Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor MD, leg. sjuksköterska Karin Axelsson, Institutionen för hälsovetenskap, Luleå tekniska universitet
2. opponent: Forsker dr. polit. Åshild Slettebø, Seksjon for medisinsk etikk, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
3. medlem av komiteen: Professor MD, leg. sjuksköterska Kenneth Asplund, Institutionen för hälsovetenskap, Mittuniversitetet
Leder av disputasen: instituttleder Nina K. Vøllestad, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag
Sammendrag
I Norge blir mellom 12 000 til 16 000 kvinner og menn årlig rammet av hjerneslag. Faren for å rammes av hjerneslag øker med alderen. Eldre kvinner utgjør en betydelig andel av de som rammes. Allikevel finnes det svært få studier som har undersøkt hvordan de eldre kvinnene selv opplever at slaget griper inn i deres liv. Doktorand Grethe Eilertsen ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Universitetet i Oslo, har fulgt eldre slagrammede kvinner de første to årene etter slaget. Hver kvinne er intervjuet en rekke ganger. Eilertsen fant at i tillegg til svekkede kroppslige funksjoner, fornemmet kvinnene kroppen sin på en fremmed, ubehagelig måte. Den oppmerksomhetskrevende kroppen stod i veien for livsutfoldelse. Forandringene etter slaget førte til at kvinnene måtte gjenskape og nyskape sitt hverdagsliv. Ivaretakelse av hverdagslige gjøremål som for eksempel det å reparere klær eller bake kaker fremstod som verdifulle, meningsskapende aktiviteter, og var knyttet til kvinnens posisjon i familien. Hjerneslaget tvang frem en bevissthet hos kvinnene om hva som var viktigst i deres liv. Dersom helsepersonell blir oppmerksomme på dette på et tidlig tidspunkt i rehabiliteringen, kan det være nøkkelen til en bedre rehabilitering for gamle, slagrammede kvinner. Hovedinnsatsen i dagens slagrehabilitering foregår i sykehus i løpet av de første ukene. De gamle kvinnene opplevde at den egentlige rehabiliteringen først startet i hverdagen etter at de var utskrevet fra sykehuset. Da var det liten eller ingen hjelp å få. I lys av dette reises det spørsmål ved om en tidlig, tilrettelagt hjemmebasert rehabilitering særlig overfor gamle, slagrammede kvinner vil bidra til at hjelpen blir mer målrettet og dermed mer effektiv.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Lise M. Rogne.