Bedømmelseskomité
1. opponent: Associate professor Dennis Ross Degnan, Dept. of Ambulatory Care and Prevention, Harvard Medical School
2. opponent: Professor Svein Gunnar Gundersen, Høgskolen i Agder / Sørlandet sykehus HF
3. medlem av komiteen: Førsteamanuensis Gerd Holmboe-Ottesen, Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputasen: professor Gunnar Tellnes, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin
Sammendrag
I primærhelsetjenesten i Botswana er sykepleieren hovedansvarlig for diagnostikk og behandling av vanlige infeksjonssykdommer. Behandlingen gis i henhold til nasjonale retningslinjer nedfelt i WHO-baserte protokoller (”algoritmer” eller beslutningstrær). Idet tilgangen til vanlige laboratorietjenester er meget begrenset er behandlingen syndrombasert: et syndrom (eksempel: et genitalt sår) kan ha flere enn en bakteriell årsak (f.e. syfilis og bløt sjanker ved genitalt sår), og må da behandles med flere antibiotika samtidig. Tidligere medikamentforskrivningsstudier i utviklingsland har i svært liten grad sett på kvaliteten av diagnosearbeidet som jo er grunnlaget for all medikamentforskrivning. Vår studie, som ble gjennomført i 1998, undersøkte derfor ikke bare på sykepleiernes forskrivningsvaner, men også på kvalitetsaspekter ved deres diagnosearbeid. Dette ble gjort gjennom observasjon av 2994 konsultasjoner hvor sykepleiernes etterlevelse av protokoller for seksuelt overførbare sykdommer (SOS), akutte luftveisinfeksjoner, og diarésykdommer ble kartlagt. Dette foregikk på i alt 30 utvalgte klinikker og helseposter i tre helseregioner. Nevnte tre infeksjonssykdommer ble funnet i en tredel av hele materialet. Tilfredsstillende medikamentforskrivning ble funnet i to tredel av alle konsultasjoner. I en tredel ble unødvendige, men ufarlige medisiner foreskrevet, mens i 3 % av konsultasjonene utgjorde forskrivningen en helsetrussel. Antibiotika utgjorde 16 % av alle forskrivninger. Overforskrivning av antibiotika ble spesielt funnet hos barn under fem år med diaré og luftveisinfeksjoner. Etterlevelse av diagnostiske retningslinjer var generelt svakt, spesielt hos pasienter med SOS: tilfredsstillende etterlevelse av retningslinjer for diagnosearbeidet ble funnet kun hos 10 % av kvinnene og 25 % av menn med SOS, og hos barn under 5 år hos 26 % av tilfeller med diaré og 16 % hos de med luftveisinfeksjoner. Kvaliteten av merkingen av utleverte medisiner var rimelig bra. Mens pasientens kunnskaper om dosen og indikasjonen for utleverte medisiner var tilfredsstillende. Vi fant at kvaliteten av det diagnostiske arbeidet økte med sykepleiernes videre- og etterutdanning. Undersøkelsen gir grunnlag for å iverksette tiltak for å styrke sykepleiernes etterutdanning, med sikte på å øke kvaliteten av diagnosearbeidet, samt bedring av deres forskrivningsvaner. Dermed vil en bl.a. kunne bidra til å redusere antibiotika forskrivningen og effektivisere behandling og forebygging av SOS. Dette vil igjen kunne redusere spredningen av HIV smitten i et land hvor mer en tredel av den voksne befolkningen er HIV positive.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Lise M. Rogne.