Vil halvere antall dager med antibiotikabehandling

En halvering av behandlingstiden ved halsbetennelse og skarlagensfeber er ett av tiltakene i oppdaterte retningslinjer for antibiotika i primærhelsetjenesten som skal bidra til redusert og riktigere antibiotikabruk.

Bildet kan inneholde: mat, mat, rett, ingrediens, oppskrift.
Foto: Colourbox illustrasjonsfoto

Norge har lavt forbruk av antibiotika sammenlignet med andre land og gjennom pandemien ble antibiotikabruken ytterligere redusert. Det er likevel behov for å sikre riktigere antibiotikabruk for å hindre utviklingen av resistente bakterier.

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved Universitetet i Oslo er ansvarlig for det faglige innholdet i Nasjonal faglig retningslinjene for antibiotika i primærhelsetjenesten. I siste reviderte utgave fra 16. november 2021, anbefaler de å redusere behandlingsvarighet fra 10 til 5 dager ved halsbetennelse (streptokokkhalsinfeksjon) og skarlagensfeber.

Profilbilde Sigurd Høye.
Sigurd Høye, allmennlege, førsteamanuensis og leder for ASP. Foto: Siri Jensen, UiO.

– Anbefalingen om fem dagers behandlingstid er basert på en ny svensk studie fra allmennpraksis. Behandlingstid på inntil 10 dager skal først vurderes ved tilbakefall av sykdom, sier Sigurd Høye, førsteamanuensis og leder for ASP.

Ingen antibiotika uten klinisk undersøkelse

En annen anbefaling i de oppdaterte retningslinjene er å sikre at klinisk undersøkelse, som hovedregel, ligger til grunn ved forskriving av antibiotika.

–  Allmennlegene har en viktig rolle når det kommer til forskriving av antibiotika. Dette ansvaret gjelder også i forbindelse med digitale konsultasjoner. Leger bør som hovedregel ikke skrive ut antibiotika utenat pasienten er ordentlig undersøkt. Noen ganger er det også nødvendig å ta prøver. Dette lar seg jo ikke gjøre uten å ha pasienten på kontoret, sier Høye.

I Norge står reseptsalget utenfor institusjon for 80 prosent av totalsalget antibiotika. Hos personer utenfor institusjon er antibiotika hyppigst forskrevet for luftveisinfeksjoner, dette til tross for at de fleste luftveisinfeksjoner går over av seg selv.

– Antibiotika er essensielt i behandling av en del bakterielle infeksjoner – også luftveisinfeksjoner, men antibiotikabruk kan føre til resistensutvikling der bakterier blir motstandsdyktig mot behandlingen, sier Høye og presiserer:

– Vi er derfor avhengig av at det vi har av antibiotika fungerer når det skal. Da må vi forhindre unødig bruk. Dette skal de nasjonale retningslinjene bidra til.

Nasjonal faglig retningslinjer for antibiotika i primærhelsetjenesten ble innført i Norge i 2008.  Formålet med retningslinjen er å gi råd om god antibiotikabehandling av infeksjoner, samt holde totalforbruket av antibiotika nede.

 

Av Thea Cecilie Engelsen
Publisert 17. nov. 2021 22:35 - Sist endret 17. nov. 2021 22:35