- Gjør vi for mye? Jeg mener Mae West tar feil med sitt populære sitat «Too much of a good thing is wonderful». I hvert fall er det feil når det gjelder diagnosesetting. Det er fantastisk at vi kan forutse sykdom og oppdage sykdom tidlig. Men ingen diagnostiske tester er perfekte, vi kan se feil og finne noe som ikke vil få noen betydning. For eksempel kan vi finne forstadier på kreft som folk dør med, ikke av, sier Hofmann.
På et eller annet tidspunkt når vi en etisk og en økonomisk grense for hvor langt vi kan gå i å stille diagnoser. Hofmann er opptatt av denne grensesettingen. Hvor går grensen og hvorfor?
Mellom medisin og politikk
Hofmann begynte å forske på overdiagnostikk fordi han er opptatt av at vi må prioritere ressurser for å få rettferdig fordeling. Han studerer interessekonflikten mellom hva diagnostikk «er» (medisin) og «bør være» (politisk), med fokus på de etiske aspektene:
- Overdiagnostikk skaper pasienter, som blir urolige og behandlet unødvendig.
- Helsevesenet bruker ressurser som kunne vært bedre brukt andre steder.
- Forutsetning for all helsehjelp er samtykke. Dersom helsepersonell ikke kan gi tydelig informasjon om risiko for overdiagnostikk, kan ikke pasienten ta informerte valg.
En definisjon for spåmenn
Hofmann er kritisk til dagens definisjon av overdiagnostikk: «Å oppdage tilstander som, dersom de ikke var oppdaget, aldri ville medføre symptomer eller død.»
- Du må du omtrent være spåmann for å bruke definisjonen. Det fungerer selvfølgelig ikke særlig bra i praksis, siden vi sjeldent kan forutse fremtiden. Ulike studier viser at mammografiscreening har fra 0 til 50 prosent overdiagnostikk fordi forskere tolker begrepet så forskjellig, forklarer Hofmann.
Hofmann er opptatt av å finne robuste definisjoner av overdiagnostikk som ivaretar enkeltpersoners, profesjonenes og samfunnets behov. Han er i gang med å utvikle en definisjon av overdiagnostikk som retter seg mot informasjonsbehovet som den enkelte som blir invitert til undersøkelse har. Han arbeider også med en annen definisjon som tar hensyn til samfunnsperspektivet.
Å se Norge utenfra
I USA vil Hofmann se på hvordan definisjonen av overdiagnostikk fungerer i praksis, gjerne på mammografi- og prostatascreening. Han skal samarbeide med et forskningsmiljø som er verdensledende på overdiagnostikk, Darthmouth Institute for Health Policy and Clinical Practice i Hannover, New Hampshire.
- Jeg kommer til å lære masse av å studere det amerikanske helsevesenet. Det skal bli interessant å se Norge utenfra og på den måten lære mye nytt også om vårt helsevesen. Selv om det er store forskjeller mellom USA og Norge, kommer vi stadig nærmere hverandre. USA har fått Obama Care og vår regjering går i retning av mer individuelle valg og bruk av markedskrefter, sier Hofmann.
Norwegian Harkness Fellowships er en døråpner til gode faglige miljøer. Stipendet dekker både reise og lønn, slik at det er mulig å oppholde seg ved en amerikansk institusjon.
Under oppholdet vil Hofmann knytte faglige kontakter til dyktige fagfolk, ikke bare fra USA, men også til de andre Harkness-stipendiatene fra Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand. Innimellom egen forskning vil han delta i fellesarrangementer som seminarer og workshops sammen med de andre stipendiatene.