Bedømmelseskomité
Professor Lennart Nordenfelt, Linköpings universitet
Professor Steinar Westin, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Professor Reidun Førde, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO
Leder av disputas: Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO
Veileder: Professor António Barbosa da Silva
Sammendrag
I avhandlingen "Rettferdighet og objektivitet i trygdemedisinske uførhetsvurderinger. En etisk og vitenskapsfilosofisk analyse av tre uførhetsmodeller i et historisk perspektiv" har forsker og rådgivende overlege Hans Magnus Solli gått inn i den usikkerheten som rår om legenes framtidige oppgaver i velferdssystemet NAV. En funksjonsevnemodell for vurdering av arbeidsevne og uførhet foreslås innført.
Sykdomsvilkåret for uførepensjon ble innført i Tyskland på 1880-tallet. Det ble tatt i bruk i mange lands trygdeordninger. Vilkåret er basert på den biomedisinske eller naturvitenskapelige sykdomsmodellen. Mer enn hundre år senere er det et problem med denne modellen at objektivitetskriteriet ”objektive funn” er dominerende. Ved mange medisinske lidelser som medfører betydelig nedsatt arbeidsevne, for eksempel kroniske smertetilstander, registrerer man imidlertid ikke slike funn. Slike lidelser står derfor i fare for ikke å bli vurdert på riktig måte. Norsk trygdelovgivning har tilpasset seg denne realiteten ved å anerkjenne sykdomsopplevelse. Solli kritiserer likevel modellen for å overse at uførepensjonssøkeren er en handlende person i sine omgivelser. Modellen legger i liten grad til rette for individualiserte og konkrete vurderinger av de behov som personen har når hun eller han har funksjonshemning og problemer med arbeidsevnen.
Verdens helseorganisasjon har utgitt en tverrfaglig manual for beskrivelse og vurdering av funksjonsevne, som betegnes ”ICF”. Den er blitt oversatt til norsk. Solli analyserer den funksjonsevnemodellen som ligger til grunn for denne manualen. Han finner at funksjonsevnemodellen har fordeler framfor den biomedisinske sykdomsmodellen. Den er bl.a. en modell for vurdering av ressurser så vel som sviktende evne. Mye taler derfor for at sykdomskriteriet i folketrygdloven bør vurderes å bli erstattet av funksjonsvilkåret vesentlig aktivitetsbegrensning.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.