Bedømmelseskomité
1. opponent: Reader in epidemiology MD MSc PhD Isabel dos Santos Silva, London School of Hygiene and Tropical Medicine
2. opponent: Professor dr. med. Anders Ekbom, Institutionen för medicinsk epidemiologi och biostatistik, Karolinska institutet
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr. med. Haakon E. Meyer, Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Disputasleder: professor Tor Norseth, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin
Sammendrag
Tykk- og endetarms kreft (tarmkreft) er den nest hyppigste kreftformen blant både menn og kvinner i Norge. Siden 1958 og frem til i dag er forekomsten av denne kreftformen omtrent fordoblet her i landet.
Vi ønsket å undersøke årsaken til denne markante økningen nærmere og gjorde en analyse som ser på betydning av alder, fødselsår, og diagnoseår i forhold til risikoen for å få tarmkreft. Vi fant at risikoen var avhengig av fødselsår, som indikerer at noe av grunnlaget for å utvikle denne kreftformen trolig legges tidlig i livet. Et spesielt interessant funn var at personer født under andre verdenskrig så ut til å ha noe lavere risiko for å få tarmkreft senere i livet, sammenlignet med dem som var født like før og etter. Dette er i samsvar med andre studier som viser at forhold under andre verdenskrig ser ut til å ha påvirket senere helserisiko.
På bakgrunn av vår observerte ’krigseffekt’ på risikoen for tarmkreft, gjorde vi en tilsvarende studie for å undersøke om en tilsvarende effekt var tilstede i de andre nordiske land og Estland. Vi fant en tilsvarende reduksjon i tarmkreftrisiko for Estland, mens i Danmark og Sverige var det kun en tendens til redusert risiko for de som var født under krigen.
Det er ikke klarlagt hvilke mekanismer som er involvert i reduksjonen av tarmkreftrisiko for befolkningen, men det er nærliggende å relatere funnene til kalorirestriksjonen på 15-20% her i landet under krigen. Estland hadde en omtrent lik restriksjon som Norge, mens i Danmark og Sverige var matvaretilgangen mindre begrenset. Det er velkjent at kalorirestriksjon reduserer risikoen for ulike typer kreft på kort sikt, men det er ikke tidligere vist at den kan ha en langtidseffekt når det gjelder tarmkreftrisiko.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Lise M. Rogne.