Bedømmelseskomité
Dr. Joachim Heinrich, Institute of epidemiology, German Research Center for Environment and Health
Dr.philos. Berit Bakke, Statens arbeidsmijøinstitutt
Førsteamanuensis Vidar Søyseth, Medisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus
Leder av disputas: Professor Haakon E. Meyer, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Per Nafstad, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Variasjon i miljøfaktorer som passiv røyking, utendørs luftforurensing og temperatur har vært knyttet opp mot endringer i sykehusinnleggelser og død fra kardiovaskulær sykdom. Resultater fra undersøkelser som har sett på hvilke mekanismer som disse miljøfaktorene virker gjennom har variert mye. Noe av grunnen til det kan være at eksponeringen fra disse miljøfaktorene ofte har vært grovt beregnet.
I avhandlingen Urban environmental exposures and potential markers of risk for cardiovascular disease har Christian Madsen og kolleger studert hvordan eksponering fra disse miljøfaktorene samvarierer med mulige risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Data fra deltakere i helseundersøkelser i Oslo, samt data fra Medisinsk fødselsregister ble brukt til å studere risikofaktorene som blodtrykk, inflammasjonsmarkører i blodet og fødselsvekt for ulike aldersgrupper av befolkningen. I tillegg til temperaturdata fra Blindern, ble det brukt en spredningsmodell utviklet av Norsk institutt for luftforskning til å beregne utendørs luftforurensning på bosted.
Resultater fra studien viste samvariasjon på korttid mellom utendørs temperatur og blodtrykk, samt mellom utendørs temperatur, luftforurensing og inflammasjon i de øvre luftveiene. Mors røyking i svangerskapet økte risikoen for lavere fødselsvekt hos barnet, men ingen tilsvarende sammenheng ble observert for miljøeksponeringene. Studien fant ingen sammenhenger mellom forhøyet generell inflammasjon i kroppen og eksponering for de studerte miljøfaktorene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.