Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor, overlæge, dr.med, PhD Merete Osler, Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed, Glostrup Universitets Hospital, Danmark
2. opponent: Professor II dr.philos. Jon Ivar Elstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor dr.med. Bjørgulf Claussen, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor emeritus dr.med. Øivind Larsen, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Petter Kristensen, Professor II ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Biveileder: Professor emeritus Tor Bjerkedal (Kontoret for militærmedisinsk forskning og utvikling). Biveileder: Professor Odd Olai Aalen, Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Biveileder: Seniorforsker Randi Selmer, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Sammendrag
Lege og forsker Hans Magne Gravseth og medarbeidere har i en registerbasert studie undersøkt hvilken betydning forhold i ulike faser av livet har på arbeidsdeltakelse og for eksklusjon fra arbeidslivet. Hovedfokus har vært på uførepensjonering og selvmord. Avhandlingen har gitt ytterligere støtte til erkjennelsen av at hele livsløpet må tas i betraktning hvis man skal få en bedre forståelse av hvordan sosioøkonomisk posisjon påvirker helse og funksjonsnivå hos voksne. Arbeidsdeltakelse hos unge voksne avhenger av forhold gjennom hele livsløpet. Sosiale forhold i barndommen er viktig, men utdanningsnivå ser ut til å være en nøkkelfaktor for fungering i voksenlivet. Et livsløpsperspektiv kan øke vår innsikt med tanke på hvordan folk klarer seg i arbeidslivet og hvordan man bedre kan oppnå et inkluderende arbeidsliv.
Forskerne fant at tidlig uførepensjonering var assosiert med en rekke tidlige forhold, som fødselsvekt under gjennomsnittet, kronisk sykdom i barndommen, oppvekst under andre foreldreforhold enn to gifte foreldre, samt uføre foreldre. Langt større betydning hadde det derimot å være lavt utdannet, og lavt generelt evnenivå øket også risikoen betydelig. Det ble videre vist at høy utdanning kunne modifisere noen av de uheldige effektene av lavt generelt evnenivå.
Risikoen for selvmord ble funnet å være omtrent fire ganger så høy for menn som for kvinner. Alvorlig psykisk lidelse øket risikoen, og det var en omvendt sammenheng med BMI. Det å ikke være førstefødt i søskenflokken var assosiert med 20-40% økt selvmordsrisiko, mens lav utdanning omtrent doblet risikoen.
Studien ble basert på en registerkobling mellom flere nasjonale registre. Studiepopulasjonen var samtlige 626 928 personene som ble levendefødt i Norge i perioden 1967-1976. Gjennom denne koblingen fikk forskerne tilgang til personlige longitudinelle data om sosiale og helsemessige forhold for studiepersonene, som ble fulgt fra fødsel og opp til vår tid.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .