– I studien fant vi at en av fem av de gravide, papirløse kvinnene som kom inn på legevakten var alvorlig syke eller måtte ha øyeblikkelig hjelp. Dette var over dobbelt så mange som hos de norske, gravide kvinnene som søkte hjelp her, hvor det samme gjaldt en av ti, sier Frode Eick.
Han er stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo (UiO), og førsteforfatter i studien.
– En av tre av de papirløse, gravide kvinnene måtte legges inn på sykehus etter at de hadde vært på legevakten. Blant norske, gravide kvinner gjaldt det samme en av fem, sier han.
UiO-forsker har studert papirløse kvinners bruk av legevakten i Oslo
I studien har Eick sett på papirløse kvinners bruk av allmennlegevakten i Oslo fra 2009 til 2019. I denne perioden var det flest papirløse kvinner som oppsøkte hjelp i 2012.
– Blant de papirløse kvinnene som søkte hjelp på legevakten, kom rundt 15 prosent med et svangerskapsrelatert problem. Til sammenligning kom mindre enn to prosent av de norske kvinnene som oppsøkte legevakten med et problem knyttet til en graviditet, forteller Eick.
– De vanligste årsakene til å oppsøke hjelp blant de gravide, papirløse kvinnene var svangerskapsblødning og svangerskapskvalme, sier Eick.
De papirløse kvinnene som oppsøkte allmennlegevakten i Oslo kom fra 73 ulike land, og flest fra Somalia, Nigeria og Irak.
Gravide, papirløse kvinner har rett til svangerskapsomsorg i Norge
Gravide, papirløse kvinner i Norge har, siden 2011, hatt rett til svangerskapsomsorg i kommunene de bor i og til å føde på sykehus. De er derimot ikke inkludert i fastlege- og refusjonsordningene i Norge.
Norge har gjennom FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å tilby universell helsehjelp til alle, for å redusere sykelighet og dødelighet hos mødre og nyfødte.
– Studien viser at det er behov for bedre tilgang til primærhelsetjenester for gravide, papirløse kvinner i Norge, sier Eick.
– Det er viktig at papirløse kvinner som oppholder seg i Norge vet hvor de kan søke hjelp, at det er trygt, og at hjelpen ikke blir en økonomisk belastning i etterkant, fortsetter han.
Gravide, asylsøkende kvinner og utenlandske kvinner som bodde på gata var i likhet med de papirløse kvinnene oftere alvorlig syke når de oppsøkte hjelp ved allmennlegevakten i Oslo sammenlignet med norske kvinner.
– I denne gruppen var også en av fem alvorlig syke når de oppsøkte legevakten, og rundt en av tre måtte legges inn på sykehus, men det er noe større metodisk usikkerhet rundt disse tallene, sier Eick.
Forskningsprosjekt ved UiO ser på svangerskapshjelp for papirløse migranter
Studien er en del av doktorgradsprosjektet Svangerskapshjelp for irregulære migranter (uio.no) ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved UiO.
– I prosjektet ser jeg på bruken av helsetjenester og svangerskapsutfall hos gravide, papirløse kvinner i Norge, sier Eick.
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam, gjennom samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening.
Les mer: