann, Jasper (2023). Can Geographically Targeted Vaccinations Be Ethically Justified? The Case of Norway During the COVID-19 Pandemic. Public Health Ethics. ISSN 1754-9973. 16(2), p. 139–151. doi: 10.1093/phe/phad011. Full text in Research Archive
• Solberg, Carl Tollef (2023). Fødselens tragedie eller tragediens fødsel? Om Zapffe og eksistensens ytterkanter. Norsk Filosofisk tidsskrift. ISSN 0029-1943. 58(4), p. 185–201. doi: 10.18261/nft.58.4.2. Full text in Research Archive Show summary

  Målet med denne artikkelen er å diskutere om det er riktig eller galt å få barn, eller om det er et moralsk anliggende overhodet? Artikkelen består av fire hoveddeler. I første del redegjør jeg kort for utvalgte deler av Peter Wessel Zapffes filosofi som knytter seg til antinatalismen. I andre del stiller jeg spørsmålet om hvorvidt den menneskelige forplantningen bør angå moralfeltet overhodet. I tredje del diskuterer jeg hvorvidt livets negative bestanddeler bør medføre antinatalisme. Her avgrenser jeg meg til å diskutere mening og meningsløshet og tar særlig til orde for at objektiv meningsløshet er et tvilsomt konsept. I fjerde og siste del drøfter jeg forholdet mellom antinatalisme og døden. Konklusjonen blir at objektiv meningsløshet er et dårlig grunnlag for antinatalisme. Likevel mener jeg at den menneskelige forplantningen bør og må angå moralfeltet.

• Solberg, Carl Tollef (2023). Etiske refleksjoner om palliativ psykiatri: Fra humanisme til behandlingsbegrensning . Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. p. 17–24.
• Hol, Bjørn & Solberg, Carl Tollef (2023). Palliative Care: Can Ancient Philosophy Contribute? Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. p. 69–76. Show summary

  The aim of this article is to show that philosophy may contribute to improving the last part of life in that it may alleviate the fear of death. We begin with a short presentation of what we mean when we talk of palliative care and hospices, then proceed with a presentation of ancient philosophers that may contribute to improving the final part of life. We conclude with a recommendation for including a philosophy on death in the education of healthcare personnel, especially those working with terminally ill patients.

• Solberg, Carl Tollef; Barra, Georg Mathias Honoré; Sandman, Lars & Hofmann, Bjørn Morten (2023). Severity as a moral qualifier of malady. BMC Medical Ethics. ISSN 1472-6939. 24(1), p. e1–e7. doi: 10.1186/s12910-023-00903-2. Full text in Research Archive Show summary

  The overarching aim of this article is to scrutinize how severity can work as a qualifier for the moral impetus of malady. While there is agreement that malady is of negative value, there is disagreement about precisely how this is so. Nevertheless, alleviating disease, injury, and associated suffering is almost universally considered good. Furthermore, the strength of a diseased person's moral claims for our attention and efforts will inevitably vary. This article starts by reflecting on what kind of moral impetus malady incites. We then analyze how severity may qualify this impetus. We do so by discussing the relationship between severity and need, well-being and disvalue, death, urgency, rule of rescue, and distributive justice. We then summarize our thoughts about severity as a moral qualifier. We conclude that severity is, and should continue to be seen, as a morally significant concept that deserves continued attention in the future.

• Solberg, Carl Tollef (2023). Ni refleksjoner om fremtidens palliasjon: Filosofiske betrakninger . Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. p. 37–42. Show summary

  Historisk er palliativ virksomhet relativt ny, og denne formen for medisin fortsetter stadig å ekspandere. Hvordan vil palliasjonen utvikle seg i fremtiden? I denne artikkelen reflekterer jeg over ni mulige fremtidstrekk, nemlig: pasientautonomi, forhåndssamtaler, medikalisering, dødshjelp, ekspansjon, døden, det private, Hippokrates og samfunnet. Overordnet kan disse ni temaene subsumeres i liberalisering, autonomi og medikalisering.

• Dandona, Rakhi & Solberg, Carl Tollef (2023). Recognising stillbirth as a loss of life and not a baby born without life. BMJ Global Health. ISSN 2059-7908. p. 1–3. doi: 10.1136/bmjgh-2023-011815. Full text in Research Archive Show summary

  ⇒ Stillbirths and their families continue to be neglect- ed despite several calls to address preventable stillbirths. ⇒ The dichotomy between stillbirth and neonatal death in the quantification of loss does not comply well with the societal burden of perinatal deaths or with the philosophical accounts of death’s individual harm. ⇒ Grief is a natural emotional consequence of attach- ment and loss, whether the loss of a limb, country, employment, marriage or other crucial relationships. We argue that giving birth to a baby bearing no signs of life is grief unlike any other. Grieving for death must be rebalanced to include stillbirths. ⇒ Recognising stillbirth as a loss of life and not a baby born without life is important for the global child survival initiatives to be effective in reducing pre- ventable stillbirths.

