Gro Næss

• Næss, Gro; Wyller, Torgeir Bruun & Gjevjon, Edith Roth (2023). Clinical Leadership – An Important Precondition for the Success of Proactive and Interdisciplinary Follow-up of Frail Older Recipients of Home Healthcare. Home Health Care Management & Practice. ISSN 1084-8223. 0(0). doi: 10.1177/10848223231170599. Full text in Research Archive Show summary

  Early identification and follow-up of sub-acute and acute functional decline in older persons living with multimorbidity at home require integrated and proactive care by interdisciplinary health personnel. Yet, in the context of the task-oriented and fragmented home healthcare services, early identification is challenging. Therefore, the aim of this study was to identify preconditions for the success of a proactive and interdisciplinary follow-up of older recipients of home healthcare. We conducted a qualitative secondary analysis of data from 6 focus group interviews with registered nurses and nurse leaders. In addition, we performed and analyzed data from 2 new focus group interviews with general practitioners and RNs who had a role as super users in a developmental project which introduced a clinical instrument for early identification of sub-acute and acute functional decline (sub-acute functional decline in the elderly—SAFE). Their experiences with using SAFE constituted the backdrop for the study. In total, 41 representatives of the interprofessional primary care staff of 3 city districts participated. Having a common goal, sharing tasks and having reciprocal understanding of each health profession’s contribution, systems and tools and clinical leadership were all seen as important factors for succeeding in the proactive and interdisciplinary follow-up of older recipients of home healthcare. Clinical leadership was deemed the strongest precondition, and clear leadership which promotes integrative and proactive care by facilitating interdisciplinary collaboration appears to be the main key for success.

• Næss, Gro; Wyller, Torgeir Bruun & Kirkevold, Marit (2019). Structured follow-up of frail home-dwelling older people in primary health care: Is there a special need, and could a checklist be of any benefit? A qualitative study of experiences from registered nurses and their leaders. Journal of Multidisciplinary Healthcare. ISSN 1178-2390. 12, p. 675–690. doi: 10.2147/JMDH.S212283. Full text in Research Archive Show summary

  Aim: To identify experiences and opinions about the need for a structured follow-up and to identify potential benefits and barriers to the use of a checklist (Sub Acute Functional decline in the Older people [SAFE]) when caring for frail home-dwelling older people. Background: The complexity of older peoples’ health situation requires more coordinated health care across health care levels and a better structured follow-up than is currently being offered, especially in the transitional phase between hospital discharge and primary care, but also in more stable phases at home. Design: This was a qualitative study using focus group interviews. Methods: Data were collected during six focus group interviews in three districts in a municipality. Nineteen registered nurses (RNs) and seventeen leaders responsible for the follow-up of frail home-dwelling older people participated. Participants were representatives of the RNs in homecare and their leaders. Results: Our results highlight that although most RNs and their leaders saw a number of significant benefits to conducting a structured assessment and follow-up of frail older people home care recipients, a number of barriers made this difficult to realize on a daily basis. Conclusion: There is no common perception that a structured follow-up of frail homedwelling older people in primary health care is an important and contributing factor to better quality of health care. Despite this, most RNs and leaders found that the use of a structured checklist such as SAFE was a benefit to achieving a structured follow-up of the frail older people. We identified several factors of importance to whether a structured follow-up with a checklist is conducted in home care.

• Næss, Gro; Kirkevold, Marit; Hammer, Wenche; Straand, Jørund & Wyller, Torgeir Bruun (2017). Nursing care needs and services utilised by home-dwelling elderly with complex health problems: Observational study. BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 17(1). doi: 10.1186/s12913-017-2600-x.
• Fermann, Torbjørg & Næss, Gro (2008). Eldreomsorg i hjemmesykepleien, Aldringsteorier. Gyldendal Akademisk. p. 196–218.

View all works in Cristin

• Tønnessen, Siri & Næss, Gro (2020). Covid-19 har stor innvirkning på hverdagen til sykepleiere i geriatrien. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. doi: 10.4220/Sykepleiens.2020.82770.
• Wang-Hansen, Marte Sofie; Næss, Gro & Søvde, Åse Kristine (2019). Akutt syke eldre i Vestfold.
• Jansen, Kay; Molstad, Kathryn; Marek, Karen Dorman & Næss, Gro (2011). Integrating evidence into nursing practice: a practical approach using the international classification for nursing practice. Western Journal of Nursing Research. ISSN 0193-9459. 33(8), p. 1116–1117. doi: 10.1177/0193945911413679.
• Strandquist, Marit; Næss, Gro; Andersson, Astri M.; Stigen, Anne Marit; Adal, Lise & Kirkevold, Marit (2006). Faglig forsvarlige tjenester. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 94(11).
• Fermann, Torbjørg & Næss, Gro (2004). Avklart - og enkelt? Praktisk bruk av Marit Kirkevolds typologi - er det trukket forhastede konklusjoner? Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 92.
• Næss, Gro; Wang-Hansen, Marte Sofie & Søvde, Åse Kristine (2019). Akutt syke eldre som kommer til sykehus. Hva kjennetegner deres helsetilstand og behovet for helsehjelp? Aldring og helse. ISSN 978-82-8061-481-0.
• Næss, Gro; Bing-Jonsson, Pia Cecilie & Gyltnes, Kari Anne (2011). Bedre samhandling om multisyke eldre : kvalitetssikring av medikamentell behandling og vurderingav helsetilstand i primærhelsetjenesten : et kvalitetsforbedringsprosjekt i samarbeid mellom Høgskolen i Vestfold , 12 kommune samarbeidet i Vestfold, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold : en pilotstudie. Høgskolen i Vestfold. ISSN 978-82-7860-229-4. 2011(3). Show summary

