Bedømmelseskomité
Professor Karin Harms-Ringdahl, Institutt for neurobiologi, Karolinska Universitetssykehus, Stockholm
Forsker dr. philos. Ottar Vasseljen, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim
Professor Katharina Sunnerhagen, Fakultetsdivisjon Ullevål Universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Anne Marit Mengshoel, Seksjon for helsevitenskap, Universitetet i Oslo
Veileder: Dr.med. Kaj Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo
Sammendrag
Mange perioder med lang sammenhengende statisk arbeidsbelastning kan gi muskelplager
Kan ’Askepott hypotesen’ - arbeid dagen lang og lite hvile - bidra med å forklare bakgrunnen for arbeidsrelaterte
nakkeplager?
I sitt doktorgradsarbeid ’Sustained low-level muscle activity (SULMA) related to discomfort/pain in the neck and upper extremities among forest machine operators’ har fysioterapeut og forsker Tove Østensvik og hennes medarbeidere videreutviklet og vurdert, en metode for å analysere muskelbruk ved vedvarende lette belastninger som kan være relatert til muskelplager. Siden vedvarende lav muskelaktivitet (statisk belastning) er betraktet som en viktig risikofaktor for utvikling av muskelplager, er avhandlingen basert på ’Askepott hypotesen’. Den er i medisinsk sammenheng en antakelse om at vedvarende lav belastning over tid vil trette ut de enkelte muskelfibre som hele tiden er aktivert og dermed øke risikoen for utvikling av muskelplager. Metoder til å måle muskelaktivitetsmønster og belastninger i arbeidslivet startet for mange tiår siden. Likevel mangler gode metoder for vurdering av tidsaspekter for vedvarende muskelbelastning.
I denne avhandlingen ble derfor kontinuerlig, vedvarende statisk muskelaktivitet, i forutbestemte perioder av ulik varighet (SULMA perioder) relatert til arbeidsbelastning og plager. Muskelaktivitet i nakke og underarmer ble målt på 77 norske og franske deltagere en hel arbeidsdag. I tillegg til SULMA metoden ble muskelhvile, tradisjonelle muskelmål, video og spørreskjemaer brukt for å måle arbeidsbelastningen. Plageutviklingen av muskelsmerter ble målt i form av intensitet og varighet. Metoden skilte klart mellom grupper av arbeidere. Den viste sammenheng mellom arbeidsmønstre med mange perioder med vedvarende statisk aktivitet av lang varighet og plager i nakken. Til tross for stor variasjon er metoden et lovende tilleggsverktøy, både for å skille og beskrive muskelmønstre i arbeidslivet som kan være assosiert med nakkeplager.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.