• Hol, Bjørn & Solberg, Carl Tollef (2023). Epicurean Priority-setting During the COVID-19 Pandemic and Beyond. De Ethica. ISSN 2001-8819. 7(2), p. 63–83. doi: 10.3384/de-ethica.2001-8819.237263. Full text in Research Archive Show summary

  The aim of this article is to study the relationship between Epicureanism and pandemic priority-setting and to explore whether Epicurus's philosophy is compliant with the later developed utilitarianism. We find this aim interesting because Epicurus had a different way of valuing death than our modern society does: Epicureanism holds that death—understood as the incident of death—cannot be bad (or good) for those who die (self-regarding effects). However, this account is still consistent with the view that a particular death can be bad for everyone else but those who die, such as family, friends, and society (other-regarding effects). During the pandemic, the focus has been on the number of deaths more than on the suffering and reduced well-being of those infected and the rest of society. However, since the pandemic requires prioritization, it is, on a utilitarian account, important to consider priorities that do the most good overall. In this article, we approach the harm of death from an Epicurean point of view, seeking to flesh out potential implications for pandemic priority-setting, and healthcare in general, using a case study of COVID-19 priority-setting. We also explore whether this would conflict with utilitarianism. We conclude that an Epicurean pandemic priority-setting approach would be different but, surprisingly, not radically different from many of the actual priority-setting decisions we saw under the COVID-19 pandemic.

• Jølstad, Odd Borgar & Solberg, Carl Tollef (2023). Reciprocity as an Argument for Prioritizing Healthcare Workers for the COVID-19 Vaccine. De Ethica. ISSN 2001-8819. 7(2), p. 28–43. doi: 10.3384/de-ethica.2001-8819.237228. Full text in Research Archive Show summary

  During the recent debates on whether to prioritize healthcare workers for COVID-19 vaccines, two lines of argument were prevalent, namely arguments centered on maximizing health, either with or without a special emphasis on the worse off, and arguments centered on reciprocity. In this article, we scrutinize the arguments of reciprocity. The notions of fittingness and proportionality are fundamental for the act of reciprocating, and we consider the importance of these notions for various arguments from reciprocity, showing that the arguments are problematic. If there is a plausible argument for reciprocity during the COVID-19 pandemic, this is most likely one that centers on the risk that healthcare workers take on as part of their jobs. Furthermore, we argue that the scope of this argument should not be extended only to healthcare workers, other essential workers at risk are in a position to make the same arguments. We also consider whether reciprocating with vaccines, rather than by other means, is necessary. Allocating vaccines based on reciprocity will arguably conflict with utility-maximizing, concerns for the worse off, and equity concerns. Given the weak state of the reciprocity arguments, we conclude that overriding these concerns seems unreasonable.

View all works in Cristin

• Kleppe, Lars Kåre Selland; Myskja, Audun X. & Solberg, Carl Tollef (2024). Hva lærte vi egentlig av Covid-19? Show summary

