Bedømmelseskomité
Professor Marie Clark Nelson, Institutionen för samhällsutveckling och kultur, Linköpings universitet
Professor Nils Gilje, Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
Professor Stein A. Evensen, Medisinsk avdeling, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Øivind Larsen, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
”Den norske radesyken”
Mot slutten av 1700-tallet hadde Norge ikke sitt eget universitet, landet var ennå ingen
selvstendig nasjon, men vi hadde vår egen sykdom, nemlig ”den norske radesyken”.
Navnet radesyke betød den stygge eller onde sykdom. De syke fikk dype sår over hele kroppen, og særlig i ansiktet, der resultatet kunne bli innsunkne neser og tilstopping av svelget. Sykdommen grep om seg og forårsaket en rekke tiltak, viktigst av disse var de såkalte radesykehusene. De var de første sykehus i Norge med behandling som hovedformål. I denne avhandlingen undersøkes hvordan radesyken oppstår som objekt for medisinen og for politikken. Nøkkelbegreper som radesykens årsaker, tegn og symptom, behandling og klassifikasjon analyseres i lys av samtidens medisinske litteratur. Dermed blir det for eksempel tydelig at beskrivelsen av radesykens symptomer og tegn ikke var rettet mot en diagnostisk enhet, slik som i dag. Tegnene skulle primært gi råd om behandling, ikke identifisere en enkelt sykdom.
Opprettelsen av radesykehusene fant sted på bakgrunn av to fenomener: en befolkningspolitikk som bestemte statens styrke gjennom dens beholdning av friske undersåtter, og en ny fattigdomspolitikk som definerte syke fattige som en gruppe det var mulig å bringe tilbake til samfunnsinnsats. Det er i denne perioden at forestillingen om sykehus som det beste sted for behandling formuleres for første gang i den internasjonale debatt. Her ble det diskutert heftig hvordan sykdom best kunne behandles – i hjemmet eller på egnede institusjoner. Diskusjonen rundt opprettelsen av radesykehusene utspiller seg og blir bare forståelig innenfor denne rammen.
Gjennom en konsekvent historiserende tilnærming fremkommer et annet bilde av radesyken enn det som har avtegnet seg i tidligere forskning: som en historisk enhet i sin egen rett. Å historisere sykdom gir nye perspektiver i medisinsk historie, og fremkaller ydmykhet i forhold til sannheter i dagens medisin – de er ikke tidløse.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.