Livmorhalskreft er den fjerde mest vanlige kreftformen som rammer kvinner på verdensbasis. Kreftregisteret opplyser at rundt 60.000 kvinner i Europa får livmorhalskreft hvert år, og
25 000 dør av sykdommen. Hvis sykdommen oppdages tidlig er flere enn ni av ti i live etter fem år. Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant
papillomavirus (HPV). WHO anerkjenner livmorhalskreft som et globalt folkehelseproblem som må bekjempes.
Emily Burger, forsker ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, er førsteforfatter på den amerikanske studien om utviklingen av livmorhalskreft i befolkningen, presentert i tidsskriftet The Lancet Public Health 10. februar.
– Dette er en studie som primært gjelder amerikanske forhold. Funnene er likevel overførbare og vi kommer til å se den samme nedgangen i forekomst av livmorhalskreft i andre sammenlignbare høyinntekstland, selv om tidshorisontene vil kunne variere, sier Burger. Resultatene fra en norsk analyse på samme tema vil bli presentert på den Internasjonale Papillomavirus-konferansen i Barcelona i mars.
Mange følger ikke retningslinjene
Utviklingen av livmorhalskreft kan gå langsomt, gjerne over flere tiår.
I Norge er det innført screeningprogram for kvinner i aldersgruppen 25-69 år, men hver tredje kvinne over 55 år sjekker seg ikke. HPV-vaksinen tilbys gratis til jenter og gutter i 7. klasse. Disse tiltakene er i tråd med internasjonale anbefalinger.
– En utfordring, avdekket av den amerikanske studien, som vi også ser i Norge, er at en stor andel kvinner ikke følger de nasjonale retningslinjene for screening, sier Burger.
– Noen screener seg for ofte, andre for sjeldent og mange ikke i det hele tatt. Det er estimert at 14 prosent av amerikanske kvinner aldri screener seg, forklarer hun.
Screening er avgjørende
Studien viser at å alene øke andelen ungdom som blir vaksinert eller å vaksinere voksne i aldersgruppen 26-45 år, vil ha mindre effekt på tidsestimatet. En økning av screeningandelen i kombinasjon med å opprettholde dagens vaksinenivå, viste seg å være det klart mest effektive tiltaket i USA.
– Vaksinering vil over tid redusere behovet for screening. Vaksine har derfor en klar hensikt, presiserer Burger.
– USA er på god veg til å utrydde forekomsten av sykdommen og ved å øke screeningandelen kan det skje allerede innen 15 år. Å målrette innsatsen mot kvinner som ikke screener seg regelmessig og som ikke er vaksinert, det er nøkkelen til å eliminere sykdommen raskere, avslutter Burger.
Studien, som er en komparativ modelleringsanalyse, er finansiert av US National Cancer Institute. Den norske Kreftforeningen har også bidratt med metodeutvikling og midler til den norske analysen som kommer i mars.
Denne artikkelen er også publisert på forskning.no
The Lancet
Les hele tidsskriftartikkelen, samt Ophira Ginsburg og Elisabete Weiderpass – tidligere direktør for forskning ved kreftregisteret og for tiden direktør for IARC, sin kommentar til artikkelen, i The Lance Public Health:
- Projected time to elimination of cervical cancer in the USA: a comparative modelling study
- Kommentar: What will it take to eliminate cervical cancer in the USA?
Dr. Burger er også en medlem av “WHO Modeling Consortium» som har estimert tidsaspektet for livmorhalskrefteliminasjon i 78 lavinntektsland og er nylig publisert i The Lancet.
- Impact of HPV vaccination and cervical screening on cervical cancer elimination: a comparative modelling analysis in 78 low-income and lower-income countries.
- Mortality impact of achieving WHO cervical cancer elimination targets: a comparative modelling analysis in 78 low-income and lower-middle-income countries.