  Koronapandemien ble en brutal vekker for verdenssamfunnet. Den viste at på tross av den rivende vitenskapelige og medisinske utvikling det siste århundret må vi fortsatt være på vakt for nye sykdommer. Selv om antibiotika har uskadeliggjort mange bakterieinfeksjoner og visse virus er nesten utryddet, er det til enhver tid epidemier som herjer ulike steder på kloden. Hiv og aids er fortsatt en stor utfordring, ebola var en stor trussel for noen år siden, den årlige influensaepidemien rammer opp til en halv million mennesker Norge årlig. Men influensavirusets nære slektning SARS-COV-2 stengte hele verden ned. I månedsvis måtte vi holde oss informert av helsemyndighetene, som jevnlig la fram situasjonen og hvilke tiltak og forordninger som gjaldt. Mens de fleste fulgte forordningene, var en stor minoritet kritisk til myndighetenes råd og til vaksinene. Nå, når pandemien er over (men covid-19-viruset sirkulerer fortsatt!), har vi anledning til å løfte blikket og reflektere. Hva var det som skjedde? Hva er et virus, en vaksine, en epidemi? Var vi godt nok forberedt, eller burde beredskapen vært større? Ble pandemien håndtert på rett måte? Hvilke ettervirkninger ser vi av viruset? Hvor farlig er viruset i dag, og bør vi fremdeles vaksinere oss? Hva kan vi gjøre for å være forberedt til neste gang? Denne debatten følger opp Lars Kleppes foredraget Epidemiologi, virus og vaksiner. I panelet: Lars Kleppe er spesialist i infeksjonssykdommer og smittevernoverlege ved Stavanger Universitetssykehus. Han var en sentral aktør i Stavanger under Covid-19 pandemien, blant annet i forbindelse med smitteverntiltak i kommunen. Audun Myskja er lege, forfatter og musiker. Han har arbeidet som spesialist i allmennmedisin, overlege og førsteamanuensis. Nå driver han Senter for Livshjelp som tilbyr både skolemedisin og alternativ behandling. Myskja har vunnet flere priser, inkl. Den norske legeforeningens Kvalitetspris. Carl Tollef Solberg er lege, filosof og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk. Han er opptatt av grenseområdene mellom det medisinen og filosofien. Han vant Zapffe-prisen i 2022, og er tildelt ERC-stipend fra EU til å forske på grunnlagsspørsmål omkring døden og populasjonsetikk. Ordstyrer: Johanne Pontoppidan Tuxen er journalist i den danske avisen Information med fokus på vitenskapsjournalistikk. Hun har også vært freelance-journalist for Politiken i mange år. Hun er forfatter av boken «Naturvidenskaben genfortalt» (2021).

• Sheldrake, Rupert; Risan, Lars; Solberg, Carl Tollef & Raklev, Are (2024). "Emergence" - The Abracadabra-Word of Science? Show summary

  In a letter to the Indian poet Rabindranath Tagore, Albert Einstein argued that free will was an illusion. Our lives are as given by natural laws as everything else in the universe. But many naturalistic philosophers disagree. They argue that phenomena like life, sentience and even free will actually did emerge in a universe that totally lacked these phenomena. Such developments are often referred to as "emergence" - the alleged fact that totally new qualities can appear in the universe: Life emerged from inanimate matter, consciousness emerged from unconscious matter, free will emerged from a universe completely determined by natural laws. This is maybe the default stand by many scientists and educated people today. In this session we will discuss if the concept of emergence helps us understand phenomena such as consciousness, life and freedom, perhaps even morality, or if it is more or less an empty concept that does more to explain away these phenomena than to explain them. Short introduction by Lars Risan. In the panel: Rupert Sheldrake is a british biologist, philosopher, and author of more than one hundred scientific articles and nine books, including The Science Delusion. He is best known for his theory of morphic resonance. From 2005 to 2010, he was the director of the Perrott-Warrick project for the study of unexplained abilities in animals and humans, funded by Trinity College, Cambridge. Lars Risan is an anthropologist at Historical Museum, and has previously worked at the Norwegian Institute for Urban and Regional Research. Risan has written on a variety of topics. His latest book "Ulvebarna: Omsorgens naturhistorie» (2022) deals with subjects like with freedom and morality in nature and how these qualities are central in evolution of life. Carl Tollef Solberg is a medical doctor, philosopher, and associate professor at the University of Oslo. Are Raklev is a professor of theoretical physics at the University of Oslo and a prominent science communicator. His research field is particle phenomenology, and as a communicator he covers many areas within physics. Moderator: Johanne Pontoppidan Tuxen, journalist in the Danish newspaper Information with a focus on science journalism. She has also been a freelance journalist for Politiken for many years. She is the author of the book "Naturvidenskaben genfortalt" (2021).

• Solberg, Carl Tollef; Myskja, Audun X.; Sheldrake, Rupert & Purce, Jill (2024). What is death? (Today and in the future). Show summary

  "One day we will all die... but all other days we will not." Death is one of the worst things we can imagine. It can mean the end of everything. Of life, consciousness, and one's own existence. And for friends, family, and society, the one who dies is lost. At the same time, death is nothing to us. For where I am, death is not, and where death is, I am not, as Epicurus said. There is non-existence on both sides of life, both before we began to exist and after we die. Are these connected in any way? And how far should we as a society go to delay death and achieve long lives? We live both a biological and a narrative life. Biological life ends when the criteria for brain death are met. Meanwhile, the narrative afterlife gets a boost in the memorial service. Cioran also asked, with a Buddhist twist: Is it possible that existence is our exile and nothingness our home? What will modern technology do to life and death in the future? In this session, the panel reflects on what death is and how we as a society should relate to death, today and in a future with technologies that will impact both biological and narrative life. We are pleased to present a formidable panel. We envision a format of in-depth conversation, starting with each panelist having two minutes to pitch their understanding of what death is to the audience. And we promise the audience an opportunity for Q&A at the end. In the panel - Carl Tollef Solberg, doctor, philosopher, and associate professor at the Center for Medical Ethics, winner of the Zapffe Prize in 2022, awarded an ERC grant from the EU to research fundamental questions about death and population ethics Rupert Sheldrake, biologist, philosopher, and author of more than a hundred scholarly articles and nine books, including The Science Delusion, former Director of Studies in Cell Biology and research fellow at the Royal Society, from 2005 to 2010 he was the director of the Perrott-Warrick project, for studies of unexplained abilities in animals and humans, funded by Trinity College, Cambridge Audun Myskja, doctor and author, runs the Myskja Center for Life Support which offers both conventional and alternative medicine, has won several awards, including the Norwegian Medical Association's Quality Award, latest book is "Naturally Pain-Free" Moderator: Kristine Hovda, forfatter og artist

