Gjennom de siste 20 årene har konkurransen mellom kinesiske og indiske produsenter av aktive ingredienser som brukes til å lage antibiotika blitt større. Dette har ført til en rekke handelskonflikter og anti-dumping-saker.
– Markedet er i ferd med å bli veldig konsentrert, og de fleste av produsentene som lager antibiotika-ingredienser holder til i Kina. Mange indiske produsenter har lagt ned produksjonen fordi de ikke klarer å konkurrere med kinesiske produsenter, sier Lise Bjerke.
Hun er stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo.
India anklager Kina for å dumpe antibiotiske ingredienser inn på det indiske markedet
–Indiske produsenter hevder at kinesiske produsenter dumper antibiotika-ingredienser inn på det indiske markedet ved å selge disse til en urimelig lav pris. Dette mener de fører til urettferdig konkurranse, forklarer Mingyuan Zhang.
Hun er postdoktor ved samme avdeling som Bjerke.
Dumping er et begrep som brukes innen internasjonal handel, blant annet innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dumping betyr at en produsent eksporterer et produkt til et annet land til en unormalt lav pris, noe som forårsaker prisdiskriminering, urettferdig konkurranse og truer lokal produksjon.
– Billig arbeidskraft og infrastruktur i Kina gjør markedsverdien på antibiotika-ingredienser lavere enn produksjonskostnadene når de produseres i andre land. Dette gjør det mulig å eksportere ingredienser til en svært lav pris, sier Zhang.
Antibiotika-handelen gir rom for debatt, kommunikasjon og konflikter
Kina og India er to av de største globale produsentene av antibiotika i dag. Andre land er svært avhengige av å importere antibiotika og aktive ingredienser herfra. Kina er hovedprodusenten av aktive antibiotika-ingredienser. India er en ledende produsent av ferdig doserte antibiotika-medisiner globalt, men er avhengig av kinesiske ingredienser for å produsere disse medisinene.
– I studien beskriver vi relasjoner og handelskonflikter innen antibiotika-handelen mellom de to landene. Relasjonene er avgjørende for den globale tilførselen av antibiotika, sier Bjerke.
– Ved å analysere handelstvister mellom Kina og India, fant vi at konfliktene ga rom for kommunikasjon og debatt, sier Zhang.
– Aktører med motstridende interesser fra begge landene kunne bruke, og noen ganger manipulere, objektive fakta om farmasøytiske ingredienser for å styrke argumenter på begge sider av konfliktene, fortsetter hun.
Indiske og kinesiske interesser innen antibiotika-handel er tett knyttet sammen
– Kina og Indias interesser innen antibiotika-handelen var tett knyttet sammen, sier Zhang.
– Selv om de prøvde å skille seg fra hverandre, grunnet landenes og produsentenes ulike interesser, måtte de håndtere sammenvevde og overlappende problemstillinger innen antibiotika-handelen, fortsetter hun.
Ofte var det ikke et klart skille mellom aktørenes nasjonale interesser. Flere aktører med motstridende interesser, fra begge land, var involvert langs de antibiotiske forsyningskjedene.
– Dette gjør det vanskelig å studere flyten, og overvåke antibiotika og de farmasøytiske ingrediensene som produseres, forklarer Zhang.
Antropologer utforsket nye forskningsmetoder under pandemien
– Under koronapandemien kunne jeg ikke reise på feltarbeid eller gjennomføre intervjuer med fagfolk fra Kinas farmasøytiske industri. Jeg måtte finne alternative metoder for å studere antibiotika-produksjon og -handel, sier Zhang.
Sammen med Bjerke, kom Zhang over rapporter fra anti-dumping-saker, som hadde blitt behandlet av indiske myndigheter. Rapportene var offentlige, på engelsk, og hadde ikke blitt brukt i forskning tidligere.
– Når vi forsker på antibiotika-handel, er det ofte vanskelig å identifisere eller komme i kontakt med sentrale aktører på feltet og få tilgang til informasjon, sier Bjerke.
Gjennom å analysere rapportene, klarte Zhang og Bjerke å kartlegge noen av de viktigste aktørene, og deres rolle i handelskonfliktene mellom India og Kina.
– I rapportene fant vi mye informasjon om aktørene som var involvert i produksjonen av antibiotika, hva og hvor mye de produserte, hvilke handelskonflikter de var involvert i, og hva konfliktene handlet om, forklarer Zhang.
Forskere gjorde digitalt feltarbeid på internasjonale handelsmesser
– Vi anerkjenner at etnografisk feltarbeid er den viktigste metoden innenfor antropologi. Samtidig viser vi her at antropologer kan bruke alternative metoder til feltarbeid og intervjuer, noe som var vanskelige å gjennomføre under pandemien, sier Zhang.
I tillegg til rapportene analyserte Zhang og Bjerke artikler fra indiske og kinesiske nyhetsmedier. Zhang gjorde i tillegg digitalt feltarbeid på digitale handelsmesser for den farmasøytiske industrien. Bjerke gjorde feltarbeid over seks måneder i India i 2022, og intervjuet aktører fra farmasøytiske selskaper.
De digitale handelsmessene var åpne for publikum. Her holdt internasjonale aktører foredrag, og snakket åpent om utfordringer og konflikter innen antibiotika-handelen.
– Vi kom til og med over en indisk administrerende direktør på en av messene, som snakket om handelskonflikter med Kina som selskapet hans var involvert i, og som også var beskrevet i anti-dumping-rapportene vi fant. Dette ga oss en sammenhengende historie, og vi kunne gjøre koblinger på tvers av datamaterialet vårt, forklarer Zhang.
Forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo ser på produksjon og distribusjon av antibiotika
Studien er en del av forskningsprosjektet Frå Asia til Afrika: Antibiotikaens vegar over det indiske hav (FAR), finansiert av Norges forskningsråd.
– I FAR-prosjektet studerer vi produksjon og distribusjon av antibiotika, og hvordan antibiotika produseres og beveger seg gjennom forsyningskjeder fra Asia til Afrika, sier Zhang.
– Denne artikkelen gjør en av de viktigste tingene vi ønsket å oppnå med FAR-prosjektet: Vi følger antibiotika fra produksjon i Kina til India, sier Zhang.
Referanser
Zhang, M. & Bjerke, L. (2023). Antibiotics “dumped”: Negotiating Pharmaceutical Identities, Properties, and Interests in China–India Trade Disputes. Medical Anthropology Quarterly.