Gunnar Tellnes

• Doctoral Thesis: Sickness certification - an epidemiological study related to community medicine and general practice.Oslo: Department of Community Medicine, University of Oslo, 1990.
•  
• Batt-Rawden, KB & Tellnes, Gunnar (2005). Nature-culture-health activities as a method of rehabilitation: an evaluation of participants' health, quality of life and function. International Journal of Rehabilitation Research.  ISSN 0342-5282.  28, s 175- 180.

Tellnes T, Lund J, Sandvik L, Klouman E, Ytterstad B Long-term effects of community based injury prevention on the island Verøy in Norway: A 20-year follow up. Scand J Public Health 2006; 34: 312-319

• Batt-Rawden, Kari Bjerke; Tellnes, Gunnar. How music may promote healthy behaviour. Scandinavian Journal of Public Health, 2011; 39: 113–120.

  Nordby, Halvor; Rønning, Rolf; Tellnes, Gunnar (eds.). Social aspects of illness, disease and sickness absence. Unipub (Oslo Academic Press), 2011. 287 pages. (ISBN 9788274774803).

• Tellnes, Gunnar. Aspects of sickness certification and work ability. In: Social aspects of illness, disease and sickness absence. Unipub (Oslo Academic Press), 2011: 83-92. ISBN 9788274774803.

• Batt-Rawden, Kari Bjerke; Tellnes, Gunnar. The benefits of nature and culture activities on health, environment and wellbeing: A presentation of three evaluation studies among persons with chronic illnesses and sickness absence in Norway. In: Social aspects of illness, disease and sickness absence. Oslo: Unipub (Oslo Academic Press), 2011: 199-222. ISBN 9788274774803.

• Ellingsen-Dalskau, Lina Harvold; Berget, Bente; Tellnes, Gunnar & Ihlebæk, Camilla Martha (2021). Understanding the relationship between subjective health complaints and satisfaction with life for people in prevocational training in Norway. Nordic Journal of Social Research. ISSN 1892-2783. 12(1), p. 49–71. doi: 10.7577/njsr.3500. Full text in Research Archive
• Tellnes, Gunnar; Batt-Rawden, Kari Bjerke & Christie, Werner H (2019). PUBLIC MENTAL HEALTH PROMOTION, EPIGENETICS AND NACUHEAL - ACTIVITIES. Herald of the International Academy of Science. Russian Section. ISSN 1819-5733. p. 66–73. Show summary

  Public Mental Health Promotion in the Light of new Epigenetic Research, Environment and Lifestyle may have impact on our genes both today and in the future. Resent epigenetic research indicate that our genes may turn on and off as consequence of the way we are living. Health Promotion and salutogenesis therefore may have a positive impact on our genes. Nature-Culture-Health – activities (NaCuHeal) are methods that may be useful to prevent both mental and somatic health problems in the future. This paper explains through research and practical examples how and why health promoting nature and culture activities can improve the mental and physical health of the general public.

• Kvammen, Ole Christian & Tellnes, Gunnar (2019). Muskel- og skjelettplager og uførhet - Kan helsefremmende tilbud styrke arbeidsevnen? In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel og folkehelse som bærekraft: Samspillet Natur-Kultur-Helse sett i lys av FNs bærekraftmål. Det norske medicinske Selskab. ISSN 978-82-92871-81-2. p. 131–143. Show summary

  Muskel- og skjelettplager koster det norske samfunn nesten 200 mrd. i året. Slike plager er en stor utfordring for politikere, NAV, helsepersonell og i hverdagen for disse pasientene. Det er vanskelig å forestille seg hvordan man i Norge kan oppfylle FNs bærekraftmål om «God helse» og «Anstendig arbeid og økonomisk vekst» uten at man finner bedre løsninger og møter problemstillingen på en ny måte. Det ser ikke ut til at det tradisjonelle helsetilbudet fra ulike helseaktører eller helseforetakene i vesentlig grad kan redusere forekomsten av slike plager. Derimot kan ulike tiltak etter salutogene prinsipper kanskje bidra til en god løsning? NaKuHel i Asker tilbyr en helsefremmende arena som styrker arbeidsevnen for deltakerne.

• Tellnes, Gunnar; Morisbak, Inge & Stordahl, Erling Magnus (2018). Fra mørke til lys - Glimt fra Erling Stordahl sine naturopplevelser. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Friluftsliv, kystkultur og vakre løsninger. Hvordan styrke de unges helse, miljø og livskvalitet. Festskrift i anledning Atle Tellnes 70 år.. NAKUHEL-forlaget. ISSN 9788299745437. p. 186–194.
• Tellnes, Gunnar & Berge, Kristin Bredal (2018). Hvorfor satse på helsefremmende natur- og kulturaktiviteter? In Tellnes, Gunnar (Eds.), Friluftsliv, kystkultur og vakre løsninger. Hvordan styrke de unges helse, miljø og livskvalitet. Festskrift i anledning Atle Tellnes 70 år.. NAKUHEL-forlaget. ISSN 9788299745437. p. 172–179.
• Tellnes, Gunnar; Dybdahl, Carina & Lynghaug, Merethe (2018). Trivsel, naturkontakt og stedstilhørighet. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Friluftsliv, kystkultur og vakre løsninger. Hvordan styrke de unges helse, miljø og livskvalitet. Festskrift i anledning Atle Tellnes 70 år.. NAKUHEL-forlaget. ISSN 9788299745437. p. 31–36.
• Tellnes, Gunnar; Batt-Rawden, Kari Bjerke & Christie, Werner H (2018). Tellnes, G., Batt-Rawden, KB and Christie, W. (2018). Nature Culture Health Promotion as Community building. Journal “Herald of the International Academy of Science. #1. Russian Section” (HIAS.RS). http://www.heraldrsias.org/. Herald of the International Academy of Science. Russian Section”. 1(1), p. 15–20. Show summary

  Recent research confirm that longevity and a healthy life is strongly influenced by belonging to closely knit communities or groups, that can give you a sense of meaning, belonging and a sense of coping through collective activities. New health challenges means that new and diverse networks have to be created in order to achieve interdisciplinary collaboration. Such networks should provide mutual assistance within and between countries and facilitate exchange of information on which strategies are effective in which settings. This paper describes research studies that show how “nature and cultural activities” can promote health, quality of life and environment for individuals and create healthy local communities. At the Centre for NatureCultureHealth in Asker, a suburb west of Oslo, there have since 1994 been several experiments where individuals from the local population have been helped to find their own talents and capacity for work to maintain function and pleasure in work. Through participation in NatureCultureHealth activity-groups (NaCuHeal) the individual will find the opportunity to participate in dancing, music, art, physical activity, nature walks, hiking, gardening or contact with pets. Access to nature is a determinant of health, and lack of this will be a contributing factor to increased social inequality in health and welfare. Culture like art and music is socially significant in ways to act as a medium that allow people to connect with others, which allows bridge building and creates friendships, establishes and/or re-establishes social networks and local communities. Safety Promotion and injury prevention should also be natural part of NatureCultureHealth promotion in order to strengthen The Public´s Health.

• Tellnes, Gunnar & Appelbom Karsten, Ingrid (2017). Kunst og arkitektur til fremme av helse, miljø og livskvalitet. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 105–113. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Batt-Rawden, Kari Bjerke; Tellnes, Gunnar & Dybdahl, Carina (2017). Musikk, sang og dans. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 95–104. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Tellnes, Gunnar & Berget, Bente (2017). "Grønn omsorg" og "Inn på tunet". In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 169–177. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Lund, Johan & Tellnes, Gunnar (2017). Trygge lokalsamfunn kan utvikles. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 158–168. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Dybdahl, Carina & Tellnes, Gunnar (2017). Fysisk aktivitet, friluftsliv og helse. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 78–86. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Tellnes, Gunnar (2017). NaKuHel-konseptet. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 197–200. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Tellnes, Gunnar (2017). Forklaring av ord og begreper brukt i folkehelse og samfunnsmedisin. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 192–196. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Tellnes, Gunnar (2017). Etterord. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 189–191. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Tellnes, Gunnar (2017). Hvorfor helsefremmende samhandling? In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 14–25. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Ellingsen-Dalskau, Lina Harvold; Berget, Bente; Pedersen, Ingeborg; Tellnes, Gunnar & Ihlebæk, Camilla (2016). Understanding how prevocational training on care farms can lead to functioning, motivation and well-being. Disability and Rehabilitation. ISSN 0963-8288. 38(25), p. 2504–2513. doi: 10.3109/09638288.2015.1130177.
• Braathen, Tore Norendal; Eftedal, Monica; Tellnes, Gunnar & Haugli, Liv (2015). Work inclusion: self-perceived change in work ability among persons in occupational rehabilitation. Vulnerable Groups & Inclusion. ISSN 2000-8023. 6. doi: 10.3402/vgi.v6.26624.
• Tellnes, Gunnar (2014). Forebygging og samhandling. In Goth, Ursula-Georgine Småland (Eds.), Folkehelse i et norsk perspektiv. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205463950. p. 34–45. Show summary

  En av de største utfordringene i en globalisert verden er å samhandle med våre medmennesker på en helsefremmende, fredelig og kreativ måte. Denne formen for samhandling kan være krevende, men nødvendig, dersom vi skal lykkes i å forebygge sykdom, fremme helse og utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn for alle i nærmiljøet. Som et ledd i folkehelsearbeidet kan inkluderende helsefremmende møteplasser etableres og utvikles i pakt med lokale særpreg i kommuner og bydeler. Her er det behov for nytenkning!