• Bratlie, Sigrid; Bøhn, Einar Duenger & Solberg, Carl Tollef (2024). Det bioteknologiske fremtidsmennesket? (Morgenbladet og NRK på Wonderful World) . Show summary

  Bioteknologi lar oss overstyre biologien i alle livets faser og ta kontroll over menneskets egen evolusjon. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss? Årets festival byr på en virkelig Wonderful bioteknologiserie. Det er høyst sannsynlig at bioteknologien på et tidspunkt i fremtiden blir den største gamechangeren av alle, i vår teknologisk galloperende tid. Vi inviterte derfor Sigrid Bratlie til å være vår medredaktør til en serie om bioteknologiens kollosale muligheter og utfordringer. Frem til nå har livets premisser vært absolutte: Det trengs en kvinne og en mann for å lage barn. Flaks og uflaks avgjør det genetiske lotteriet. Vi skal alle dø. Men må det være sånn? Med genetisk klipp og lim, stamcelleteknologi og andre banebrytende bioteknologier står vi på terskelen til blant annet å kunne utslette alvorlige sykdommer fra arverekka, lage barn uten kjønnsceller eller livmor, og å radikalt kunne dytte på vår biologiske maksimumsalder. Utviklingen gir oss en enestående mulighet til å skape bedre liv og utjevne urettferdige forskjeller, men stiller oss også overfor fundamentale etiske, politiske og samfunnsmessige dilemmaer. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss? Innledning ved Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk (syntetisk biologi), strategisk rådgiver i Kreftforeningen (medisinsk bioteknologi) og prosjektleder i NCE Heidner Biocluster (genteknologi i bioøkonomi og matproduksjon). Sigrid har tidligere jobbet flere år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet med faglige og politiske spørsmål knyttet til genteknologi, og hun har sittet i Genteknologiutvalget som leverte en NOU om lovregulering av genteknologi i 2023. I tillegg driver Sigrid mye kunnskapsformidling til allmennheten. Hun er særlig opptatt av hvordan bioteknologi kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling og bedre folkehelse, men også hvordan misbruk av teknologien kan medføre store trusler for mennesker og geopolitikk. Målet hennes er å fremme vitenskap som verktøy for bedre politikkutforming. Sigrid er utdannet molekylærbiolog og har en Phd fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet – et arbeid hun ble tildelt Kongens gullmedalje for. Hun fikk også i 2023 Naturviterprisen for sitt arbeid med å spre kunnskap og skape debatt om bioteknologi. I samtale med - Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi, forfatter og fagformidler - Carl Tollef Solberg Samtalen ledes av Lena Lindgren

• Solberg, Carl Tollef (2024). Bør etikkomiteer involveres i kommunalt prioriteringsarbeid? Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. p. 1–9. Show summary

  Prioritering handler om å rangere tiltak for å sikre at vi gjør det viktigste først (Ottersen et al., 2016) . Hittil har det meste av den norske prioriteringsdiskursen handlet om spesialisthelsetjenesten (Heggestad et al., 2020) . Det har blitt bestemt at de tre prioriteringskriteriene som er lovfestet for spesialisthelsetjenesten – nytte, ressursbruk og alvorlighet – også skal gjøres gjeldende for kommunehelsetjenesten (Blankholm & et al., 2018; Meld. St. 38, 2020) . I februar 2024 publiserte tre ekspertgrupper sine rapporter som et innspill til en kommende stortingsmelding om prioritering (Frich & et al., 2024; Melberg, 2024; Miljeteig & et al., 2024) . I ekspertrapporten om åpenhet og prioritering ble det anbefalt at etikkomiteer kan bidra i prioriteringsdilemmaer og kompetansearbeid, og til mer åpenhet og refleksjon omkring verdier som står på spill i prioriteringsarbeid (Miljeteig & et al., 2024) . I løpet av 2025 vil det komme en ny stortingsmelding om helseprioriteringer, som både vil ta for seg prioriteringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og sammenhengen mellom disse. I tillegg planlegges det for et utredningsarbeid om prioriteringer i folkehelse. Følgende spørsmål er dermed dagsaktuelt: Bør etikkomiteer involveres i kommunalt prioriteringsarbeid?