  Målsettinger: 1. Teste ut en modell/verktøy for å formalisere ansvar og rutiner for oppfølging av iverksatt behandling og helsetilstand hos multisyke hjemmeboende eldre med utstrakt legemiddelbruk. 2. Sikre at tverrfaglig samvurdering av legemiddelbehandling og helsetilstand hos multisyke eldre er en del av helsehjelpen pasienten mottar i primærhelsetjenesten. 3. Bidra til økt kunnskap i primærhelsetjenesten om nødvendig observasjon og vurdering hos gruppen multisyke hjemmeboende eldre med utstrakt legemiddelbruk. Deltakere To kommuner i Vestfold deltok med henholdsvis tre og to leger og fem sykepleiere hver. Legene og sykepleierne samhandlet om til sammen 49 pasienter. I tillegg deltok en farmasøyt fra Sykehuset i Vestfold. Metode Intervensjonen som ble prøvd ut var en ny samarbeidsform mellom fastlege, sykepleier og farmasøyt i kommunehelsetjenesten. Den nye samarbeidsformen inkluderte bruk av en oppfølgingsplan og en sjekkliste for innsamling av opplysninger om pasienten. Kvalitative data ble innhentet for å beskrive erfaringer fra fastleger, sykepleiere og farmasøyt som deltok i utprøvingen av oppfølgingsplanen. I tillegg ble det gjennomført dokumentgransking av oppfølgingsplaner og sjekklister brukt i hjemmesykepleie, samt pasientenes medisinjournaler. Resultat Dokumentgranskingen viste at pasientene det ble samhandlet om i testperioden var multisyke og brukte i gjennomsnitt 8 medikamenter daglig. Det var tidligere svært ulikt hvordan disse pasientene ble fulgt opp i forhold til endringer helsetilstand og legemiddelbehandling. Oppfølgingsplanen bidro til bedre samhandling mellom fastlege og sykepleier ved at de systematisk vurderte og fulgte opp helsetilstand og iverksatt medisinsk behandling. Sykepleieren fikk gjennom samhandlingen og bruk av oppfølgingsplanen tilgang til nødvendig informasjon for å kunne ivareta behovet for kontinuerlig oppfølging og vurdering i hjemmesykepleie. Fastlegen fikk i større grad beskjed ved “små endringer” hos pasienten og ikke bare beskjed når det oppstod en akutt funksjonssvikt eller en krise. Fastlegen fikk også bedre kjennskap til pasientens hjelpebehov. Det ser også ut til at modellen bidro til å understøtte prosessorientert dokumentasjon og ga økt beslutningsstøtte. Farmasøytens bidrag var viktig for sykepleierens mulighet til å ivareta sitt ansvar for oppfølgning og vurdering av iverksatt legemiddelbehandling. Oppfølgingsplanen bidro videre til økt forståelse for ansvar og ansvarsfordeling knyttet til helsehjelp for den aktuelle pasientgruppen.

• Christensen, Heidi; Didriksen, Torunn; Graff, May Lisbeth G.; Øksendal, Anne; Næss, Gro & Vallumrød, Signe (2010). Gode læringsarenaer i sykehjem. Et praksisnært forskningssamarbeid mellom: Sandefjord kommune og Larvik kommune og Høgskolen i Vestfold. [H. Christensen [et al.]].
• Næss, Gro (2008). Hvilke sykepleiefaglige behov har skrøpelige gamle som kommer til akuttmottaket? Et forskningssamarbeid mellom Sykehuset i Vestfold, Kommunehelsetjenesten, Høgskolen i Vestfold, NSF Vestfold. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. ISSN 8278602050.
• Strandquist, Marit; Næss, Gro; Andersson, Astri M.; Adal, Lise & Kirkevold, Marit (2005). Kompetansebasert bemanningsplan. Verktøy for kategorisering av pasientsituasjoner og beregning av bemanningsbehov. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. ISSN 8278601461. Show summary

  Pasienter som får hjelp av hjemmetjenesten i kommunene har svært ulike lidelser og hjelpebehov. Prosjektet har videreutviklet forståelsen av at det ikke er diagnoser eller funksjonsnivå, men pasienters totale situasjon (kroppslig, psykisk og/eller sosialt) som avgjør hvilken kompetanse ansatte må ha for å yte forsvarlig hjelp. Et praktisk verktøy er utviklet for å beregne den pleiefaglige minimumskompetansen pasientene trenger. Hensikten er å kune styre de pleiefaglige ressursene best mulig og sikre forsvarlig hjelp til pasientene.

• Næss, Gro (2004). Å stelle andre er komplisert : hva kjennetegner stellesituasjoner av pleietrengende eldre i sykehjem? Universitetet i Oslo. Show summary

  Denne studien kartlegger innholdet i stellesituasjoner i sykehjem. Hva inneholder situasjonen og hvilke behov hos pasienten avdekkes? Utgangspunktet er sentral litteratur om sykepleie i sykehjem, behov blant pleietrengende eldre og kommunikasjon. Studien har et deskriptivt design. data er samlet via observasjon og samtaler med pleiere i etterkant. Det avdekkes to typer stell: det omfattende stellet hvor pasienten er premisslevrandør i stellet , og det begrensede stellet hvor pleieren er premisslevrandør. Det avdekkes behov for felles språkforståelse og god kommunikasjon, dessuten utfordringer ifht etikk, verdighet og forsvarlig praksis i stellesituasjonen.

View all works in Cristin