• Braathen, Tore Norendal & Tellnes, Gunnar (2014). Hva virker i arbeidsrettet rehabilitering? In Tellnes, Gunnar & Claussen, Bjørgulf (Ed.), Folketrygdens framtid: Hvor går NAV?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-47619-9. p. 114–125. Show summary

  I dette kapittelet beskrives arbeidsrettet rehabilitering, med fokus på tiltak, målgrupper, innhold og forskning på tilbakekomst til arbeid. I tillegg beskrives betydningen av en persons tanker om egne muligheter for arbeidsdeltakelse i forbindelse med vurderinger av arbeidsevne. Vi presenterer også funn fra en studie som har undersøkt måleegenskapene til et spørreskjema om dette blant personer i døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering.

• Tellnes, Gunnar (2014). Forord. In Tellnes, Gunnar & Claussen, Bjørgulf (Ed.), Folketrygdens framtid: Hvor går NAV?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-47619-9. p. 9–10. Show summary

  Folketrygden og NAVs utvikling er stadig i endring og de fleste i befolkningen har synspunkter på dette. Daglig ses også debattinnlegg og nyhetsoppslag om at NAV ikke oppfyller de forventninger som langtidssyke, politikere og forskere har til etaten. Omtrent en tredjedel av statsbudsjettet i Norge går gjennom Arbeids- og sosialdepartementet og NAV. Da er det ikke rart at bruken av statens midler er kritisert og diskutert i det vide og brede. Ja, for NAV har et forvaltnings- og omsorgsansvar som er større og bredere enn alle andre etater i den norske velferdsstaten.

• Tellnes, Gunnar (2014). Kan helsefremmende tiltak øke arbeidsevnen blant sykmeldte og brukere av NAV? In Tellnes, Gunnar & Claussen, Bjørgulf (Ed.), Folketrygdens framtid: Hvor går NAV?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-47619-9. p. 126–137. Show summary

  Hvis folketrygden fortsatt skal være bærekraftig, må NAV i tillegg til å vektlegge sykdom som kriterium for ytelser, også satse på kriterier basert på helsefremmende og forebyggende virksomhet. Dette som supplement til dagens medisinske behandling og arbeidsrettet rehabilitering. Stortinget bør justere lovverket og innføre økonomiske insentiver ved deltakelse i helsefremmende aktiviteter for langtidssykmeldte. Dagens ordning har nesten utelukkende fokus på sykdom som dokumentasjon for rett til stønad hjemlet i folketrygdloven. Når sykdom og patologi gir økonomiske insentiver alene, kan dette bidra til at noen «holder på sin sykdom». Andre kan sågar bli enda sykere dersom de er engstelig for å miste den økonomiske støtte og trygghet som NAV tross alt gir dem.

• Rosta, Judith; Tellnes, Gunnar & Aasland, Olaf Gjerløw (2014). Differences in sickness absence between self-employed and employed doctors: A cross-sectional study on national sample of Norwegian doctors in 2010. BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 14(1). doi: 10.1186/1472-6963-14-199.
• Braathen, Tore Norendal; Brage, Søren Karl; Tellnes, Gunnar; Øyeflaten, Irene; Jensen, Chris & Eftedal, Monica (2014). A Prospective Study of the Association Between the Readiness for Return to Work Scale and Future Work Participation in Norway. Journal of occupational rehabilitation. ISSN 1053-0487. 24(4), p. 650–657. doi: 10.1007/s10926-013-9497-y.
• Braathen, Tore Norendal; Brage, Søren Karl; Tellnes, Gunnar & Eftedal, Monica (2013). Psychometric Properties of the Readiness for Return to Work Scale in Inpatient Occupational Rehabilitation in Norway. Journal of occupational rehabilitation. ISSN 1053-0487. 23(3), p. 371–380. doi: 10.1007/s10926-012-9414-9. Show summary

  Aim To investigate internal consistency and construct validity of the Readiness for return to work (RTW) scale in a sample participating in a Norwegian inpatient occupational rehabilitation program. Methods A cross-sectional study was conducted on baseline measures from a prospective cohort study evaluating a 5 days inpatient occupational rehabilitation program. The participants in the program were 18–67 years, on sickness absence or at risk of sickness absence (N = 193). The Readiness for RTW scale, sociodemographic-, work- and health-related questionnaires were answered by the participants on their first day in the program. Statistical analysis included exploratory factor analyses, reliability analyses and correlations with related instruments. Results In the scale for those not working (N = 124) two factors were found, representing (1) RTW inability and (2) RTW uncertainty. These factors corresponded to the precontemplation and contemplation stages in a previous Canadian study. The original prepared for action stages were not identified in this sample. In the scale for those working shortly before the program (N = 60) two factors were identified, representing (1) Uncertain work maintenance and (2) Proactive work maintenance, comparable to the stages in the Canadian study. The factors had satisfactory internal consistency (Cronbach’s alpha >0.7), except for proactive work maintenance (Cronbach’s alpha = 0.59). Expected relationships were found between the readiness for RTW stages and the pain stages of change, fear avoidance beliefs for work, subjective health complaints, decision control and coping at work. Conclusion Internal consistency and construct validity of the readiness for RTW stages found were satisfactory, except for proactive work maintenance. The results indicate that the construct of readiness for RTW may vary by culture and patient setting.

• Batt-Rawden, Kari Bjerke & Tellnes, Gunnar (2013). Social Factors of Sickness Absences and the Significance of the Nature-culture Interplay in Coping. Materia socio-medica. ISSN 1512-7680. 25(2), p. 127–130. doi: 10.5455/msm.2013.25.127-130. Show summary

  AIMS. The aim of this study was to focus on and to discuss how social factors influence sickness absence. There were two aims of this study: a)To explore and reveal the absentees experiences and perceptions of sickness absence in daily life b) To explore and reveal the absentees own perceptions and experiences of coping while being on sickness absence. METHODS. Qualitative method through a pragmatic synthesis of elements of ethnography and grounded theory were used. The sample from the county of Oppland, Norway (n=30) had a mental or a musculoskeletal diagnosis in accordance with the ICPC-2 medical classification system. RESULTS. The interplay between working conditions and private life burdens has an impact on the development of illness and sickness absence, reinforcing the perception of a total life burden situation for women; including caring responsibilities. Men experience stress and conflicts at work, mostly from the leadership and its organizational structure. The majority of the sample used different techniques and strategies to cope with their illnesses, highlighting the significance of the nature-culture interplay. CONCLUSION. A holistic approach that considers the whole life situation must also be considered in order to understand gender differences in sickness absence. The importance of being involved in daily activities, and feelings of belonging to a social network were important for both men and women. This research may also add important awareness and understanding of Nature-Culture-Health (NaCuHeal) benefits in public health.

