Disputas: Eva Sommerseth

Kandidat i sykepleievitenskap Eva Sommerseth ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Uventet diagnostisk informasjon etter ultralyd i et ønsket svangerskap

Bedømmelseskomité

Professor Berit Støre Brinchmann, Høgskolen i Bodø
Universitetslektor Ingela Lundgren, Gøteborgs universitet
Professor Guttrom Haugen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Leder av disputas:  Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Johanne Sundby, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Moderne ultralyd skaper nye praktiske og etiske utfordringer. Det er behov for nye informasjonsrutiner som sikrer at kvinner blir forberedt på hva moderne ultralyd avdekker og å tematisere de mulige valg som kan oppstå. Det er hovedkonklusjonen i denne studien, som bygger på intervjuer med 22 kvinner som har mottatt uventet diagnostisk informasjon etter rutinemessig ultralyd i uke 18 av svangerskapet.

Mistanke om utviklingsavvik og kromosomanomalier er i stadig større grad blitt et sentralt tema ved den ordinære ultralydundersøkelsen. En konklusjon av undersøkelsen er at gravide er dårlig forberedt på å motta denne informasjonen, noe som medfører helt nye etiske og praktiske problemstillinger innen svangerskapsomsorgen.De 22 informantene i studien opplever og uttrykker eksistensiell sårbarhet i en krisepreget situasjon. De gir uttrykk for at den nye informasjonen skaper «kaos i egne følelser». De føler seg «fanget» av en situasjon de ikke var forberedt på. Flere kvinner beskriver hvordan de setter svangerskapet på vent og pendler mellom håp og resignasjon, en erfaring med en vedvarende gjennomgripende kroppslig eksistensiell smerte. De beskriver hvordan distanse til egen kropp og fosteret forsterker en følelse av meningløshet og ambivalens. Lov om bioteknologi har satt et skille mellom tilbud om fosterdiagnostikk og tilbud om rutinemessig ultralyd. Rutinemessig ultralyd kan føre kvinner i valgsituasjoner de ikke har tenkt gjennom.

De elleve kvinnene som gikk gjennom et svangerskapsavbrudd, opplevde skyld og krenkelse når de selv måtte begrunne sitt handlingsvalg i møte med en abortnemnd. De erfarte at dette var et angrep på deres integritet, fordi valget om å avslutte svangerskapet var tatt etter veiledning av et tverrfaglig team. Dette verdivalget måtte de ta under tidspress fordi det nærmet seg øvre grense for abort. De ga også uttrykk for at det var vanskelig å bearbeide sorgen, fordi dette temaet og følelsene rundt det ikke er noe det snakkes åpent om i samfunnet. Sorgen blir en ensom prosess.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.

Publisert 30. aug. 2010 13:51 - Sist endret 4. feb. 2014 10:03