• Fagertun, Anette; Rostad, Hanne Marie & Solberg, Carl Tollef (2024). Introduksjon til spesialnummer om prioritering i dei kommunale helse-, omsorgs- og velferdstenestene. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. p. 1–8.
• Solberg, Carl Tollef (2024). The ethics of mortality measurement: Practical informasjon and onboarding .
• Solberg, Carl Tollef (2024). Visions for the ETHME-project .
• Solberg, Carl Tollef (2024). Bør menneskeheten dø ut? Om Zapffe og moderne populasjonsetikk . Show summary

  Bør vi blande etikken inn i menneskelig reproduksjon? Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe svarte indirekte ja på dette spørsmålet når han konkluderte med at livet var så tragisk at han ønsket seg en gradvis terminering av menneskeheten. Zapffe fikk selv aldri barn og han tok til orde for en stopp i reproduksjonen. Zapffe var med andre ord en anti-natalist (nates betyr fødsel). Men det er først gjennom arbeidene til den britiske filosofen Derek Parfit på 1980-tallet, at populasjonsetikken virkelig fikk fotfeste innenfor filosofien. Fagfeltet er i dag preget av analytisk stringens, og kombinert med konsekvensetisk tenkning. Populasjonsetikk har i mindre grad vært knyttet til fagfelt som epidemiologi, demografi, og policy. Og dydsetikk og deontologi er nærmest fraværende. For å si noe om våre etiske forpliktelser overfor fremtidige generasjoner er det vanskelig å komme utenom populasjonsetikken. For hvilke forpliktelser har vi, om noen, overfor fremtidsmennesket? Et godt utgangspunkt for etikken er at fremtiden er åpen (snarere enn lukket og forutbestemt), og at vi mennesker har mulighet til å påvirke fremtiden. Populasjonsetikk handler i stor grad om mennesker som ikke ennå eksisterer, men som altså vil komme til å eksistere, avhengig av de valgene menneskeheten foretar i dag. Hva er forskjellen på den etikken som knytter seg til 2024-barna du kan skimte i barnehagen du går forbi i dag, og de barna som er der inne i 2030? Hvordan kan vi sikre at vi bruker helseressursene våre på en best mulig måte? En vanlig tilnærming er et helsetjenesteperspektiv. Altså å se på hvor mange gode leveår en behandling gir en pasient for en gitt sum penger. Fremtidens utfordringer – både hva gjelder klima og naturtap, teknologi som fremmer menneskelig reproduksjon, samt spørsmål om barneønsker og prevensjon – tvinger oss til å ta stilling til fremtidens populasjonsetikk. Hva en allmenn forståelse av en slik populasjonsetikk bør være er ennå ikke gitt. Et godt sted å begynne kan være så se på etiske utfordringer overfor fremtidige mennesker kort frem i tid.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Prioriteringer i helsetjenesten .
• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben & Engelsen, Thea Cecilie (2024). ETHME: The Ethics of Mortality Measurement .
• Solberg, Carl Tollef & Engelsen, Thea Cecilie (2024). Kickstart for ETHME . [Internet]. Institute of Health and Society . Show summary

  With the prestigious ERC Starting Grant from the EU, Carl Tollef Solberg's ETHME project is now underway and recruiting to strengthen the team.

• Solberg, Carl Tollef & Engelsen, Thea Cecilie (2024). Oppstart for ETHME. [Internet]. Institutt for helse og samfunn. Show summary

  Prosjektet, The Ethics of Mortality Measurement (ETHME), som undersøker det teoretiske og normative grunnlaget for å måle dødsfall, hadde nylig sin første kick-off-samling. Jobben nå er å rekruttere flere dyktige forskere.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Tanker om fremtidens populasjonsetikk: Fra Zapffe til EU . Wonderful world festivalavis. p. 11–11. Show summary

  Bør vi blande etikken inn i menneskelig reproduksjon? Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe svarte indirekte «ja» på dette spørsmålet da han konkluderte med at livet var så tragisk at han ønsket seg en gradvis terminering av menneskeheten.