• Rosta, Judith; Tellnes, Gunnar & Aasland, Olaf, G. (2012). Physical Activity, Sickness Absence and Self-ratedHealth among Norwegian Doctors. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-32-6. p. 53–53. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Batt-Rawden, Kari & Tellnes, Gunnar (2012). Social factors of sickness absences and ways of coping: a qualitative study of men and women with mental and musculoskeletal diagnoses, Norway. International Journal of Mental Health Promotion. ISSN 1462-3730. 14(2), p. 83–95. doi: 10.1080/14623730.2012.696350. Show summary

  The rate of sickness absence is a serious problem in Norway and Scandinavia as a whole. Musculoskeletal problems are a heterogeneous category, covering a spectrum from a broken back and diffuse muscle pains. Mental diagnoses constitute generally about 25–30% of the total number of the long-term sickness absences. It is thus important to document scientifically how and why participation in nature–culture–health (NaCuHeal) activities may prove beneficial for individuals with long-term illnesses. The purpose of our project is to focus on and to discuss how social factors influence sickness absence. There were two aims of this study: (a) to explore and reveal the absentees' own experiences and perceptions of sickness absence in daily life and (b) to explore and reveal the absentees' own perceptions and experiences of various coping strategies while being on sickness absence. Qualitative method through a pragmatic synthesis of elements of ethnography and grounded theory were used. The sample from the county of Oppland, Norway (n = 30), had a mental or a musculoskeletal diagnosis in accordance with the ICPC-2 medical classification system. In this study, men and women understand and interpret their health situation differently; most men in this sample have become ill due to work-related factors, and for women it seems to be the combined impact of domestic responsibilities and job strain, the so-called double exposure. Health-promoting nature and culture activities refuel their energy levels, which in turn help them to sustain their social network. A combination of various social activities seemed also to be beneficial as long as these activities could be personally chosen within their own time and space. This notion highlights the importance of a lay perspective on the illness experience and its connections to coping strategies. Combined with discussion of sickness absence as a phenomenon, we believe that our findings can contribute to a wider understanding of sickness absence, the complexity behind the outbreak of long-term illnesses and ways of coping in everyday life. This research may add important knowledge and insight, hence increase awareness and understanding of NaCuHeal benefits among health personnel and rehabilitation.

• Batt-Rawden, Kari & Tellnes, Gunnar (2012). Social Causes to Sickness Absence among Men and Women with Mental Illnesses. PSYCHOLOGY. ISSN 2152-7180. 3(4), p. 315–321. doi: 10.4236/psych.2012.34045. Show summary

  Introduction: The mental ill-health diagnoses seem to be increasing in Europe and there are global trends towards increasing stress and ill-health at work. In order to understand the social situation for the sickness absentees it is important to consider how identities and relationships are formed in interaction with other people. Aims: 1) To reveal the absentees own perceptions and experiences of being on sick leave; 2) To understand and uncover the absentees’ own views of the causes of their illnesses. Methods: This study takes an exploratory approach, examining an area where there has been little data and building upon work that has focused on sickness absence as a phenomenon. It attempted to do so through a pragmatic synthe-sis of elements of ethnography and grounded theory. The main study concentrates on two main groups of diagnoses: musculoskeletal and mental problems. A sample of 30 persons on sickness absence was se-lected from the county of Oppland, Norway. 14 were diagnosed with musculoskeletal problems and 16 with mental illnesses. This paper deals with one main group; mental illnesses. Seven men and nine women from the county of Oppland, Norway were diagnosed with mental illnesses in accordance with the ICD-10 medical classification system (n = 16). Results: Women experience family burdens and caring responsibilities as social factors to their sickness absence, often due to a lack of support and constant bur-den from both work and home. Men experience stress and conflicts at work, mostly from the leadership and its organizational structure. Conclusion: A holistic approach that considers the whole life situation must also be considered in order to understand gender differences in sickness absence. Furthermore, to investigate what can be done to reduce long-term sickness absence that is not caused by traditional so-matic or severe psychological disorders.

• Batt-Rawden, Kari Bjerke & Tellnes, Gunnar (2011). How music may promote healthy behaviour. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 39(2), p. 113–120. doi: 10.1177/1403494810393555.
• Batt-Rawden, Kari Bjerke & Tellnes, Gunnar (2011). The benefits of nature and culture activities on health, environment and wellbeing: A presentation of three evaluation studies among persons with chronic illnesses and sickness absence in Norway. In Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar (Ed.), Social aspects of illness, disease and sickness absence. Unipub forlag. ISSN 978-82-7477-480-3. p. 199–222. Show summary

  Summary Researchers have investigated the potential of nature-culture-health activities in terms of their health-promoting properties. The aim of this chapter is to present results from three evaluation studies focusing on how art, music, nature and culture have a beneficial impact on health and wellbeing. The first evaluation study describes the subjective experiences of people partaking in nature-culture-health activities at the National Centre for Nature-Culture-Health (NaCuHeal) in Asker, a municipality west of Oslo. The second evaluation study highlights the way that music can act as a sort of folk-medical practice in our contemporary culture to maintain, improve, or change health status, though it is administered in a non-professional setting. The third evaluation paper presents results from a study conducted by Eastern Norway Research Institute [ENRI] in collaboration with the Fron Rehabilitation Centre, Norway in 2008–2009. A common theme, and hence a major finding, is that nature-culture-health experiences may, from a salutogenic perspective, help participants to construct a meaning, to identify coping mechanisms, and to revitalize the energetic and resourceful parts of the self. This kind of research could stimulate future health promotion and interdisciplinary cooperation in rehabilitation programs.

• Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar (2011). Research on long-term sickness absence: The need for a wide methodological approach. In Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar (Ed.), Social aspects of illness, disease and sickness absence. Unipub forlag. ISSN 978-82-7477-480-3. p. 9–18. Show summary

  Sickness absence can be studied in many ways from different practical and theoretical perspectives. This book will not attempt to argue that some of these perspectives are more fruitful or ‘better’ than the others. We do believe, however, that a satisfactory overall understanding of sickness absence, and of long-term sickness absence in particular, presupposes that two crucial conditions are met. The first condition is a requirement about methodology: (1) In order to shed light on some of the most important processes leading to sickness absence, empirical studies need to be combined with theoretical perspectives. (2) States of illness and disease leading to sickness absence are relational states. Sickness absence is a social phenomenon that should be studied from a wide perspective that takes absentees’ psycho-social environments into account.

• Tellnes, Gunnar (2011). Aspects of sickness certification and work ability. In Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar (Ed.), Social aspects of illness, disease and sickness absence. Unipub forlag. ISSN 978-82-7477-480-3. p. 83–92. Show summary

  Summary This chapter focuses on different phenomenon and tasks that general practitioners and other health personnel have to manage and be familiar with when they assess a person’s capacity for work. Doctors’ sickness certification practice, functional assessments, and work ability assessments, as well as occupational rehabilitation in the field of sickness absence, have been evaluated through different studies in Norway. Recent research indicates that multidisciplinary occupational rehabilitation programs significantly improve perceived work ability when compared with treatment as usual. Beyond this, persons with illness and disease need inspiration and motivation to promote their health and to improve their capacity for work.

• Tellnes, Gunnar & Lund, Johan (2010). Informatic Based Injury Prevention and Safety Promotion in the Local Community. Acta Informatica Medica. ISSN 0353-8109. 18(4), p. 220–224. Show summary

  SUMMARY Aim: A multifactorial injury prevention and safety promotion programme started in 1981 and ran for about 10 years in an island community in Norway with a population of about 1000. A study was undertaken to evaluate effects of the programme over a period of 20 years. Methods: Injuries were recorded by the one medical doctor on the island several years during the period 1970-2001. The programme was carried out with high intensity from 1981 to 1987. The intensity gradually decreased to a medium level that lasted until about 1994, when it was further reduced to a low level. Results: The injury incidence rate was reduced from 17.7% in 1980 (N=188) to 9.7% in 1987 (N=97) with relative risk reduced to 0.55 (95% CI: 0.44-0.70, p<0.0001). In 2001, an incidence rate of 9.6% was observed (N=91). An even higher reduction was observed for serious injuries. The age groups 15-24 and 65+ showed the most distinct reductions from 1980-2001 while minor reduction was observed in children (0-14 years). The incidence rate of traffic injuries was reduced by 77% in spite of an increase in the number of motor vehicles. Occupational, home and other injuries were reduced by 38%, 35%, and 49% respectively. The incidence rates were 2.6-3.0 times higher for men than for women through the 20 years observation period. Conclusion: This study indicates that a long-lasting multifactorial community-based intervention in a small community with defined aims may lead to a considerable and long-lasting reduction in injuries. Key words: Injury prevention, safety promotion, local community, public health, community medicine.

