Bedømmelseskomité
1. opponent: Docent ph.d. Eva Beckung, Drottning Silvias barn- och ungdomssjukhus, Göteborgs universitet
2. opponent: Overlege dr. med. Jon Skranes, Barnesenteret Sørlandet, Sørlandet sykehus HF
3. medem av komiteen: Professor dr. med. Terje Terjesen, Ortopedisk avdeling, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet
Sammendrag
Studien viser at barn med cerebral parese (CP) i alderen 2- 7.5 år har betydelige vansker med å mestre hverdagsaktiviteter. Selv om spesifikke motoriske forstyrrelser er av betydning kan de bare i liten grad forklare de store variasjonene i oppnådde ferdigheter. En følge av dette er at fysioterapi bør rettes mot å gi barna muligheter for å lære og praktisere motoriske ferdigheter knyttet til deres hverdagliv. Barnas utstrakte hjelpebehov og den store variasjonen i bruk og nytte av hjelpemidler fordrer tiltak som omfatter både barnet og familien.
Spastisitet (økt muskelspenning) har lenge blitt sett på som hovedårsaken til problemer med å kontrollere bevegelser. Vår undersøkelse av kontroll av ankelbevegelse viste bare en moderat og noe uklar sammenheng med økt spastisitet i bena. Når vi undersøkte hvilke av disse to motoriske forstyrrelsene som best kunne forutsi barnas mestring av hverdagsaktiviteter og behov for hjelp, viste det seg at kontroll over ankelbevegelse hadde større betydning enn spastisiteten. Men ingen av disse, og heller ikke type CP, kunne forutsi barnets forflytning, egenomsorg og sosial fungering i så stor grad som alvorlighetsgraden av CP. Når barnas ferdigheter og hjelpebehov ble vurdert ut fra aldersnormer, fant vi at selv de som hadde lett CP mestret færre hverdagsaktiviteter og trengte mer hjelp enn det som var forventet. Bruk av hjelpemidler ble beskrevet for å undersøke betydningen av tilrettelegging av omgivelsene. Ni av ti barn brukte hjelpemidler og andre miljøtilpasninger for å gjennomføre hverdagsaktiviteter. Gjennomsnittlig hadde de 10 hjelpemidler hver. Barn med alvorlig CP brukte 80 prosent av hjelpemidlene, men antallet varierte fra 7 til 30 hjelpemidler. Generelt bidro hjelpemidlene mer til å lette den daglige omsorgen for foreldrene enn til å gjøre barna mer selvstendige innen egenomsorg og forflytning. Den direkte nytten av hjelpemidler synes å være mindre når det gjaldt komplekse sosiale aktiviteter som kommunikasjon og lek. Resultatene viser at funksjonsproblemer hos barn med CP er sammensatt og at de lar seg klassifisere med bruk av Verdens helseorganisasjons klassifikasjon av funksjon og funksjonshemming (ICF).
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Lise M. Rogne.