• Solberg, Carl Tollef & Hansen, Julie (2024). Ønsker debatt om palliativ psykiatri . [Internet]. Fagfolk forklarer: Frivillighet og tvang. Show summary

  Carl Tollef har skrevet en artikkel “Etiske refleksjoner om palliativ psykiatri”. I artikkelen utforsker han konseptet palliativ psykiatri og håper at han kan bidra til å starte en debatt om temaet i Norge. På sitt beste håper han at en diskusjon om begrepet kan utgjøre et viktig bidrag i en forventningsavklaring i psykiatrien.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Palliativ psykiatri: Fra humanisme til behandlingsbegrensning.
• Rostoft, Siri & Solberg, Carl Tollef (2024). Etikk i sykehushverdagen.
• Solberg, Carl Tollef (2024). Etikk i helsetjenesten .
• Frich, Jan C; Bahus, Marianne; Barstad, Gina Knutson; Heikkilä, Reino; Mikaelsen, Karin Müller & Olsen, Jan Abel [Show all 9 contributors for this article] (2024). Bedre prioritering og tilgang: Dette er ekspertgruppens anbefalinger. Dagens medisin. ISSN 1501-4290.
• Ihle-Hansen, Hege Beate & Solberg, Carl Tollef (2023). Prioriteringer i helsetjenesten .
• Jølstad, Odd Borgar; Stenmarck, Mille Sofie; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Barra, Mathias (2023). Kan befolkningsperspektivet inkluderes i moralfilosofisk refleksjon?
• Boelsgjerg, Hanne Bess; Raunkiær, Mette & Solberg, Carl Tollef (2023). Leder Omsorg . Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. p. 3–4.
• Blomkvist, Andreas Wahl; Zadig, Pia Karin Karlsen; Ryssdal, Martin; Zahid, Wasim; Schei, Edvin & Nylander, Gro [Show all 8 contributors for this article] (2023). Er legerollen uforenlig med dødshjelp? Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. p. 52–55. Full text in Research Archive
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Samtykke, behandlingsbegrensning, og dødshjelp.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etik i helsetjenesten: Begreper i etikk og SME-modellen .
• Solberg, Carl Tollef & Nørgaard, Christina Strandsberg (2023). Ny adjungeret professor ved REPHA . [Internet]. repha.dk: nettside .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Akademiet for yngre forskere - intervju . [Internet]. Akademiet for yngre forskere: nettside .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Hvorfor bør kommunen etablere en etiske råd/ kliniske etikkomiteer.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etikkarbeid som beslutningsstøtte i prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Death: Everything or nothing for us?
• Solberg, Carl Tollef (2023). Forskning og perspektiver rundt samarbeidsmuligheter med REPHA .
• Larsen, Berit Hofset & Solberg, Carl Tollef (2023). Hvordan lykkes med etikkarbeidet – på sykehus og i kommune? .
• Solberg, Carl Tollef & Larsen, Berit Hofset (2023). Begrensning av livsforlengende behandling og etikk ved livets slutt.
• Larsen, Berit Hofset & Solberg, Carl Tollef (2023). Fire prinsipper i helseetikken .
• Solberg, Carl Tollef & Larsen, Berit Hofset (2023). Hva er etikk, og hvorfor er etikk viktig? .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Views on CME-strategy for 2030.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Informert samtykke for forskningsdeltagere .
• Solberg, Carl Tollef & Rostoft, Siri (2023). Etikk i sykehushverdagen (forelesning, MED3300) .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Fremtidens helsetjeneste: Etiske utfordringer.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Clinical priority setting and ethics support (workshop).
• Solberg, Carl Tollef (2023). Priority setting: From theory to practise .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Priority setting .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Priority setting in health care: From society to clinical decision-making.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer i kommunal helsetjeneste .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Prioriteringer i kommunehelsetjenesten .
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2023). The expectation gap in psychiatry must be reduced. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Show summary

  If the expectations for psychiatry increase faster than the access to resources, the expectation gap will only continue to grow, leading to a crisis in psychiatry. We can manage this gap by reducing expectations, increasing efficiency or increasing resources.

