– Fraværsgebyret, også kalt ikke møtt-gebyr, ble innført for å motivere pasienter til å møte opp eller melde fra at de ikke kommer til avtalte timer i helsetjenesten, sier Joar Røkke Fystro.
Han er stipendiat ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, og førsteforfatter i studien.
– Fraværsgebyret har blitt økt mange ganger de siste årene. Fra 1. januar 2023 er gebyret på 1500 kroner, fire ganger så mye som vanlig egenandel. Det er mye, sier Fystro.
– Unntaket er for psykisk helsevern og rusbehandling hvor pasientene betaler et gebyr tilsvarende egenandelen, på 375 kroner, forteller han.
I studien har forskerne analysert argumenter for og imot fraværsgebyret i offentlige høringsdokumenter.
– Fraværsgebyret er viktig å forske på fordi denne typen virkemidler rammer alle, både pasienter som er bedre og dårligere stilt. Fraværsgebyret er en stor kostand for mange, sier han.
Les artikkelen Mapping out the arguments for and against patient non-attendance fees in healthcare: an analysis of public consultation documents av Joar Røkke Fystro og Eli Feiring i Journal of Medical Ethics.
Ikke møtt-gebyr skal motivere pasienter til å møte til timer i spesialisthelsetjenesten
Fraværsgebyret ble innført i Norge i 2001, for legekonsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Fra 2009 ble det innført for helsepersonell på alle poliklinikker på offentlige sykehus.
Spesialisthelsetjenesten inkluderer alle helsetjenester som ikke er lagt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for eksempel sykehus, institusjoner for rusbehandling, og distriktspsykiatriske sentre.
– Fraværsgebyret ble innført for å motivere pasienter til å møte til timer i helsetjenesten eller melde fra på forhånd at de ikke kommer. Dette skal hindre lange ventetider og dårlig utnyttelse av ressurser, forklarer Fystro.
– Som regel kan ikke andre pasienter hoppe inn og ta timen hvis noen ikke møter opp. Dette fører til at helsepersonell blir uvirksomme. Hadde pasientene meldt fra om at de ikke kommer på forhånd, kunne timen ha vært tatt av noen andre, fortsetter han.
Bred støtte til fraværsgebyret som et økonomisk virkemiddel for å redusere antall pasienter som ikke møter til time
I studien har forskerne analysert offentlige høringsdokumenter fra fem ulike høringer holdt mellom 2009 og 2021, med forslag til endringer og justeringer av fraværsgebyret.
Før endringer av offentlige lover eller forskrifter blir forslaget sendt ut på høring. Da har ulike organisasjoner, institusjoner, departementer, direktorater og pasienter/privatpersoner muligheten til å komme med innspill til forslaget.
– I studien har vi analysert 84 høringsdokumenter, sendt inn av ulike offentlige virksomheter, pasient- og brukerorganisasjoner, og fagforeninger, sier Fystro.
I dokumentene fant forskerne mange ulike argumenter for og imot fraværsgebyret.
– Det var bred enighet om at det er et reelt problem at folk ikke møter opp til timene sine i helsetjenesten, for sykehusene, pasientene og samfunnet. Mange støttet fraværsgebyret som et økonomisk virkemiddel, for å redusere antallet pasienter som ikke møter opp, forteller Fystro.
Forskerne fant heller ingen argumenter imot fraværsgebyret før det ble doblet.
– Kanskje skyldes dette at vi er vant til å betale egenandel når vi har time i helsetjenesten. Vi kan spekulere i om det føles mer symmetrisk å betale et fraværsgebyr tilsvarende egenandelen, sier Fystro.
Mange ulike grunner til at pasienter ikke møter til avtalt time
Flere argumenterte for at det kan være forskjellige grunner til at pasienter ikke møter til timene sine i helsetjenesten, som ikke nødvendigvis er knyttet til mangel på motivasjon for å møte opp.
– At pasienter ikke møter opp kan skyldes grunner utenfor pasientenes kontroll, sier Fystro.
Dette kan være grunner som akutt sykdom, transportutfordringer, lang reisevei til sykehusene, og kognitive utfordringer eller sykdommer som gjør det vanskeligere å møte opp.
– Noen argumenterte for at det er pasientene som selv velger å ikke møte opp. Andre mente at noen pasienter kanskje ikke var klar over konsekvensen av å ikke møte til time, forklarer Fystro.
Fraværsgebyret kan bidra til å øke sosiale forskjeller innen helse
– Flere var opptatt av de sosiale konsekvensene av fraværsgebyret, og om det opplevdes som rettferdig. De var bekymret for at gebyret ville ramme sårbare grupper, forteller Fystro.
Flere argumenterte for at fraværsgebyret slår hardere ut for noen, fordi de har dårlig råd. For pasienter med dårlig helse eller nedsatt funksjonsevne kan det være vanskeligere i seg selv å møte opp til timene.
– Mange var bekymret for at fraværsgebyret kunne føre til økte sosiale forskjeller innen helse i Norge. Noen mente gebyret kunne true tilgangen til helsevesenet, og føre til at noen falt fra behandling eller ikke møtte opp fordi de ikke hadde råd til å betale et eventuelt gebyr, sier Fystro.
Flere argumenterte for at unntaksordningen som gjelder for psykisk helsevern og rusbehandling, også burde gjelde for andre pasientgrupper.
– Noen av pasientene som mottar behandling for rus- og psykiske lidelser har for eksempel andre helseplager i tillegg, og får behandling innenfor deler av helsevesenet hvor de må betale fraværsgebyr hvis de ikke møter opp, fortsetter han.
Usikkert om fraværsgebyret fører til økt motivasjon for å møte til time
– Flere argumenterte for at om det ikke var mangel på motivasjon som gjorde at pasientene ikke møtte opp til timer i helsetjenesten, så ville ikke fraværsgebyret ha ønsket effekt, sier Fystro.
Mange trodde heller ikke at å øke fraværsgebyret mer og mer ville ha noen effekt på om pasientene møter opp til timene sine.
– Andre argumenterte for at om helsetjenesten får inntekt ved at pasienter ikke møter opp, vil de ikke jobbe målrettet for at pasientene faktisk skal møte opp, sier Fystro.
– Noen var bekymret for at gebyret skulle oppleves som en straff som blir gitt pasienten av behandleren selv, fortsetter han.
Fystro skal sammenligne fraværsgebyr-debatten i Norge og Danmark
Studien er en del av doktorgradsprosjektet Hva er det normative grunnlaget for fraværsgebyrer? (uio.no) ved UiO. Videre i prosjektet skal Fystro gjøre en komparativ studie, hvor han sammenligner fraværsgebyr-debatten i Norge og Danmark, med utgangspunkt i offentlige dokumenter.
– Fraværsgebyr er ikke innført på offentlige sykehus i Danmark i dag, forteller Fystro.
– Vi skal også gjøre en spørreundersøkelse, hvor vi spør hvordan et utvalg av befolkningen oppfatter fraværsgebyret, før vi gjennomfører en etisk analyse av slike gebyrordninger, avslutter han.