Vel 700 av landets 4800 fastleger var del av eksperimentet som undersøkte bruken av tidstakst – en ekstrabetaling fastlegen kan kreve for pasientkonsultasjoner på over 20 minutter.
Intervensjonen var en enkel epost fra HELFO – som blant annet er ansvarlig for å refundere helsepersonell og utøve kontroll av takstbruk. En slik epost er ikke et uvanlig tiltak i seg selv, men bak denne epost stod også forskere ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo klare til å måle effekten.
Hypotesen bak studien var at det fantes en variasjon i bruk av tidstakst for pasientkonsultasjoner blant landets fastleger som ikke åpenbart var knyttet til medisinske hensyn, og dersom en opplyste om riktig takstbruk så ville det være mulig å måle effekten. Dersom fastleger endret bruken av tidtaksten vil det kunne indikere at den har vært brukt feil før.
– Epostintervensjonen førte til en umiddelbar nedgang i bruk av tidstakst på 3-4 prosentpoeng og effekten var fortsatt signifikant ett år etter, sier medforfatter Ole Kristian Aars. Resultatet av eksperimentet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Behavioral and Experimental Economics.
Ingen endringskrav
Eksperimentet rettet seg mot fastleger som i størst omfang benytter seg av tidstakst.
Utvalget ble randomisert i tre grupper, en kontrollgrupper og to grupper som ble tilsendt epostintervensjoner, en intervensjon med aktiv epostinngang «Vedrørende din bruk av takst 2cd», og en med passiv «Informasjon om takst 2cd».
Epostene som ble sendt var ellers like, og inneholdt generell informasjon om legens bruk og inntekter fra dobbel tidstakst, samt en påminnelse om regelverket. Det ble også opplyst at hensikten med eposten var informasjon og veiledning og at legen ikke trengte å foreta seg noe.
– Eposten sa ingenting om at legen burde gjøre grep for å registrere færre tidstakster i forbindelse med konsultasjoner, eksempelvis ved å redusere tiden med pasientene, presiserer Aars.
– Det er samtidig viktig å understreke at eksperimentet ikke fastslår årsakssammenheng, men det er åpenbart at eposten førte til en endring. Vi så den samme relative nedgangen i begge mottakergrupper, inngangen på epostene var altså ikke avgjørende. Det ble i tillegg registrert en liten nedgang i kontrollgruppen, noe som kan tyde på at det har vært en smitteeffekt av tiltaket.
Registrering av tidstakst og eposten fra HELFO ble et tema både i mediene og på en intern facebook-gruppe for fastleger i den aktuelle perioden, uten at det var kjent at den konkrete epostutsendingen også var en del av et forskningsprosjekt.
Lav innsats, høy gevinst
Den konkrete nedgangen i bruk av tidstakst i de to intervensjonsgruppene fra før studieperioden utgjorde vel 8,5 millioner kroner. Konservativt estimert kalkulerer forskerne med at denne nedgangen utgjorde en faktisk besparelse i helseutgifter på minimum 5 millioner kroner for intervensjonen, ettersom det også ble registrert en mindre, i utgangspunktet ikke-signifikant, oppgang i bruk av basistaksten.
– Det er vanskelig å gi et robust estimat på de konkrete besparelsene ettersom det er flere variabler som spiller inn på kostregnestykket. Resultatet av studien, den signifikante nedgangen i bruk av dobbel tidstakst i intervensjonsgruppene, viser likevel at en slik endring kan utgjøre betydelige besparelser over tid. Dette er et aktuelt tema som har offentlig interesse med tanke på ressursbruk og organisering av fastlegeordninga, sier Aars.
– Det er også interessant at en såpass lav innsats som en enkel informasjonsepost kan gi en potensielt høy gevinst.
Referanse: Ole Kristian Aars, Geir Godager, Oddvar Kaarboe, Tron Anders Moger, Sending emails to reduce medical costs? The effect of feedback on general practitioners’ claiming of fees, Journal of Behavioral and Experimental Economics, Volume 109, 2024, 102178, ISSN 2214-8043, https://doi.org/10.1016/j.socec.2024.102178.
Denne saken er også publisert på forskning.no