– Hydrocephalus, eller vannhode, er en sykdom som vi vet at kan føre til alvorlig, kognitiv funksjonssvikt eller død, sier Camilla Grøver Aukrust, sykepleier ved nevrokirurgisk overvåkning på Rikshospitalet og stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo.
I en ny studie har Aukrust og kolleger kartlagt årsaker til og diagnostiske metoder for hydrocephalus hos barn under 18 år fra Afrika. Det er viktig å kartlegge årsaker til sykdommen for å kunne forebygge hydrocephalus.
– Vi ønsket å kartlegge to ting, hovedårsaken til at barna får hydrocephalus og metoder som brukes for å diagnostisere sykdommen, sier Aukrust.
– Studien er resultat av pandemien. Jeg skulle på feltarbeid 13. mars 2020, men det ble ikke noe av. Da bestemte jeg meg for å lage en systematisk oversiktsartikkel.
Infeksjoner er årsaken til vannhode hos afrikanske barn
– Barn med hydrocephalus får for mye hjernevæske i hodet, noe som blant annet fører til at hos de minste barna vil hodet begynne å vokse. Dette gir de karakteristiske, store hodene, som ofte forbindes med sykdommen, sier Aukrust. Andre symptomer kan være at barna blir irritable og dier dårligere.
En tidligere studie har estimert at 400.000 barn i verden får hydrocephalus hvert år og at cirka halvparten av disse barna er fra Afrika, hvor sykdommen ofte betegnes som et folkehelseproblem.
– Studien vår viser at infeksjoner er hovedårsaken til hydrocephalus hos afrikanske barn, sier Aukrust. I Norge, USA og Vesten derimot er den vanligste årsaken til hydrocephalus hjerneblødning hos for tidlig fødte.
– Vi fant også en høyere forekomst av denne typen postinfeksiøs hydrocephalus i de fattigste afrikanske landene, og i de afrikanske landene som lå nærmest ekvator.
Dette kan tyde på at det er flere ikke-biologiske og ikke-medisinske faktorer som bidrar til den ujevne sykdomsbyrden av hydrocephalus hos barn i verden, noe det er viktig å kartlegge for å utbedre behandlingstilbudet for sykdommen.
– Det understreker også viktigheten av å innføre målrettede tiltak i mest utsatte områder, for å forebygge hydrocephalus, sier Aukrust.
Nevrokirurgi er den eneste behandlingen for hydrocephalus
Nevrokirurgi, kirurgisk behandling av sykdommer eller skader i nervesystemet, for eksempel hjernen, er den eneste behandlingen for hydrocephalus i dag.
– Det nevrokirurgiske tilbudet er svært begrenset i store deler av Afrika, og barna får ofte sen og mangelfull behandling, sier Aukrust.
Uten behandling kan vannhode føre til nevrologiske skader, som kan påvirke livskvaliteten eller i verste fall være dødelig.
– I teorien kan man tenke seg at hydrocephalus som skyldes infeksjoner kan forebygges og behandles med antibiotika. Det ville vært bra, fordi nevrokirurgi og behandling kan være krevende og komplisert, og krever livslang oppfølging, sier Aukrust. Det er ikke uvanlig at pasientene må gjennom flere runder med kirurgisk behandling.
– Derfor er det viktig å sette inn gode målrettede tiltak for å bedre helsen til både mødre og barn, for å forhindre infeksjoner under svangerskapet eller etter fødsel, som igjen kan føre til hydrocephalus hos barna, forteller Aukrust.
Forskere vil finne virus og bakterier som fører til hydrocephalus
– I dag jobbes det med å finne patogener, bakterier eller virus, som fører til infeksjoner som gir hydrocephalus, sier Aukrust.
Nylig har forskere på et sykehus Mbale i Uganda funnet et patogen som var tilstede hos pasientgruppen med vannhode ved dette senteret. Hun forteller at årsaken til sykdommen kan være andre virus eller bakterier i andre afrikanske land.
– Hvis vi ikke vet hva som fører til hydrocephalus eller hvordan barna blir smittet, er det vanskelig å forebygge, sier Aukrust.
Forebyggende tiltak i de fattige områdene med høyest forekomst vil kunne redusere forekomsten av denne alvorlige hjernesykdommen, slik en har sett i vestlige land.
En systematisk, tverrfaglig oversiktsstudie
Studien er en tverrfaglig, systematisk oversiktsstudie, som består av en litteraturstudie og en metaanalyse.
Med seg i studien hadde Aukrust overlege og professor i nevrokirurgi Per Kristian Eide ved Rikshospitalet, Anne Henriette Paulsen, lege ved Sjåk legekontor, Enoch Ogbonnaya Uche, professor i nevrokirurgi ved Universitetet i Nigeria, nevrokirurg Patrick Dongosolo Kamalo fra Queen Elizabeth Central Hospital i Malawi, Heidi Fjeld, professor i medisinsk antropologi ved UiO, biostatistiker Irene Sandven ved Oslo Universitetssykehus, og bibliotekar Hilde Strømme ved Medisinsk bibliotek ved UiO.
– Vi gjorde et bredt litteratursøk, uten avgrensninger til tid eller språk, og inkluderte 38 studier, fra 18 afrikanske land med totalt 6565 barn. Flere studier var publisert i afrikanske tidsskifter, sier Aukrust.
Forskerne gjorde en rangering av den metodiske kvaliteten til studiene som ble inkludert, fra lav til høy kvalitet. Kvalitetsstudiene viste høyere forekomst av den postinfeksiøse formen for hydrocephalus. Dette kan tyde på at disse studiene er bedre til å fange opp denne formen for hydrocephalus.
– I en stor andel av studiene visste man ikke årsaken til hydrocephalus. Dette viser at vi trenger bedre og flere studier på dette, avslutter Aukrust.
I samme utgave av Lancet Globalt Health får resultatene av studien lovord av Dr. Benjamin C. Warf ved Harvard Medical School og Boston Children’s Hospital i USA, som blant annet kommenterer at studien viser at hydrocephalus etter infeksjon hos nyfødte er de fattige lands sykdom, og at dette er en tilstand som kan forebygges og behandles.