• Solberg, Carl Tollef (2023). Deep or Blurred Water? On Cognition, Logic and Ethics .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Seminar/gruppeledelse: Etikkrefleksjon i SME 4310 .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Samtykke og behandlingsbegrensning .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Prioriteringer i helsevesenet .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Begreper i etikk .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etiske perspektiver på palliativ psykiatri .
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2023). Forventningsgapet i psykiatrien må reduseres. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 143(6). doi: 10.4045/tidsskr.23.0081.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer: Fra etikk til klinikk.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etiske aspekter ved kreftbehandling og livsforlengende behandling: Beslutningsstøtte for rådgivning .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etikk: Hvordan jobber kommunene.
• Nortvedt, Per & Solberg, Carl Tollef (2023). Prioritering på klinisk nivå og under pandemien.
• Magelssen, Morten & Solberg, Carl Tollef (2023). Bør dødshjelp legaliseres i Norge? Fem spor i dødshjelpsdebatten. Intensjon og dobbelteffekt .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Konsekvensetikk og rettferdighetsteori (forelesning SME 4110) .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Prioritering i helsetjenesten: Etiske utfordringer .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Prioriteringer i kommunehelsetjenesten .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Pasientautonomi i et etisk perspektiv (SME 4210) .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Helseprioriteringer: Et fugleperspektiv .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Rettferdighetsbegrepet og kliniske prioriteringer.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Hva skal vi med helseprioriteringer? .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Tvang i somatikken .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Hva skal vi med helseprioriteringer? Et fugleperspektiv.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Helseprioriteringer.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Samtykke, behandlingsbegrensning og dødshjelp.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Begreper i etikk og SME-modellen .
• Magelssen, Morten & Solberg, Carl Tollef (2022). Fem spor i dødshjelpsdebatten. Show summary

  Er det riktig å ta liv for å lindre lidelse? Når man avslutter behandling så pasienten dør, er det dødshjelp?

• Solberg, Carl Tollef & Onsøien, Ole Gunnar (2022). Vi snakker for lite om mening i helsevesenet. [Newspaper]. Dagens Meidin. Show summary

  Med essayet «Fødselens tragedie, eller tragediens fødsel? Om Zapffe og eksistensens ytterkanter» vant nettopp Carl Tollef Solberg Zapffe-prisen. Den lyder på 100.000 kroner, og går til et «originalt, skriftlige arbeide om menneskets forplanting, generelt og individuelt, i lys av etisk vurdering». Bak filosofikonkurransen står Stiftelsen Berit og Petter Wessel Zapffes fond. Solberg sier til Dagens Medisin at han, i essayet, tar utgangspunkt i Peter Wessel Zapffes filosofi, som kort fortalt går ut på at menneskelivet er grunnleggende tragisk. Dette er noe Zapffe særlig har utbrodert i sine to filosofiske verker, essayet «Den siste Messias» (1933) og den 600 sider lange doktorgradsavhandlingen «Om det tragiske» (1941).

• Blomkvist, Andreas Wahl; Zadig, Pia Karin Karlsen; Schei, Edvin; Nylander, Gro; Solberg, Carl Tollef & Ryssdal, Martin [Show all 9 contributors for this article] (2022). Norwegian Medical Association should represent members' views on assisted dying (English translation) . Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199. Show summary

  A growing number of doctors in Norway no longer support the Norwegian Medical Association's view on assisted dying. A number of medical associations internationally have taken a neutral stance. The Norwegian Medical Association should consider doing the same.

• Blomkvist, Andreas Wahl; Zadig, Pia Karin Karlsen; Schei, Edvin; Nylander, Gro; Solberg, Carl Tollef & Ryssdal, Martin [Show all 9 contributors for this article] (2022). Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199. Show summary

  En økende andel norske leger støtter ikke lenger Legeforeningens syn på dødshjelp. En rekke legeforeninger har inntatt et nøytralt standpunkt. Den norske legeforening bør vurdere det samme.

• Solberg, Carl Tollef (2022). SME-modellen .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Zapffe and the problem of objective meaninglessness .
• Solberg, Carl Tollef & Harstad Iversen, Elin (2022). Carl Tollef (34) vant gjev pris: – Det er veldig stas og overraskende. [Newspaper]. Ringerikes Blad. Show summary

  Carl Tollef Solberg fra Ringerike har utfordret en av Norges største filosofer og belønnes med en pris på 100.000 kroner

• Kildal, Charlotte & Solberg, Carl Tollef (2022). Zapffe-prisen på 100 000 kroner til lege og filosof Carl Tollef Solberg. [Internet]. Universitetet i Oslo. Show summary

  Essayet heter "Fødselens tragedie eller tragediens fødsel? Om Zapffe og eksistensens ytterkanter". Der diskuterer Solberg Zapffes argument om at den menneskelige forplantningen bør opphøre.

