Mangel på politisk styring tar liv

En fersk rapport setter søkelys på de enorme helseforskjellene i verden. Ofte ser man at helse ignoreres når beslutninger tas i politikkområder utenfor helsesektoren. Helse blir ofret på alteret for økonomisk vekst.

Foto: Scott Housten/ Corbis/ NTB scanpix

– Vi kan ikke akseptere at det mellom land og mellom mennesker eksisterer groteske helseforskjeller som ved politiske grep kan fjernes, sier Ole Petter Ottersen som er lege og rektor ved UiO.

Han har ledet the Lancet – University of Oslo Commission on Global Governance for Health. Rapporten publiseres i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet 11. februar, og lanseres samme dag på en konferanse ved universitetet.

Helse utenfor helsesektoren

– Alle politikere og næringslivsledere har ansvar for å tenke på folks helse når politikk og regelverk utformes og praktiseres nasjonalt og globalt, understreker Ottersen.

– Beslutninger som fattes langt utenfor helsesektoren og høyt over hodet på nasjonalstatene, har voldsom innflytelse på helsen til store deler av verdens befolkning, fortsetter Ottersen.

Mye er oppnådd gjennom de store investeringene i helse de siste årene, gjennom vaksineprogrammer og andre målrettede tiltak. Men fremdeles er det hele 21 års forskjell i forventet levealder mellom befolkningen i de mest og minst utviklede landene i verden, og det er store forskjeller innenfor land.

Helseforskjellene opprettholdes og forsterkes av de valgene som tas av politikere og andre beslutningstagere. Helse tas ikke tilstrekkelig hensyn til når økonomiske tiltak settes i verk etter finanskrisen, slik som i Hellas. Og manglende reguleringsmekanismer gjør at det kan spekuleres uvettig i matvarepriser, slik at prisene går opp og mennesker drives inn i sult.

– Helse ofres på alteret for økonomisk vekst, sier Ottersen.

Urettferdige helseforskjeller

Til tross for stadig bedre medisinsk teknologi og mer kunnskap om hvordan sykdommer effektivt kan forebygges og bekjempes, er likevel store deler av verdens befolkning rammet av lidelser og sykdom som kunne vært unngått. For flere sykdommer slik som diabetes ser vi paradoksalt nok at utbredelsen øker i takt med økt kunnskap.

– Enorme medisinske fremskritt kommer kun en liten del av menneskeheten til gode, sier Ottersen.

I Syria i dag ser vi hvordan de store anstrengelsene for å utrydde polio blir underminert av borgerkrig og av mangelen på internasjonal inngripen. Ottersen nevner dette som et dagsaktuelt og ekstremt eksempel på hvordan sviktende politikk påvirker helse.

Vitenskapelig helsepanel

Forskere ved UiO har deltatt både i kommisjonen og ressursgruppen som har støttet kommisjonsarbeidet. Kommisjonen har sett på hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres gjennom å styrke styringsstrukturene på det overnasjonale nivået.

Kommisjonen foreslår at det opprettes et uavhengig vitenskapelig panel som kan analysere hvordan for eksempel internasjonale handelsavtaler påvirker befolkningens helse, før avtalen underskrives av ulike parter. På denne måten håper de å kunne bidra til at politikere tar hensyn til helse i alle sine beslutninger.

Bærekraftig utvikling

Brundtlandkommisjonen jobbet allerede i 1987 for at nasjoner skulle samarbeide om bærekraftig utvikling. Dette arbeidet har inspirert Ottersen, og Gro Harlem Brundtland er æresgjest på lanseringen 11. februar.

FNs klimapanel ble opprettet i 1988 og FNs naturpanel hadde sitt første partsmøte for et år siden. Tiden vil vise om vi også får et helsepanel som kan bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Lansering 11 februar

Se opptak fra konferansen med innlegg av blant annet Ole Petter Ottersen, Richard Horton, Jonas Gahr Støre og Jashodara Dasgupta:

Av Anbjørg Kolaas
Publisert 11. feb. 2014 08:06 - Sist endret 3. des. 2020 11:06