Ida Torunn Bjørk er professor ved sykepleievitenskap ved UiO og mener det er viktig å forske frem en bedre grunnutdanning. Hun etterlyser mer forskning på profesjonsutdanning for sykepleiere.
Ønsker utvikling i takt med fremtiden
- Egentlig burde de som jobber i høyskolene ha like stor interesse av å forske på utdanning av sykepleierne som å forske på feltet som de skal jobbe i, sier hun. Det er et dårlig tegn for grunnutdanningen og masterutdutdanningene at det forskes for lite på egen profesjonslæring.
Hvorfor bør man forske på hva som er god utdanning?
- Sykepleieutdanningen har endret seg mye de siste 30 årene. Det er mer tyngde på teoretisk kunnskap og begrunnelse for det man gjør. Og det er vekt på at praksis skal utvikles og begrunnes med kunnskap, poengterer hun.
Utvikling av sykepleie som en faglig disiplin har vært en prosess i over 40 år. De som utdannes skal ha et tradisjonsbasert, men også vitenskapelig grunnlag for det de gjør.
Savner systematisk forskning
- Jeg savner økt systematisk forskning på hvordan utvikle sykepleiernes kompetanse, sier Ida Torunn Bjørk.
Noe har likevel skjedd. Pia Bing Johnsson som disputerte ved UiO i mars har utviklet et spørreskjema for å måle kompetanse hos helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Dette skal nå videreutvikles.
- Jeg håper dette vil bidra til å tydeliggjøre gapet mellom hvilken kompetanse som finnes og hvilken kompetanse som bør utvikles.
Professoren ved avdeling for sykepleievitenskap ved UiO, forsker blant annet på simulering i utdanningen og klinisk praksis, og overføring av ferdigheter mellom disse to arenaene.
- Jeg er interessert i ferdighetslæring og forsker på dette. Jeg er opptatt av det praktiske i sykepleie og har flere prosjekter knyttet til ulike nivå av simulering for læring av praktiske ferdigheter. Det er økende bruk av simulering innen alle helseprofesjonsutdanningene, men sparsomt med forskning som ser på effektene av slik læring i klinisk praksis.
Masterstudentene ved avansert geriatrisk sykepleie øver på å bruke stetoskop i ferdighetslab før de starter med kliniske studier. Foto: Anbjørg Kolaas
Nytt studie om simulering versus klinisk praksis
En stor studie fra USA, som ble publisert juli 2014 i Journal of Nursing Regulation, undersøkte om studentene blir like gode om vi erstatter klinisk praksis med trening i simuleringsavdelingen.
Dette er en undersøkelse som stiller spørsmål om hva klinisk praksis bidrar med og om skolene kan erstatte mer av klinisk praksis med simulering.
Gjennom tydelige føringer på at undervisningen skulle være god gjennomførte de studien over 2 år. Klinisk praksis ble erstattet med 10%, 25% og 50% simulering i 3 studentgrupper med over 200 studenter i hver gruppe.
Resultatet overrasket. Studentene var like gode uansett. Det var ingen forskjell på kvaliteten i kunnskap og ferdigheter om det var mye eller lite simulering som erstattet klinisk praksis.
- Det er viktig å spørre seg, sier Ida Torunn Bjørk. Hva er det viktigste læringsutbytte i klinisk praksis?
Hvordan sikre fagkompetanse?
Når det gjelder sykepleieres kompetanse er det aktuelt å diskutere om vi i Norge kan dra nytte av resertifisering på bakgrunn av faglige oppdateringer, ifølge Ida Torunn Bjørk. Dette er vanlig i USA, men ikke i Europa.
Resertifisering er en måte å sikre en kontinuerlig faglig kompetanseutvikling i tråd med myndighetenes krav om faglig forsvarlighet, uansett hvilken avdeling du jobber i. Det krever at arbeidsgiver og utdanningsinstitusjoner er sterkt involvert.
Selv har professoren utviklet en modell for praktisk ferdighetsutøvelse, "Praktisk prosedyre i sykepleien" som alle sykepleiere lærer om i grunnutdanningen. Den blir brukt i sykepleierutdanningene i både Norge, Danmark og Sverige.
Nordisk samarbeid
Ida Torunn Bjørk utviklet en modell i 1999 da hun undersøkte nyutdannede sykepleiere utvikling av kompetanse i praktiske ferdigheter i klinikken. Modellen er utviklet i et nordisk samarbeid til et formativt læringsverktøy.
- Det er et læringsverktøy som brukes i veiledning og egenutvikling av praktiske ferdigheter i sykepleien, forklarer hun.
Nå jobber hun videre med å utvikle verktøyet til et summativt redskap for å måle resultater og kunne gi en karakter på ferdighetsutøvelsen. Norsk sykepleieforbund og Dansk sykepleie råd finansierer videreutviklingen.