• Horn, Sindre August & Solberg, Carl Tollef (2022). Etiske teorier.
• Solberg, Carl Tollef & Horn, Sindre August (2022). Hva skal vi med helseprioriteringer? .
• Solberg, Carl Tollef; Tranvåg, Eirik Joakim & Magelssen, Morten (2022). Correction to: Attitudes towards priority setting in the Norwegian health care system: a general population survey (BMC Health Services Research, (2022), 22, 1, (444), 10.1186/s12913-022-07806-9). BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 22(1). doi: 10.1186/s12913-022-07994-4.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Klare for å ta imot saker . [Internet]. Drammen Kommune. Show summary

  Etikkrådet for helse og omsorg er etablert, og etiske dilemmaer kommer med det enda høyere opp på dagsorden i Drammen kommune. Nå er rådet klare for å ta imot saker.

• Frich, Jan C; Bahus, Marianne; Barstad, Gina Knutson; Heikkilä, Reino; Olsen, Jan Abel & Mikaelsen, Karin Müller [Show all 9 contributors for this article] (2024). Rapport fra ekspertgruppen om tilgang og prioritering: Nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet . Show summary

  Stortinget har sluttet seg til de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Norge har to sentrale systemer for prioritering av offentlig tilgang til nye metoder i helse- og omsorgstjenesten: systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten (Nye metoder) og ordningen for forhåndsgodkjent refusjon og individuell stønad i blåreseptordningen (blåreseptordningen). De to systemene bidrar til at metodene som innføres, oppfyller prioriteringskriteriene og kravene til åpenhet, likebehandling og ressursbesparelser. Gjennom ti møter, flere eksterne rapporter og råd og innspill fra en rekke fag- og interesseorganisasjoner har Ekspertgruppen om tilgang og prioritering (heretter omtalt som «Ekspertgruppen») utredet dagens situasjon for Nye metoder og blåreseptordningen med hensyn til forholdet mellom prioriteringsbeslutninger på gruppe- og individnivå. Fremveksten av persontilpasset medisin og nye genterapier, samt øvrige avanserte og dyre nye metoder, utfordrer dette forholdet. Ekspertgruppen har vært opptatt av at flest mulig i befolkningen skal få rask og rettferdig tilgang til effektive metoder, innenfor gjeldende økonomiske rammer. Vurderingene som gjøres i de to prioriteringssystemene (Nye metoder og blåreseptordningen), skal i tillegg være forståelige og velbegrunnede, særlig ved beslutning om å ikke innføre en ny metode. I tråd med verdigrunnlaget i den norske offentlige helse- og omsorgstjenesten har prinsippet om likebehandling stått sterkt i utredningsarbeidet: Like tilfeller skal behandles likt. Ekspertgruppen anbefaler følgende ti tiltak som sammen skal fremme rettferdig tilgang til effektive metoder i den offentlige helse- og omsorgstjenesten: 1. forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere 2. målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser 3. øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier 4. innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder 5. innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder i Nye metoder 6. ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten 7. ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen 8. øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser 9. legge til rette for «compassionate use» av legemidler for pasienter med forventet behandlingsvarighet under seks måneder 10. etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang

• Blystad, Johanne & Solberg, Carl Tollef (2024). Hvilke etiske utfordringer oppstår tilknyttet reproduktiv helse hos kvinner med Downs syndrom? En etisk analyse av prevensjonsbruk, svangerskap og barneønsker. Universitetet i Oslo .
• Barra, Mathias; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Jølstad, Odd Borgar (2024). A Publicly Informed Objective Theory of Illness Severity. Universitetet i Oslo . ISSN 978-82-348-0374-1.
• Wien, Pål Anders; Solberg, Carl Tollef & Pedersen, Reidar (2023). Violence as part of the everyday working life of care workers: A thematic analysis of semi-structured in-depth interviews . Universitetet i Oslo. Show summary

  Background: There has been done little research on what vernepleiers experience when they meet violence and use of force in their daily work. The majority of research on this has been done on mental health and in emergency and long-term institutions. “Vernepleiere” can be a part of the healthcare staff in these kind of institutions. “Vernepleier” education is unique to Norway. It is also the only professional education in Norway specifically targeted towards people with intellectual and cognitive disabilites. This leads to a complete lack of research from other countries on this specific group of healthcare professionals and their experiences in their work with people with intellectual disabilites. Method: The study is based on four individual semi-structured in-depth interviews with four vernepleiere with a long work history. The interviews were interpreted by the help of thematic analysis. Results: The vernepleiers choose to keep working over time, risking violence every day, to come in a position where they can create self-help abilities to increase the client’s autonomy. With increased autonomy follows a lower frequency of violence. To have this goal clearly in mind is important to help vernepleiers to bear a situation where violence is a part of their everyday work. Despite of this and other strategies, vernepleiers are still afraid of being exposed to violence and threats of violence while at work.

View all works in Cristin