I en ny spørreundersøkelse initiert av Rådet for legeetikk spurte forskere ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Norges Handelshøyskole om den norske befolkningens holdninger til legalisering av dødshjelp. Dødshjelp, også kalt «aktiv dødshjelp», er en samlebetegnelse på eutanasi og assistert selvmord.
Eutanasi betyr at helsepersonell forårsaker en persons død med hensikt, ved å injisere dødbringende medikamenter på personens forespørsel.
Assistert selvmord er å bidra til å forårsake en persons død ved å bringe til veie dødbringende medikamenter som personen kan innta selv, på personens forespørsel.
I Norge er dødshjelp ulovlig, og defineres i loven som drap eller assistanse til selvmord.
– De siste årene har flere land, blant annet Spania og Østerrike, legalisert dødshjelp. Det er derfor interessant å følge med på hvordan den norske befolkningen stiller seg til dette, sier Morten Magelssen.
Han er førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved UiO.
Graden av støtte til legalisering varierer, avhengig av pasientsituasjonen
– Dette er den grundigste undersøkelsen av nordmenns holdninger til legalisering av dødshjelp som er gjort, forteller Magelssen.
I studien fant forskerne at graden av støtte til legalisering varierer, avhengig av pasientsituasjonen som beskrives i spørreundersøkelsen.
Støtten var sterkest til legeassistert selvmord, ved dødelig sykdom med kort forventet levetid.
– Her var om lag en av tre svært enig og en av tre litt enig i legalisering av dødshjelp, mens rundt en av ti var svært uenig og en av ti litt uenig. Aldersgruppen 30-44 år var mest positive til legalisering, forteller Magelssen.
Undersøkelse viser nyanser i nordmenns holdninger til dødshjelp
– Som i tidligere undersøkelser var det betydelig støtte til legalisering av dødshjelp, men i denne undersøkelsen var det mulig å gradere støtten fra «litt enig» til «svært enig». Det har gjort at vi har fått frem nyanser i folks holdninger, sier Magelssen.
Hvis forskerne slo sammen de som var «svært enig» og «litt enig» i legalisering av legeassistert selvmord ved dødelig sykdom med kort forventet levetid, var hele syv av ti for legalisering av dødshjelp. Men er det egentlig rimelig å tolke det slik at alle disse ønsker legalisering?
– Det blir for enkelt å klassifisere dem som er «litt enig» som at de er «for dødshjelp», forklarer Magelssen.
– Både de som var «litt uenig», «litt enig», og de i midten som har svart «verken enig eller uenig» kan sies å ha et ikke helt avklart syn på spørsmålet om legalisering av dødshjelp. Disse vil kunne påvirkes av gode argumenter fra begge sider av debatten, avslutter han.
Referanser
Aarseth S, Horn M, Magelssen M, Supphellen M. Nordmenns holdninger til legalisering av dødshjelp. Michael 2023, 20: 23-33.