Disputas: Trine Klette

Kandidat i sykepleievitenskap Trine Klette ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin vil forsvare sin avhandling for graden dr.philos. (doctor philosophiae): Tid for trøst. En undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner.

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Anders Broberg, Psykologiska institutionen, Göteborgs Universitet.
2. opponent: Førsteamanuensis Sølvi Helseth, Avdeling for sykepleievitenskap, Høgskolen i Oslo.
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Per Vaglum, Avdeling for medisinske atferdsfag, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Leder av disputas:  Professor Dag Bruusgaard, Institutt for allmenn og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo.

Veileder:  Forsker emeritus, Dr. Philos Kari Killén, NOVA.

Sammendrag

Sykepleier og forsker Trine Klette har undersøkt betydningen av trøst i barndommen. I perioden 1998-2002 observerte hun en rekke atskillelser og gjenforeninger mellom mødre og barn. På tross av at barna gråt og var fortvilet da mødrene gikk fra dem, var det mange mødre som ikke trøstet barna sine da de kom tilbake. Dette førte til spørsmål om hva trøst er og hvilken betydning det har for trygghet i barndommen. I sin doktorgradsavhandling ”Tid for trøst. En undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner” undersøker Trine Klette betydningen av fenomenet trøst. På bakgrunn av intervjuer med 17 mødre om deres erfaringer med trøst i oppveksten samt observasjoner av atferden deres ved atskillelser og gjenforeninger med barna sine forsøker hun å klargjøre fenomenet og dets betydning nærmere. Hun anser at trøst har sammenheng med sensitivitet og empati, og at evnen til å trøste særlig læres gjennom tidlig samspill med de nærmeste. Trøst forklares som atferd rettet mot å berolige og lindre barnets uro, frykt eller smerte. Det ble funnet sterke sammenhenger mellom mødrenes erfaringer med trøst fra egen oppvekst og deres trøstende atferd overfor barna sine. Det ble også funnet sterke sammenhenger mellom dette og barnas tilknytningstrygghet ved ett år. Undersøkelsen tyder på at mange foreldre har behov for å lære å trøste barna sine og at dette har stor betydning, både for barnas trygghet og for deres omsorg overfor egne barn senere i livet. Tidlige observasjoner av foreldres trøsting vil også kunne bidra til at man kan hjelpe foreldre og barn som har det vanskelig og dermed forebygge personlige og sosiale problemer.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.

Publisert 11. mai 2007 10:53 - Sist endret 4. feb. 2014 09:44