• Batt-Rawden, Kari Bjerke & Tellnes, Gunnar (2010). The benefits of an holistic and salutogenic approach to rehabilitation and recreation. In Kofler, Walter (Eds.), Ecology and forests for public health. International Council for Scientific Development. ISSN 978-9952-451-10-8. p. 103 –111. Show summary

  THE BENEFITS OF AN HOLISTIC AND SALUTOGENIC APPROACH TO REHABILITATION AND RECREATION BattRawden, Kari Bjerke1 Tellnes, Gunnar 2 1 Eastern Norway Research Institute, Lillehammer, Norway kbr@ostforsk.no 2 Institute for General Practice and Community Medicine, University of Oslo, Norway Abstract Background. Previous research has shown huge benefits on health by using energy psychology and thought field therapy in rehabilitation. Recent research also shows benefits on health and rehabilitation through participation in health promoting cultural and physical activities. Eastern Norway Research Institute [ENRI] conducted a qualitative evaluation study at Fron Rehabilitation Centre, Norway in 2008‐2009. Objectives: (i): to evaluate subjective health and wellbeing among participant’s during four weeks in relation to processes and changes. (ii): to increase Fron Rehabilitation centre’s own knowledge on how and why various rehabilitation programme seemingly contributes to perceived benefits for the participants. (iii): to evaluate subjective health and wellbeing among participants who joined the follow‐up week two months later. Methods. This study was divided into two parts and includes 38 participants, aged 23‐ 60 years, and their subjective opinions, beliefs and life experiences of being at Fron Rehabilitation (part I). Part two includes an in‐depth interview with 19 participants’ exploring their subjective experiences and outcomes of joining the follow‐up week two months later. In both parts a semi‐structured interview guide was used. This study had no control group. Results. Three main factors seemed to contribute to participants’ perceived rehabilitation and better health: (a) Physical activities and nature experience (a); The social environment and sense of coherence (c) Learning to adopt a new lifestyle. Conclusion. Fron Rehabilitation Centre holistic and salutogenic approach including the nature‐culture‐health activities would be worth to implement in practice in the future. Additionally, the majority of those who joined the follow‐up week two months later reported to have improved their health and well‐being. Successful mood promoting rehabilitation programs may have an impact of the participants total life situation. Key words: rehabilitation, holistic, participation, salutogenic, nature experience, followup

• Tellnes, Gunnar (2010). The Nature-Culture-Health Concept. In Kofler, Walter (Eds.), Ecology and forests for public health. International Council for Scientific Development. ISSN 978-9952-451-10-8. p. 62–66.
• Tellnes, Gunnar (2010). Urbanization and Nature-Culture-Health Activities. Materia socio-medica. ISSN 1512-7680. 22(4), p. 216–218.
• Lund, Johan; Wergeland, Ebba; Lyse, Tone & Tellnes, Gunnar (2010). Identification of occupational risk factors by interviewing injured workers in an out-patient clinic. Italian Journal of Public Health. ISSN 1723-7815. 7(2), p. 59–68.

View all works in Cristin

• Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (2022). Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISBN 9788282162029. 288 p. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (2022). Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISBN 978 82 8216 202 9. 289 p.
• Tellnes, Gunnar (2019). NaKuHel og folkehelse som bærekraft: Samspillet Natur-Kultur-Helse sett i lys av FNs bærekraftmål. Det norske medicinske Selskab. ISBN 978-82-92871-81-2. 16(Supplement 23). 143 p. Show summary

  Samfunnets helseutfordringer er nå, kanskje mer enn noen gang, knyttet til klima, miljø, matsikkerhet, migrasjon, økonomi, osv. Dette har aktualisert behovet for å styrke klodens bærekraft, blant annet for å sikre gode levekår og folkehelse for fremtidige generasjoner. Det er nå 25 år siden NaKuHel-senteret i Asker ble etablert. I den anledning vil vi synliggjøre betydningen av helsefremmende natur- og kulturaktiviteter sett i lys av FNs bærekraftsmål. Denne boken viser hvordan god samfunnshelse kan skapes på andre måter enn tradisjonell medisinsk tenkning, paradigme og ideologi. Det mangfold av perspektiv som presenteres i bokens 21 kapitler, skrevet av 24 forfattere, gir eksempler på helsefremmende tiltak som kan bidra til en salutogen samfunnsutvikling. Målet er å fremme helse, miljø, livskvalitet og velferd for alle. Inkluderende og helsefremmende fellesskap kan bidra til god folkehelse og bærekraftige samfunn. Et sentralt element ved NaKuHel-konseptet er at offentlige tjenester, frivillige organisasjoner og næringsliv skal samarbeide med utgangspunkt i felles mål for å bedre helse, miljø og velferd. På NaKuHel-senteret i Asker kan deltakere fra alle samfunnslag føle seg inkludert og får stor frihet til å realisere egne idéer i praksis. Senteret har dermed blitt et vitalt møtested for mangfold, kommunikasjon, solidaritet, økt livskvalitet, helse, mestring og miljøbevissthet.

• Tellnes, Gunnar (2018). Friluftsliv, kystkultur og vakre løsninger. Hvordan styrke de unges helse, miljø og livskvalitet. Festskrift i anledning Atle Tellnes 70 år. NAKUHEL-forlaget. ISBN 9788299745437. 320 p.
• Tellnes, Gunnar (2017). Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISBN 9788245016963. 210 p. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Tellnes, Gunnar & Claussen, Bjørgulf (2014). Folketrygdens framtid: Hvor går NAV? Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-47619-9. 140 p.
• Tellnes, Gunnar (2012). The Nature-Culture-Health Interplay: From Environment Quality to Quality of Life. In: Gökçekus, Hüseyin; Türker, Umut; LaMoreaux, James W. (Eds.).Water in the Mediterranean Basin. Springer Earth Sciences Book. Berlin:. Springer Publishing Company. ISBN 978-3-642-20334-3. 10 p.
• Tellnes, Gunnar (2012). NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-91184-32-6. 76 p. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar (2011). Social aspects of illness, disease and sickness absence. Unipub forlag. ISBN 978-82-7477-480-3. 287 p. Show summary

  How is sickness absence influenced by experienced illness, disease, and social context? This book offers new and original perspectives on the current debate. It seeks to understand long-term sickness absence by analyzing basic concepts like illness, disease, and sickness, and by seeing sickness as a relation between individuals and their psycho-social environments. It combines empirical insight with a critical understanding of how individuals experience sickness as a social role. The chapters are written by researchers from Norway and Sweden.

View all works in Cristin

• Tellnes, Gunnar (2023). Erik Bomann-Larsen: En forsker i følsomhet. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Show summary

  Erik omtalte seg selv som en livslang psykiatrisk pasient, og han mente at ved å stå ved det, kunne han gi andre i samme situasjon en oppreisning. Outsider-artist Erik Bomann-Larsen døde 6. november, 71 år gammel, i fredelige omgivelser i sin hjemby, Skien. Hans kreativitet, interesse og lidenskap for å skrive og tegne har sannsynligvis bidratt til å gi ham mening i livet på en helsefremmende måte. Dette kan ha hjulpet ham til å holde ut i krevende situasjoner. Gjennom dette utviklet han seg til å være en kunstner og med egne ord: forsker i følsomhet. Erik ønsket at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skulle bidra til økt innsikt i menneskesinnet for andre enn ham selv og for oss som kjente ham personlig. I anledning av hans 70-årsdag ble det lansert to bøker med seminar og kunstutstilling på Kirkelig Kulturverksted i Oslo. Det var «Følsomhetens kraft - Folkehelse og livskvalitet i møtet mellom kunst, livssyn, psykiatri og natur», publisert på Hertervig forlag, der 40 kjente forfattere bidro med tekster. Bokens redaktører var Gunnar Tellnes og Marit Benthe Norheim. Dessuten ble boken «Forsker i følsomhet: Levende av tro – Levende av tvil og Tankeperling», med Eriks verker, utgitt av Marit Benthe Norheim, Stenshede forlag i Danmark.

