Gjennom pandemien har innvandrergrupper vært overrepresentert i koronastatistikken. Forskerne bak denne studien, nylig publisert i tidsskriftet Archives of Public Health, ville derfor se nærmere på hvordan innvandrere selv opplever pandemien, tiltakene, hvor de får informasjon fra og tilliten til myndighetene.
529 personer med arabisk, spansk, polsk, tamilsk og somalisk språkbakgrunn svarte på den web-baserte undersøkelsen i perioden mai til juli 2020 – den første runden med koronarestriksjoner.
88 prosent av respondentene i undersøkelsen svarte at de støttet oppunder og etterlevde myndighetens koronatiltak og 79 prosent svarte at de hadde høy tillit til myndighetenes håndtering. Respondentene var også tilfreds med informasjonen fra helsemyndighetene – 82 prosent mente de hadde fått tilstrekkelig informasjon.
– Det har vært mye snakk om manglende informasjon som årsak til den høye smitten blant innvandrere. Den største overraskelsen var derfor at respondentene svarte at de fikk tilstrekkelig informasjon om korona, ikke for lite, sier forsker og førsteforfatter Ahmed Ali Madar ved Institutt for helse og samfunn, UiO.
Lavest tillit blant den polske gruppen
De foretrukne informasjonskanalene blant respondentene i studien var myndighetenes pressekonferanser om korona, helsemyndighetenes nettsider og de etablerte norske mediene, dette til tross for at informasjonen i disse formelle kanalene primært er på norsk.
Uformelle kanaler som sosiale medier og samtaler med venner og bekjente var ansett som mindre viktig, men det var samtidig noen forskjeller mellom de ulike gruppene i valg av kanaler.
Den somaliske gruppen vurderte informasjonen fra sosiale kanaler og samtaler med venner som viktigere enn de andre gruppene. Den polske gruppen var mest skeptisk til informasjonen i de uformelle kanalene. Samtidig hadde den polske gruppen også lavere tillit til myndighetene.
– Svarene fra den polske gruppen stemmer overens med tidligere studier fra Storbritannia og Norge om polske innvandreres tillit til vertslandet. De polske respondentene i undersøkelsen hadde særlig lav tillit til hvordan myndighetene håndterer pandemien og til effekten av tiltakene, sier Madar.
– På motsatt side, den somaliske gruppen viste høyest tillit til myndighetenes håndtering av pandemien. En mulig forklaring på disse forskjellene kan være at myndighetene, på tidspunktet som undersøkelsen ble gjennomført, hadde en proaktiv informasjonskampanje rettet mot den somaliske gruppen, mens det samme ikke gjaldt den polske gruppen. Det er her også viktig å ta forbehold ettersom det var relativt få respondenter totalt sett i den somaliske gruppen.
Språkmessig og fagmessig styrke
De fem innvandrergruppene i undersøkelsen ble valgt ettersom de representerer ulike verdensdeler, ulike religioner, samt har ulik bakgrunn og historie for opphold i Norge.
Det var også viktig for forskerne å ha representanter for hver av gruppene i forskerteamet, for å kunne benytte og utvikle sine nettverk for å nå ut via sentrale medlemmer for innvandrersamfunnene og slik rekruttere deltakere ved hjelp av snøballmetoden.
Undersøkelsen ble primært distribuert via Messenger, Viber, WhatsApp og andre sosiale medieplattformer. Informasjon om undersøkelsen ble også delt via lokale radiokanaler, gjennom ulike innlegg i relevante facebookgrupper, nettsiden til NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Moja Norwegia (portal for polske innvandrere) og Kirkens bymisjon.
– Vi mener at det å ha representanter for hver av gruppene i forskningsteamet er en klar styrke ved denne undersøkelsen – det er en styrke både språkmessig og fagmessig og de gir oss en unik mulighet til direktedialog med målgruppene, sier Madar som understreker at det likevel er viktig at dataene fra undersøkelsen tolkes med varsomhet.
Utfordrende å rekruttere deltakere
Av de 529 respondentene i undersøkelsen representerte 174 den polsktalende gruppen (32,9%), 137 den arabisktalende gruppen (25,9%), 113 den spansktalende gruppen (21,4%), 72 den tamilsktalende gruppen (13,6%), og bare 33 den somalisktalende gruppen (6,25%). Selv om respondentene totalt sett hadde god variasjon i kjønn og alder, rapporterte de også – på tvers av de fem gruppene – relativt høy arbeidslivsdeltagelse.
– Respondentgruppen i undersøkelsen antas å primært være godt integrerte, ressurssterk personer. Rekruttering av deltakere er vanskelig. Noen grupper er det også lettere å rekruttere fra enn andre. Vi må derfor ikke misbruke informasjonen fra undersøkelsen. Den gir noen indikatorer, men det statistiske grunnlaget er ikke godt nok til å dra bastante konklusjoner, sier Madar.
– Hovedkonklusjonen vår er at vi trenger mer forskning på hvordan innvandrergrupper forholder seg til myndighetene og hvor de får informasjon fra. Dette er ikke minst viktig lærdom for eventuelle framtidige pandemier. Vårt ønske er nå å forskere videre på vaksinasjon og hvordan vi oppnår kontakt med gruppene for å motivere til det, samt at vi trenger mer forskning på hvilke forhold som gjør at så mange med innvandrerbakgrunn blir smittet.
Studien er utført i samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen: Covid-19: Information access, trust and adherence to health advice among migrants in Norway (Archives of Public Health)