Bedømmelseskomité
Førsteamanuensis Jodi Halpern, School of Public Health, University of California, Berkeley
Professor Fredrik Svenaeus, Södertörna høgskole, Huddinge
Professor Arnstein Finset, Institutt for medisinske basalfag, UiO
Leder av disputas: Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Institutt for helse og samfunn, UiO
Veileder: Professor Jan Helge Solbakk, Institutt for helse og samfunn, UiO
Sammendrag
De fleste mener at empati er viktig for leger. Samtidig ser det ut til at legers empati forkommer i løpet av deres utdannelse. Det er imidlertid svært mange måter å definere og utforske empati på og mye av det som finnes av forskning og litteratur om empati i medisinen er uklart, usammenhengende eller mangelfullt. Lege og filosof Reidar Pedersen har i sin doktoravhandling undersøkt hvordan empati defineres, utforskes og beskrives i vitenskapelig litteratur om empati i medisinen. Over 2000 artikler og bøker ble gjennomgått og ca 400 av disse ble analysert mer detaljert.
Empati blir gjerne presentert som noe som kan gjøre legen mer reflektert og medmenneskelig i sine møter med pasienten. Like fullt overses ofte betydningen av legens egne bidrag og fortolkninger i empatiprosessen. Dette kan forhindre utviklingen av viktig kunnskap og forbedring av praksis. Når legers empati utforskes brukes gjerne svært generelle spørreskjema, mens konkrete fortolkninger og opplevelser utelates. I tillegg studeres som regel kun ett perspektiv - oftest legens. Samtidig er forskning på empati i stor grad blitt isolert fra utforskningen av andre sider av legers kliniske forståelse og fortolkninger. Resultatet blir at mye av empatiforskningen lukker øynene for viktige aspekter, påvirkninger og variasjoner i empatiprosessen.
Litteratur om empatiutvikling har i stor grad oversett mulige sammenhenger mellom empati og medisinerutdannelsen. I stedet opprettholdes et skille mellom biomedisin og humanoria, og empati, etikk og kommunikasjon blir gjerne et relativt perifert supplement til biomedisinen. Ureflekterte og objektivistiske tendenser finnes også i de mer dominerende delene av medisinsk utdannelse og praksis. Biomedisinsk dannelse har trolig større betydning for legers empati enn den formelle etikk- og kommunikasjonsundervisningen. Heller enn å utfordre objektivistiske ideal synes litteratur og forskning om empati i medisinen å tilpasse seg til slike ideal.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.