• Tellnes, Gunnar (2023). Arnfinn Ellingsen var en god venn og visjonær. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Show summary

  Tidligere statssekretær og ordfører, Arnfinn Torbjørn Ellingsen, døde tirsdag 21. november i fredelige omgivelser hjemme på Røst, 77 år gammel. Han var en god venn som var allsidig og visjonær. Arnfinns forfedre drev småbruk og fiske ytterst i Lofoten. Han var den første i sin familie som tok høyere utdanning, blant annet som lektor i filologi med engelsk som hovedfag ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet i mange år som lærer og rektor ved Røst barne- og ungdomsskole. Som venstrepolitiker var han ordfører på Røst i fire perioder (1987 – 1999 og 2007 – 2011) og i fire år statssekretær i Samferdselsdepartementet i Bondeviks andre regjering. Han bidro også til at Røst fikk Sandrigo utenfor Venezia som vennskapsby. Adelsmannen Pietro Querini strandet vinteren 1432 på Røst. De skipbrudne italienerne ble da mottatt på en helsefremmende og inkluderende måte av beboerne på Røst. Dette antyder hvorfor jeg har mye å takke Arnfinn for. Som ordførerkandidat i 1987 hjalp han meg med å starte Natur-Kultur-Helse prosjektet (NaKuHel) som ble lokalisert i den gamle Arvid-butikken etter hans onkel på Røst. Vi klarte da å utvikle en modell for «inkluderende helsefremmende natur- og kulturaktiviteter i lokalsamfunnet», det første i sitt slag i verden. NaKuHel startet i 1987 da jeg spurte pasientene på legekontoret: «Hva skal til for at du skal trives og fortsette å bo på Røst?» Trivsel i kunst, kultur og naturopplevelser var det jeg erfarte kunne virke helsefremmende for innbyggerne på Røst og for andre. Senere ledet Arnfinn arbeidet med «NOU 1998:18 Det er bruk for alle – Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene». Arnfinn har satt varige spor i Nordland, Norge og Italia. Takk for at du hjalp meg å få NaKuHel-visjonen til å bli en realitet.

• Tellnes, Gunnar; Straand, Jørund & Kolstad, Nils (2023). Ole Didrik Lærum. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 143(4). doi: 10.4045/tidsskr.23.0073. Show summary

  Professor dr.med. og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen Ole Didrik Lærum døde 24. januar 2023 i sin hjembygd Voss, 82 år gammel. Han var en god venn og en viktig samarbeidspartner for mange, både i Norge og i sitt rike internasjonale nettverk. Han var en dyktig formidler og høyt verdsatt lærer for legestudentene i Bergen. Ole Didrik var kjent som patolog og kreftforsker, og på dette området var han aktiv helt frem til sommeren 2022, bl.a. ved universitetet og Finsenlaboratoriet i København. Han har preget organiseringen og rammevilkårene for forskning i Norge. Blant annet var han styreleder i Norges forskningsråd og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han mottok mange utmerkelser, som Anders Jahres medisinske pris til yngre forskere og utnevnelse til kommandør av St. Olavs Orden. Som medlem av Universitetsrådet var han spesielt engasjert da organiseringen av høyere utdanning var oppe til behandling i 1990-årene. Her fikk hans vurderinger og synspunkter stor betydning. Ole Didrik var levende interessert i kunst, kultur og medisinsk historie. Han skrev mange lokalhistoriske bøker og deltok i flere orkestre. I den gamle doktorgården på Voss har han bygd opp et medisinsk museum om distriktslegens liv og virke. Alle gjenstandene i museet er registrert elektronisk og dermed sikret for ettertiden. Legestudenter fra avgangskullet 1977 i Bergen hadde stor glede av å gjenoppleve Ole Didriks formidlingskunst da vi ved markeringen av vårt 40-årsjubileum besøkte hans museum. Han var en hedersmann og vil bli husket som en av de aller fremste personlighetene i norsk medisin og akademia. Som person fremstod han som vennlig og lyttende og med god sans for humor.

• Tellnes, Gunnar (2023). Hvorfor etablerte vi Folkehelseforeningen i 1998? Utposten. ISSN 0800-5680. 52(4), p. 40–41. Show summary

  Stiftelsesdokumentet fra våren 1998 ble skrevet og undertegnet 15.april 1998 på en hvit serviett i kantina (Café Florence) ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag i Frederik Holsts hus, Universitetet i Oslo (UiO). Dette var den beskjedne starten på det som skulle bli Norsk forening for folkehelse. www.folkehelseforeningen.no Motivet for å starte Norsk forening for samfunnshelse (i dag: Norsk forening for folkehelse) var å få etablert et tverrfaglig forum og samarbeidsorgan innenfor fagområdene samfunnsmedisin, sosialmedisin,og folkehelse. Målet var videre å få en forening i Norge som kunne bli godkjent som medlem i European Public Health Association (EUPHA).

• Tellnes, Gunnar (2022). Takk for samspillet mellom kunst og vitenskap. In Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Ed.), Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282162029. p. 282–288. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Tellnes, Gunnar (2022). Epilog. In Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Ed.), Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282162029. p. 278–281. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Tellnes, Gunnar (2022). Illustrasjoner og noter - en oversikt. In Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Ed.), Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282162029. p. 270–275. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Tellnes, Gunnar (2022). Natur- og kulturopplevelser styrker helse, miljø og livskvalitet. In Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Ed.), Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282162029. p. 232–237. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Tellnes, Gunnar (2022). Verdien av "det uanselige" - fra vårskrinneblom til NaKuHel. In Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Ed.), Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282162029. p. 162–165. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Tellnes, Gunnar (2022). Min favoritt. In Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Ed.), Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282162029. p. 44–45. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Tellnes, Gunnar (2022). Hvordan påvirker kunst, livssyn og natur vår livskvalitet? In Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Ed.), Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282162029. p. 19–23. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Tellnes, Gunnar (2022). Hvorfor er følsomhetens kraft viktig for oss alle. In Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Ed.), Følsomhetens kraft. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282162029. p. 11–13. Show summary

  Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet. Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert». Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.

• Lyshol, Heidi; Tellnes, Gunnar; Kofler, Walter & Glazachev, Oleg S. (2020). Is fighting against COVID-19 enough? Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 49, p. 9–13. doi: 10.1177/1403494820969539. Full text in Research Archive Show summary

  Tools of empirical epidemiology have been and are indispensable to focus political power on blocking the spreading of coronavirus disease 2019 (COVID-19) by stopping transmission. The present paper is a comment on E. Gibney’s article ‘Whose coronavirus strategy worked best?’ (Nature 2020;581:15–6). The strategy for phase 2 should be more complex and interdisciplinary than described in the paper in Nature, especially in the period before a vaccine and specific treatments are available. The focus on reducing the mortality of COVID-19 will have side effects, including excess mortality from other causes. A part of this excess mortality will be based on the reduction of health-care offers as a consequence of the pandemic, and on structural limitations of the health-care system. A special challenge is to understand the relationship between death from and death with COVID-19, and therefore the relevance of severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 infection in people with pre-existing burdens, for example coronary heart disease, cancer or older age. There is a need to extend the recently used tools to all available instruments, including physiological principles of prevention and promotion. The way to integrate global solidarity into the strategies of the different countries is critical not only for global health but also for the peace and long-term success for each individual country. The consequences of efforts against COVID-19 and the impact on reduced air pollution and climate change are also important to analyse from a global health perspective.

• Kvammen, Ole Christian & Tellnes, Gunnar (2019). Hva er FNs bærekraftsmål. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel og folkehelse som bærekraft: Samspillet Natur-Kultur-Helse sett i lys av FNs bærekraftmål. Det norske medicinske Selskab. ISSN 978-82-92871-81-2. p. 11–15. Show summary

  FNs bærekraftsmål er tenkt å reflektere de tre elementene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Bærekraftig utvikling handler særlig om å ta vare på det enkelte menneske, samfunnet og miljøet på en måte som ikke er skadelig eller nedbrytende, men som tvert imot er mer stimulerende, livgivende og utviklende. Målene og delmålene har blitt til i en demokratisk prosess etter innspill fra enkeltmennesker og ulike land over hele verden. Konkret er det en arbeidsplan som er utformet gjennom 17 hovedmål og 169 delmål med ønske om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

• Tellnes, Gunnar (2019). Kan NaKuHel bidra til økt bærekraft? In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel og folkehelse som bærekraft: Samspillet Natur-Kultur-Helse sett i lys av FNs bærekraftmål. Det norske medicinske Selskab. ISSN 978-82-92871-81-2. p. 7–10. Show summary

