Det var gjennom masterarbeidet om kvinnelig kjønnslemlestelse ved UiO-studiet International Community Health, og feltarbeid i Somaliland, at Lunde også ble oppmerksom på omskjæring av gutter. Temaet ble videreført i doktorgraden der hun utførte en kvalitativ studie om kvinnelig kjønnslemlestelse blant kurdere i Norge. Her fant hun at forskningsdeltakerne opplevde at det som beskrives som kvinnelig kjønnslemlestelse i norsk offentlighet, ikke nødvendigvis er det samme som de kjenner fra hjemlandet eller fra sine egne erfaringer med å være omskåret. Det var også uklart for mange av dem hvorfor alle former for omskjæring av jenter fordømmes og stigmatiseres, mens gutteomskjæring ikke snakkes om på samme måte.
– Debatten rundt kjønnslemlestelse av jenter og kvinner vektlegger ikke at det praktiseres mange ulike former for omskjæring. Å utforske variasjonen i kvinnelig kjønnslemlestelse vil gi oss økt innsikt i andre inngrep i kjønnsorgan som for eksempel omskjæring av gutter, sier Lunde
Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner defineres gjennom fire kategorier. Fellesnevneren er at inngrepene ikke er medisinsk begrunnet. Det er den mest inngripende formen (type 3) som har fått mest oppmerksomhet gjennom den offentlige debatten, både nasjonalt og internasjonalt, til tross for at det i dag trolig er den minst praktiserte. Det finnes også variasjoner innenfor etablerte praksiser for omskjæring av gutter og menn, hvor enkelte metoder er mer inngripende enn andre.
– Vi mangler forskning på de mindre inngripende former for kvinnelig kjønnslemlestelse. Formålet med temanummeret er å belyse debatten med utgangspunkt i en praksis hvor hudfolden over klitoris prikkes, pierces, skrapes eller kuttes delvis i. Ulike ståsted og retninger vektlegges, uten å ta stilling til ett gitt synspunkt, sier Lunde.
En sensitiv debatt
Temanummeret Global Discourse «Gender equality in Abrahamic circumcision – why or why not?» tar utgangspunkt i en kontroversiell artikkel, skrevet av forskeren Richard A. Shweder ved University of Chicago.
Shweder foreslår at de minst inngripende formene for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner ikke bør regnes som kjønnslemlestelse ettersom noen av formene som praktiseres er å anse som mindre inngripende enn omskjæring av gutter. Han argumenterer med at jenter, på lik linje med gutter og menn, burde ha samme rett til å ivareta sin kulturelle og religiøse identitet.
– Dette er et kontroversielt argument fordi det utfordrer årelang feministisk kamp mot vold mot kvinner og jenter, sier Lunde.
De resterende artiklene i temanummeret fungerer som kritiske svar som diskuterer implikasjonene og anvendelsen av ideen om at omskjæring av jenter og gutter kan likestilles.
– Omskjæring er et sensitivt tema fordi det handler om seksualitet, kjønn, politikk, minoritetshelse, kultur og religion. I likhet med andre polariserte debatter er det krevende å belyse tematikken fra ulike ståsted når det ikke alltid er rom for nyanser. Det er derfor viktig at vi fasiliterer en god debatt som gir en nyansert forståelse av hva inngrepene går ut på, sier Lunde.
Gjennom postdoktorarbeidet ved Institutt for helse og samfunn ser Lunde nærmere på seks ulike måter for inngrep i kjønnsorgan, inklusiv piercing og intimkirurgi. Sentrale dilemmaer her er om fordelene veier opp for helserisikoen, betydningen av samtykke og hvem som skal bestemme over retten til genital og kroppslig autonomi og integritet.
Global Discourse: An interdisciplinary journal of current affair Volume 12, Number 1, February 2022 Special Issue: Gender Equality in Abrahamic Circumcision: Why or Why Not?, by Ingvild Bergom Lunde and Matthew Thomas Johnson: https://doi.org/10.1332/204378921X16369920470269
Kjønnslemlestelse
Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep på jenter og kvinner hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade uten medisinsk begrunnelse.
Type 1 – Klitoridektomi: Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris eller hudfolden over klitoris.
Type 2 – Eksisjon: Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris og indre kjønnslepper, med eller uten fjerning av vev fra ytre kjønnslepper.
Type 3 – Infibulasjon: Innsnevring av skjedeinngangen ved at deler av kjønnsleppene (indre og/eller ytre) skjæres bort og sys eller føyes sammen slik at det dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitoris.
Type 4 – Uklassifisert: Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, for eksempel prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning.
Kilde: kjonnslemlestelse.nkvts.no; who.int.