Sykepleiere så det å være profesjonell, personlig og privat som sammenvevd, viser doktorgradavhandlingen til Jeanette Varpen Unhjem. Unhjem som selv har bakgrunn som sykepleier, har studert sykepleieres erfaringer med profesjonelle grenser innen psykisk helsevern.
– I avhandlingen diskuterer jeg hvorvidt profesjonelle grenser er et personlig ansvar.
Mens sykepleiere gjerne er oppfordret til å bruke sine personlige kvaliteter i møte med pasienter, er det risiko forbundet med for nære relasjoner. Avhandlingen har sett på deling av personlig informasjon og ikke-seksuelle, vennskapelige relasjoner som har oppstått som følge av et profesjonelt forhold. Formålet har vært å utforske sykepleieres egen oppfatning og erfaring med å være profesjonell, personlig og privat i relasjon med pasienter.
– I avhandlingen diskuterer jeg hvorvidt profesjonelle grenser er et personlig ansvar. I den sammenheng er det interessant å se på i hvilken grad opplæring og retningslinjer hjelper med å definere disse grensene, forklarer Unhjem.
Når unntak blir praksis
Profesjonelle grenser er ansett som nødvendige for terapeutiske relasjoner mellom pasienter og helsepersonell. Helselovgivningen fraråder for nære relasjoner, særlig når det gjelder å inngå vennskap med pasienter under behandling. Regelverket er mindre tydelig hva gjelder vennskap med tidligere pasienter.
Det var en generell oppfatning blant sykepleierne i studien at for nære relasjoner med pasienter bør unngås, blant annet fordi uklare grenser kan føre til økt ansvarsbelastning for sykepleieren. Unntaksvis oppstod det likevel vennskapelige relasjoner mellom sykepleier og pasient. De enkelte sykepleier-pasient-relasjonene og hvilken situasjon og kontekst de forekom i, var avgjørende.
– I situasjoner hvor relasjoner oppstod, ble det i noen tilfeller begrunnet med sykepleiers opplevelse av hva som var i pasientens interesse, selv om sykepleier også gav utrykk for en personlig glede av det vennskapelige forholdet, forklarer Unhjem
– I noen tilfeller ble sykepleier applaudert av kollegaene for å ha klart å oppnå en tillit med pasienten som andre ikke hadde greidd å etablere.
Selv om alle deltakerne i studien vurderte denne typen relasjoner som unntak fra regelen, var det ulike erfaringer med hvordan slike forhold ble oppfattet av kollegaer.
– I noen tilfeller ble sykepleier applaudert av kollegaene for å ha klart å oppnå en tillit med pasienten som andre ikke hadde greidd å etablere. I andre sammenhenger kunne kollegaer uttrykke en sterk skepsis til disse relasjonene, forklarer Unhjem.
Rom for å være privat
Alle sykepleierne som deltok i studien, hadde erfaringer med å dele personlig informasjon med pasienter. Sykepleierne opplevde at det å dele personlig informasjon bidro til å bedre kvaliteten på relasjonen med pasientene, og mange sykepleiere snakket med pasienter om sin egen familie, livserfaringer og fritidsaktiviteter. Av de 16 sykepleierne som ble intervjuet, hadde seks erfaring med vennskapelige relasjoner med pasienter, fordelt på syv tilfeller.
– Opplæring og retningslinjer er ikke tilstrekkelig til å definere hvor grensen går ved private relasjoner mellom sykepleier og pasient.
Deltakerne var alle erfarne og velutdannede sykepleiere, flere med spesialistkompetanse innen psykisk helsevern, og studien ble utført på et mindre sted hvor sykepleiere og pasienter bor tettere enn hva som er sannsynlig i en større by.
– Studien støtter likevel og videreutvikler tidligere forskning fra flere fagfelt som anerkjenner forskjellige grunner til å dele personlig informasjon, dilemmaer ved å ha ulike roller overfor pasienter og hvor viktig konteksten er for profesjonelle grenser. Studien indikerer også at opplæring og retningslinjer ikke er tilstrekkelig til å definere hvor grensen går ved private relasjoner mellom sykepleier og pasient, sier Unhjem og legger til:
– Ofte ses slike relasjoner som et problem, men en veldig rigid grensedragning mellom pleier og pasient kan også stå i veien for god behandling. Det kan oppstår en kjølig distanse som ikke alltid er hensiktsmessig.
Unhjem har vært stipendiat ved Høgskolen i Molde, men tilknyttet doktorgradsprogrammet ved medisinsk fakultet (UiO) – og fagmiljøet ved Senter for medisinsk etikk. Unhjem disputerte i april 2019.