  Samfunnets helseutfordringer er nå, kanskje mer enn noen gang, knyttet til klima, miljø, matsikkerhet, migrasjon, økonomi, osv. Dette har aktualisert behovet for å styrke klodens bærekraft, blant annet for å sikre gode levekår og folkehelse for fremtidige generasjoner. Det er nå 25 år siden NaKuHel-senteret i Asker ble etablert. I den anledning vil vi synliggjøre betydningen av helsefremmende natur- og kulturaktiviteter sett i lys av FNs bærekraftsmål. Denne boken viser hvordan god samfunnshelse kan skapes på andre måter enn tradisjonell medisinsk tenkning, paradigme og ideologi. Det mangfold av perspektiv som presenteres i bokens 21 kapitler, skrevet av 24 forfattere, gir eksempler på helsefremmende tiltak som kan bidra til en salutogen samfunnsutvikling. Målet er å fremme helse, miljø, livskvalitet og velferd for alle. Inkluderende og helsefremmende fellesskap kan bidra til god folkehelse og bærekraftige samfunn. Et sentralt element ved NaKuHel-konseptet er at offentlige tjenester, frivillige organisasjoner og næringsliv skal samarbeide med utgangspunkt i felles mål for å bedre helse, miljø og velferd. På NaKuHel-senteret i Asker kan deltakere fra alle samfunnslag føle seg inkludert og får stor frihet til å realisere egne idéer i praksis. Senteret har dermed blitt et vitalt møtested for mangfold, kommunikasjon, solidaritet, økt livskvalitet, helse, mestring og miljøbevissthet.

• Tellnes, Gunnar (2018). Hadde rett til sykmelding. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. p. 22–22. Show summary

  HADDE RETT TIL SYKMELDING Lege Bjørn B. Hansen skrev 11. desember i Aftenposten at Abid Raja "trolig ikke hadde rette til sykmelding" da han nylig var borte fra sin arbeidsplass i Stortinget. Min vurdering er at Abid Raja høyest sannsynlig hadde rett til sykepenger i den korte perioden dette fraværet varte. Lege Bjørn B. Hansen refererer korrekt til Folketrygdlovens § 8.4, men saken er at det er den legen som sykmelder en pasient, for eksempel fastlegen, som av sentrale myndigheter er gitt tillit, i en gitt situasjon, til å vurdere pasientens sykdom og funksjonsnedsettelse sett i forhold til de jobbkrav pasienten har. Det juridiske ansvar for utbetaling av sykepenger er knyttet til NAV, eventuelt i kommunikasjon med arbeidsgiver. Blant leger kan en sykdom defineres som en tilstand der pasienten har en fysiologisk eller psykologisk dysfunksjon. Siden 1992 har det i Norge vært praktisert at diagnose klassifikasjonen ICPC skal brukes av fastleger ved sykmelding, mens poliklinikker, spesialister og sykehusavdelinger har anledning til å bruke en ICD kode for diagnose på sykmeldingsattesten. I det konkrete tilfellet der Abid Raja blir sykmeldt i forbindelse med høstens budsjettforhandling, som i seg selv er en krevende prosess med mye overtidsarbeid, er det god grunn til å forstå at jobbkravene for en kortere periode kan bli større enn den funksjonsevnen en stortingsrepresentant har basert på egen helsetilstand. Diagnoselisten ICPC har "symptom-diagnose" koder fra 1-29 som er beregnet for bruk i slike situasjoner, og som hver dag gir tusenvis av pasienter her i landet rett til sykmelding og sykepenger. Det er etter min vurdering ikke riktig å hevde at "Lovens ordlyd står i skarp kontrast til dagens praksis" slik Bjørn B. Hansen hevder. Tvert imot er det all grunn til å tro at legen som har sykmeldt Abid Raja har gjort en skikkelig faglig og skjønnsmessig vurdering der pasientens sykdomsopplevelse, funksjonsevne og jobbkrav er lagt til grunn. Det er også god grunn til å tro at de aller fleste fastleger i Norge skriver sykmelding i pakt med dagens regelverk. NAV og andre sentrale myndigheter bør sørge for videreutvikling og tydeliggjøring av kriterier for bruk av ICPC. Dessuten er det faglig behov for å videreutvikle "verktøy" som fastlegene kan bruke ved funksjonsvurdering av pasienter med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom. Gunnar Tellnes professor i trygdemedisin, Universitetet i Oslo

• Tellnes, Gunnar (2018). Hvorfor friluftsliv, kystkultur og vakre løsninger. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Friluftsliv, kystkultur og vakre løsninger. Hvordan styrke de unges helse, miljø og livskvalitet. Festskrift i anledning Atle Tellnes 70 år.. NAKUHEL-forlaget. ISSN 9788299745437. p. 5–6.
• Rønnevik, Dag-Helge; von Heimburg, Dina; Donovan, Ruth Marie Stensland & Tellnes, Gunnar (2017). Folkehelsearbeid krever ledelse. Utposten. ISSN 0800-5680. p. 33–33.
• Rønnevik, Dag-Helge; von Heimburg, Dina; Donovan, Ruth Marie Stensland & Tellnes, Gunnar (2017). Hvem tar ansvaret? Kronikk om folkehelsepolitikk. Dagens medisin. ISSN 1501-4290. p. 40–40.
• Grimeland, Jorid; Lund, Johan & Tellnes, Gunnar (2017). Folkehelseforeningen - et redskap for bedre folkehelse. Utposten. ISSN 0800-5680. 47(2), p. 48–50.
• Wagstaff, Anthony & Tellnes, Gunnar (2017). Arbeidsmedisin og helsefremmende samhandling. Utposten. ISSN 0800-5680. 46(3).
• Tellnes, Gunnar; Christie, Werner H & Leeber, Ingunn (2017). Helsefremmende samhandling - NaKuHel gir nye muligheter i folkehelsearbeidet. Utposten. ISSN 0800-5680. 46(5), p. 28–31.
• Tellnes, Gunnar (2017). Blir man syk av stress? Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 137.
• Bjørndal, Arild; Borchgrevink, Christian Fredrik; Frich, Jan C; Gulbrandsen, Pål; Lie, Anne Helene Kveim & Malterud, Kirsti [Show all 9 contributors for this article] (2017). Per Fugelli. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 137. doi: 10.4045/tidsskr.17.0800.
• Tellnes, Gunnar (2017). Forfatterinformasjon. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 201–205. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Tellnes, Gunnar (2017). Forord. In Tellnes, Gunnar (Eds.), Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016963. p. 5–5. Show summary

  Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.

• Larsen, Øivind; Tellnes, Gunnar; Bruusgaard, Dag & Vøllestad, Nina Køpke (2017). Per Sundby. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 137(3). Show summary

  Minneord over professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo Per Sundby (1928-2016).

• Tellnes, Gunnar (2016). Nyttig om sosialmedisin og rehabilitering. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 136(14-15), p. 1256–1256. doi: 10.4045/tidsskr.16.0405.
• Tellnes, Gunnar; Irgens, Lorentz M.; Kristensen, Petter; Larsen, Øivind; Vøllestad, Nina Køpke & Lie, Rolv T. [Show all 9 contributors for this article] (2015). MINNEORD: Tor Bjerkedal. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 135(17). doi: 10.4045/tidsskr.15.0755. Show summary

