Papirløse migranter utgjorde 0,5% av alle som fødte i Norge fra 1999 til 2020, vel 6000 av totalt 1,25 millioner fødsler i perioden. Det er forskere ved universitetet i Oslo som står bak studien og har avdekket forskjellene. Studien fant ikke informasjon som tilsa at den økte risikoen hos papirløse migranter var forbundet med mors tidligere helse.
– Vi fant at hos papirløse migrantkvinner døde 28 per 1000 barn i den perinatale perioden mot 5 per 1000 hos norskfødte kvinner og 6 per 1000 hos utenlandskfødte kvinner med oppholdstillatelse. Vi fant også høy risiko for tidlig fødsel hos papirløse migranter og lav fødselsscore hos nyfødte med potensielt langvarige konsekvenser, sier stipendiat og førsteforfatter Frode Eick som nå tar til orde for politisk handling for å bedre situasjonen.
Risikoen forbundet med dårlige levevilkår
Gravide papirløse migranter i Norge har i dag rett til svangerskapsomsorg der de bor, og det er viktig med god svangerskapsomsorg for å minimere gravide og nyfødtes helserisiko.
Norge har forpliktet seg til universell helsehjelp i internasjonale avtaler og reduksjon av sykelighet og dødelighet for mødre og nyfødte er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. Det var i 2011 at norske myndigheter gav gravide papirløse migranter rett til svangerskapsomsorg i kommunene og rett til å føde på sykehus, men papirløse ble ikke inkludert i allmennlege- og refusjonsordningene.
– Funnene våre tyder på at dårlige levevilkår og liten tilgang til helsetjenester har noe å si for den førhøyede risikoen. Basert på forskningsfunnene anbefales det at gravide papirløse migranter får større tilgang til svangerskapsoppfølging og bedre levevilkår, sier Eick.
Første studien av sitt slag i Norge
Dette er den første studien i Norge som ved bruk av Medisinsk fødselsregister ser på svangerskapsutfall i den perinatale perioden – fødsler etter svangerskapsuke 22 samt barnets syv første levedøgn – hos papirløse migrantkvinner. Det var flest fødsler av papirløse migranter i 2010 med 465 fødsler. Studien fant at 70% av de papirløse fødte i Helse Sør-Øst.
– I snitt var de papirløse fødende to år yngre enn både de norskfødte og utenlandsfødte med oppholdstillatelse. Det ble også avdekket noen forskjeller hva gjaldt ekteskapsstatus og arbeidsliv, men ingen forskjell hva gjald mors helse før og under selve svangerskapet. Mors opprinnelsesland er utelatt fra fødselsregistrene, det er derfor ikke mulig å si noe om hvor de papirløse migrantkvinnene kommer fra, men antall fødsler blant papirløse fulgte innvandringstall til Norge for perioden, presiserer Eick.
Du kan også lese en versjon av denne saken på forskning.no – Barn av av disse kvinnene dør oftere i fødsel
Prosjektet er finansiert av DAM-stiftelsen gjennom samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening. Resultatet av studien “Perinatal mortality among pregnant undocumented migrants in Norway 1999-2020: a register-based population study” ble nylig publisert i tidsskriftet Social Science and Medicine.