Disputas: Terje Mesel

Cand.theol. Terje Mesel ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Profesjonelle i klemme. En studie av 21 sykehuslegers refleksjon over seg selv som profesjonsetiske subjekter

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Olaf G. Aasland, Inst. for helseledelse og helseøkonomi, UiO
2. opponent: Førsteamanuensis Eva Skærbæk, Høgskolen i Østfold, Fredrikstad
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Magne Nylenna, Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO

Leder av disputas:  Professor Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO

Veileder:  Professor Paul Leer-Salvesen, Institutt for religion, filosofi og historie, Avdeling for humaniora og pedagogikk, Universitetet i Agder

Sammendrag

Teolog Terje Mesel har gjennomført en studie av sykehuslegers profesjonsetiske refleksjon basert på dybdeintervjuer med 21 sykehusleger. Studien viser at informantene har en gjennomgående høy bevissthet om at profesjonsetikk er en sentral del av det å være en god lege. Samtidig har informantene varierende kunnskap om profesjonsetikk, og de etterspør mer kunnskap om profesjonsetikk. Informantene beskriver også refleksjonen som hovedsaklig intuisjonsbasert, og legger mer vekt på den etikken de har tilegnet seg gjennom oppveksten, enn på profesjonens etikk. Samtidig viser analysen av etisk refleksjon knyttet til ulike eksempler, at informantene i større grad enn de er klar over, benytter seg av sentrale profesjonsetiske prinsipp. Flere beskriver også høy grad av sårbarhet, og frykt for å gjøre feil, og at dette påvirker den etiske refleksjonen. Det synes å være en stor utfordring for mange å lære å mestre denne delen av legepraksisen. En av grunnene kan være at hverdagen er av en slik art at det ikke er tid til å føre profesjonsetiske samtaler. En annen grunn kan være holdninger hos legene selv som vanskeliggjør innsyn i hvordan kolleger lærer og mestrer det å være profesjonsetisk subjekt. En tredje grunn kan være at profesjonsetikken slik legene har lært den, oppleves som teoretisk og praksisfjern og ikke tilstrekkelig relevant for den kliniske praksisen.
Hvis disse funnene er representative for norske sykehusleger, er det grunn til å etterlyse relevant praksisnær profesjonsetisk kunnskap, etablering av fora for profesjonsetiske samtaler og større åpenhet om hva det innebærer å være profesjonsetisk subjekt i et sykehus.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.

Publisert 12. jan. 2009 08:59 - Sist endret 4. feb. 2014 09:56