  Professor i forebyggende medisin, dr.med. Tor Bjerkedal døde 11. 6. 2015, 88 år gammel. Etableringen av Medisinsk fødselsregister kom til å bli hans livsverk, og dette arbeidet var han engasjert i inn til det siste. Tor Bjerkedal deltok i motstandsarbeid under den annen verdenskrig, og han satt på Grini deler av krigsårene. Etter krigen fikk han plass på legestudiet i København, der han også traff den danske tannlegestudenten Gudrun Kjerulff som ble hans kone. Sammen fikk de tre barn, seks barnebarn og tre oldebarn. I 1952 fullførte Bjerkedal legeutdanningen ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet deretter et års tid som distriktslege i Vik i Sogn før han i 1954 ble vitenskapelig assistent ved Hygienisk Institutt i Oslo. Bjerkedal hadde flere forskningsopphold i USA og tok mastergrad i folkehelse ved Harvard i 1958. Sin doktorgrad om tuberkulose forsvarte han ved Universitetet i Oslo i 1965, og året etter ble han styrer for Institutt for hygiene og sosialmedisin ved Universitetet i Bergen. Gjennom sin tilknytning til Statistisk sentralbyrå ble Bjerkedal engasjert i arbeidet med den medisinske fødselsmeldingen. Han overbeviste raskt alle involverte parter om at dette datagrunnlaget i forskning og helsetjeneste burde knyttes til et aktivt medisinsk forskningsmiljø. I 1970 etablerte Bjerkedal Medisinsk fødselsregister, verdens første i sitt slag. Han var en drivende kraft i nordisk og internasjonalt samarbeid innenfor dette fagfeltet. Videre gjennomførte han forsøk med nye rutiner for systematisk og standardisert registering av helseopplysninger om småbarn, med mål om å effektivisere helsestasjonsarbeidet. Han etablerte også et system, SYSVAK, for registrering av alle vaksinasjoner utført på småbarn og skolebarn. Bjerkedal tok tidlig i bruk informasjonsteknologi, noe han ble en pådriver for å innføre i helsevesenet. Her møtte han en rekke tilbakeslag og frustrasjoner. Selv i sine senere år kunne han registrere at hans visjoner ennå langt fra var realiserte. I 1976 ble Bjerkedal styrer for Institutt for forebyggende medisin, Universitetet i Oslo. Han var arbeidsom og utholdende, og ble en nestor i forebyggende medisin og epidemiologi. Samtidig var han en visjonær og hjelpsom kollega. Noen kunne kanskje oppleve hans krav til kvalitet og nøyaktighet som en utfordring. Men kanskje ikke alle så de samme mulighetene som Bjerkedal selv så, eller riktig forsto hans kraftfulle personlighet og de mange visjonene som var en naturlig del av hans liv. Kanskje hadde tiden på Grini og oppholdene i USA også satt sitt preg på hans visjonære, kvalitetsbevisste, kritiske og handlekraftige måte å arbeide på? Han var veileder for en rekke stipendiater og forskere, noe som bidro til å gi ham en bred akademisk kompetanse innen samfunnsmedisin. Hans store lidenskap var registerepidemiologi for å finne årsaker til sykdom. Dette ga mulighet for helsefremmende og forebyggende tiltak. Han forsket også på arbeidsmedisin, infeksjonsmedisin, kreftsykdommer, trygdemedisin og initierte global helseforskning i Palestina. I sin lange pensjonisttid publiserte Bjerkedal over 50 artikler. Da han var 76 år, etablerte han en fødselskohort basert på de ti første årgangene i Medisinsk fødselsregister og koblet denne til et flertall nasjonale registre. Dette har resultert i et stort antall originalartikler, også i Science. Samarbeidet med Haakon Natvig på Hygienisk institutt i 1960-årene omfattet en oppfølging av det såkalte «oljeforsøket». Bjerkedal fulgte opp denne kohorten helt til de yngste gjenlevende var over 90 år gamle. Siste publikasjon med ham som førsteforfatter sto i Tidsskriftet i 2012. En visjonær og hjelpsom kollega har gått bort. Varm takk til vår venn Bjerkedal for hans innsats til folkehelsens beste. Våre tanker går til Gudrun og øvrige familie. På vegne av kolleger tilknyttet Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen

• Tellnes, Gunnar (2015). Har du det bra? Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 135(21), p. 1968–1968. doi: 10.4045/tidsskr.15.0898. Show summary

  Tore Nyseter Velferd på avveie Reformer, verdier, veivalg. 394 s. Oslo: Res Publica, 2015. Pris NOK 329 ISBN 978-82-8226-055-8 Mange store reformer har preget vår hverdag siden 1970-årene. Hvorfor oppsto de, hva er verdigrunnlaget, og hvordan har de påvirket vår velferd? Denne boken er en historisk oversikt over velferdsstatens utvikling. Forfatteren peker også på hvilke farer som kan true fremtidig velferd i Norge. Reformbølgen de siste 45 årene gjaldt ikke minst helse- og sosialsektoren. Det gjelder blant annet kommunehelsetjeneste, fastlegeordning, sykehus og helseforetak, eldreomsorg, samhandlingsreform og Nav. Manglende satsing på forebygging, solidaritet, velferd og demokrati er temaer som forfatteren kritisk og innsiktsfullt analyserer. Dessuten omtaler han de nye forvaltnings- og styringsreformene. Forfatteren belyser også oppgave- og ansvarsfordelingen mellom staten og kommunesektoren og forholdet mellom politikk og administrasjon. I beskrivelsen av helsereformene viser forfatteren dyp innsikt i prosessene som la grunnlaget for reformvedtak i storting og regjering. Her avsløres metoder og fremgangsmåter som går på akkord med demokratiske prinsipper. Korte høringsfrister og manglende innhenting av uttalelser fra fagfolk indikerer at noen av de problemene som oppleves i helseforetakene i dag, kanskje kunne vært unngått. Ledelsesfilosofien New Public Management (NPM) får bred omtale både i kapitlet om styringsreformer og i kapitlet om velferdens faresignaler. Forfatteren stadfester at: «Når velferd styres etter NPMs markedsprinsipper, vokser byråkratiet, og bruken av faglig kunnskap, politisk styring og sunn fornuft reduseres.» For store deler av den offentlige velferdsforvaltningen betød New Public Management omorganiseringer, nye ledelsesformer, nytt plansystem og økt byråkrati. Det skapte frustrasjoner og oppgitthet blant de ansatte. Effektivisering og lønnsomhet var de nye idealene. Fagkompetanse og individets behov kom i annen rekke. Denne historisk grundige og kritiske boken vil være av interesse for leger og annet helsepersonell som arbeider i helseforetakene, primærhelsetjenesten og i Nav. Kanskje kan den gi en forklaring på hvorfor mange mistrives og er frustrerte som ansatte i dagens helsevesen, velferdsordningene, universitets- og høgskolesektoren? Kanskje er det på høy tid at fremtidens politikere igjen verdsetter fagfolks kompetanse og erfaring? Økonomisk lønnsomhet er ikke den eneste verdien som kan sikre helse og velferd og samtidig gi oss følelsen av å ha det bra.

• Tellnes, Gunnar (2014). Husk pasientens individuelle plan. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 134, p. 958–958. Show summary

  Anmeldelsen gjelder Alice Kjellevold sin bok "Retten til individuell plan og koordinator". Boken henvender seg til de som arbeider i helse- og sosialtjenesten i kommunene, i NAV og i spesialisthelsetjenesten. Individuell plan er et viktig verktøy eller virkemiddel for å sikre at den enkelte pasient får relevant medisinsk behandling og sosiale tjenester på en helhetlig og sammenhengende måte. Den gir verdifull kunnskap til personer som selv har behov for individuell plan, deres pårørende og de organisasjonene de er i kontakt med. Dessuten er den rettet mot studenter innenfor helse- og sosialfag på universiteter og hørgskoler.

• Tellnes, Gunnar (2014). Husk å henvise til rehabilitering. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 134, p. 641–641. Show summary

  Omtalen gjelder Lars Gunnar Lingås sin bok "Ansvar for likeverd - Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering". Boken henvender seg til leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre som jobber med habilitering og rehabilitering. I dagens samfunn øker andelen i befolkningen som er inaktive og lever på stønader fra NAV. Dette er dessverre også tilfelle blant de unge under 40 år. Store etiske utfordringer synliggjøres nå på dette området i den norske velferdstaten. Forfatterens intensjon er blant annet å vise hvordan disse utfordringene er en del av de ulike rehabiliteringstilbudene i Norge. Dette berører verdier som rett til samfunnsdeltakelse, brukermedvirkning, personvern, og ikke minst respekt for menneskeverd og mangfold.

• Tellnes, Gunnar (2012). Natur og kultur som folkehelse. Bygdeposten. p. 10–11.
• Tellnes, Gunnar (2012). Natur, kultur og helse. Asker og Bærum budstikke. ISSN 0808-9450. p. 3–3.
• Tellnes, Gunnar (2012). Gode råd for å forebygge sykemelding og uførhet. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-32-6. p. 66–66. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Tellnes, Gunnar (2012). Historien om NaKuHel: Glimt fra tidlige år 1987-2012. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-32-6. p. 62–63. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Tellnes, Gunnar (2012). Verdigrunnlaget i NaKuHel-konseptet. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-32-6. p. 60–61. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Tellnes, Gunnar (2012). NaKuHel-konseptet; Definisjoner, begreper og verdigrunnlag. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-32-6. p. 59 –59. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Tellnes, Gunnar (2012). NaKuHel som modell for samhandling. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-32-6. p. 14–14. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Tellnes, Gunnar (2012). Samhandling om Natur og Kultur som Folkehelse. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-32-6. p. 6–7. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Tellnes, Gunnar (2012). Forord. In Tellnes, Gunnar (Eds.), NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-32-6. p. 4–4. Show summary

  Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn. Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen Natur og kultur som folkehelse. Sammendrag fra de fleste av foredragene på det internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret på Sem i Asker 4. november og den nasjonale konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er hovedinnholdet i denne rapporten. I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25- årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag som NaKuHel-konseptet bygger på. Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp. I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet stadig mer aktuelt. Dette understreker betydningen av at vi skaper nye og livskraftige møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende. Det er vårt håp at denne rapporten gir inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.

• Tellnes, Gunnar (2012). Hva betyr natur- og kulturopplevelser for helse, miljø og livskvalitet? Utposten. ISSN 0800-5680. 41(8). Show summary

  Vår største utfordring i en globalisert verden er ikke bare å drømme eller å handle, men å samhandle med våre medmennesker på en helsefremmende, fredelig og kreativ måte. Denne form for samhandling – i vid forstand – er nødvendig dersom vi skal lykkes i å forebygge sykdom, fremme helse og utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn for alle. Inkluderende helsefremmende møteplasser bør derfor utvikles i alle kommuner og bydeler. Natur-Kultur-Helse aktiviteter (NaKuHel) er et godt grunnlag for en slik satsing.

• Batt-Rawden, Kari & Tellnes, Gunnar (2012). The benefits of nature-culture interplay on health, environment and wellbeing-Three evaluation studies. European Journal of Public Health. ISSN 1101-1262. 22(supp. 2), p. 273–273.
• Tellnes, Gunnar (2012). Veiviser i en jungel av rettigheter. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 132(21), p. 2413–2413. doi: 10.4045/tidsskr.12.1086.
• Batt-Rawden, Kari & Tellnes, Gunnar (2012). Social factors of sickness absences and the significance of the nature-culture interplay in coping. European Journal of Public Health. ISSN 1101-1262. 22, p. 129–129.
• Rosta, Judith; Tellnes, Gunnar & Aasland, Olaf Gjerløw (2012). Sickness absence and work stress of doctors in hospital and private practice. A Study on National Sample of Norwegian Doctors. European Journal of Public Health. ISSN 1101-1262. 22, p. 75–75.
• Batt-Rawden, Kari & Tellnes, Gunnar (2011). The salutogenic approach to rehabilitation. Materia socio-medica. ISSN 1512-7680. 23(1), p. 13–17.
• Tellnes, Gunnar (2011). Framtidens samspill: Natur-Kultur-Helse. In Synnevåg, Vidar-Rune & Solheim, Rolf Erik (Ed.), Framtidsfrø - spirer til en bedre verden. Abrakadabra forlag. ISSN 978-82-7780-061-5. p. 84–87. Show summary

  NaKuHel-teorien: "I møte mellom natur og kultur ligger en kime til både positive og negative konsekvenser for helse, miljø og livskvalitet". Gunnar Tellnes, Røst 1987.

• Wikström, Britt-Maj; Ingeberg, Mette H.; Tellnes, Gunnar & Batt-Rawden, Kari Bjerke (2011). Meaningful cultural activities and encounters increase a persons social capital and decrease individuals experiencing stress or anxiety.
• Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar (2011). Preface. In Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar (Ed.), Social aspects of illness, disease and sickness absence. Unipub forlag. ISSN 978-82-7477-480-3. p. 3–4. Show summary

  PREFACE. In the summer of 2009 a Scandinavian research group from the Social factors contributing to sickness absence (SOFAC) project met in Sunne, Sweden, to discuss ongoing research concerning health problems and sickness absence. During these meetings, it became clear that we had a common interest in understanding social aspects of the processes leading to illness, disease and longterm sickness absence. The idea of a publication on this issue emerged, and this book – Social Aspects of Illness, Disease and Sickness Absence – is the result. Each chapter of the book examines the relational aspects of states of sickness – how they are influenced by social mechanisms and contextual factors. The idea is not merely that there is a strict causal connection between social relations and long-term sickness absence, but rather that the states of sickness have a dynamic and relational nature in themselves. Focusing on the individual incapacity for work without considering the psycho-social environment makes it impossible to understand some of the most important processes leading to long-term sickness absence. Sickness absence is, in this sense, a social concept – it applies to a phenomenon with an essentially interpersonal nature. We hope that this book will become an indispensible resource for all those interested in understanding how long-term sickness absence can be conceived of as a dynamic and social phenomenon. First and foremost, the book aims to provide academics and researchers with an up-to-date analysis of long-term sickness absence and of relevant empirical research. The book can also be a valuable text for students in higher level courses that focus on the relation between individuals’ health and their psycho-social environment. In addition, those with a practical or public interest in long-term sickness absence may find the analyses that the book presents useful, in particular, for communicative purposes. Doctors and social workers can acquire valuable ‘conceptual tools’ for understanding absentees’ life-worlds and the way they experience their own situation. This book is a multidisciplinary publication with contributions from researchers working in Lillehammer University College, Eastern Norway Research Institute, University of Karlstad, Sweden, Gjøvik University College and Institute of Health and Society, University of Oslo. We want to thank the Norwegian Research Council for funding the SOFAC project, and Oslo Academic Press (Unipub) for publishing the book. Oslo and Lillehammer October 1th, 2010 Halvor Nordby, Rolf Rønning and Gunnar Tellnes (editors)

• Tellnes, Gunnar & Furuberg, Merete (2010). Ecology and Forests for Public Health – an introduction. In Kofler, Walter (Eds.), Ecology and forests for public health. International Council for Scientific Development. ISSN 978-9952-451-10-8. p. 8–8.
• Tellnes, Gunnar & Dybdahl, Carina (2016). Book of Abstracts. Trygdeforskningsseminaret 40 år. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-91184-34-0.
• Tellnes, Gunnar (2011). Årsrapport 2010 for Seksjon for sosialmedisin og trygdemedisin – Gruppe for trygdemedisin 20 år: 1991-2011. Universitetet i Oslo. Show summary

  FORORD. I løpet av 2010 har det skjedd en omorganisering av Det medisinske fakultet som nå består av kun tre institutter, dvs. Institutt for helse og samfunn (HELSAM), Institutt for klinisk medisin, og Institutt for basalmedisin. Seksjon for sosialmedisin og trygdemedisin har i 2010 vært et eget kostnadsted underlagt Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin ved HELSAM. Fra 2011, dvs. det året UiO fyller 200 år vil vår 20 år gamle Gruppe for trygdemedisin fortsette som en forskningsgruppe. Men vi er nå blitt en del av det nye kostnadstedet Avdeling for samfunnsmedisin som er en av seks avdelinger ved Institutt for helse og samfunn. I de årene ”Gruppe for trygdemedisin” har eksistert ved UiO, har 25 doktorander fullført sine avhandlinger hos oss. Vi har bl.a. drevet forskning på områdene sykmelding, funksjonsvurdering, arbeidsevnevurdering og arbeidsrettet rehabilitering. Dessuten har vi prosjekter innenfor områdene forebygging av uførhet, marginaliserte og utsatte grupper, sosiale ulikheter i helse, muskelskjelettsykdommer, skader og samspillet Natur-Kultur-Helse. Seksjonens undervisningsansvar, i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanningen har omfattet blant annet legens rolle innenfor trygdemedisin, sosialmedisin og arbeidsliv. Undervisningen er lagt opp slik at den skal være relevant og motiverende studentene til å gjøre en høystandard jobb i sitt legearbeid på disse områdene. Medisinerstudentenes evaluering og tilbakemelding på denne undervisningen har vært overveiende positiv. Seksjonen har dessuten hatt ansvar for trygdemedisinsk kurs for kiropraktorer og manuellterapeuter, og vært involvert i kurset for ”utenlandsmedisinere” som ønsker å jobbe i Norge. Spesielt vil vi nevne at professor Per Fugelli ble tildelt Karl Evang-prisen 2010 for sin brede innsats for norsk folkehelse. I Årsrapport 2010 er det også tatt med publikasjoner i 2011 som ble akseptert før 1. juni. Oslo, 15. juni 2011 Gunnar Tellnes Seksjonsleder

View all works in Cristin