Bedømmelseskomité
Professor Ingegerd Bergbom, Institutionen för vård vetenskap och hälsa, Gøteborgs universitet
Dr.med. Terje Engan, Kreftfklinikken for Fosen, Rissa legesenter
Professor Ulf Kongsgaard, Anestesi- og intensivklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Leder av disputas: Professor Anne Marit Mengshoel, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Tone Rustøen, Høgskolen i Oslo
Sammendrag
Hensikten med studien var å kartlegge hvordan kreftsmerter påvirker pasientenes dagligliv, herunder deres håp, hvilke mestringsstrategier de bruker, psykisk ubehag og livskvalitet. I tillegg har det vært et ønske å undersøke om og eventuelt på hvilken måte disse faktorene påvirker hverandre.
I studien inngår 225 inneliggende kreftpasienter og deres rapportering om smerte og håp og om sammenhengen mellom smerte og håp. Så mange som 56% av pasientene hadde moderate til sterke smerter. Pasientene som hadde smerte hadde et høyere håp sammenliknet med normalbefolkningen, selv om de med kreft var mer redde for sin framtid. Resultatene fra studien viser at det er en sammenheng mellom håp og hvordan smerten går ut over dagliglivet, men styrken på håp varierte ikke med smerteintensitet. Så mange som 44% av pasientene opplevde både angst og depresjon. De som hadde smerte og som sliter med psykisk ubehag, rapporterte at smertene påvirket deres dagligliv i større grad enn de pasientene som ikke hadde psykisk ubehag. De hadde dessuten lavere håp og dårligere livskvalitet enn de som ikke slet med psykisk ubehag. Studien viser videre at pasienter med smerter bruker de samme mestringsstrategiene uansett hvor sterke smertene er, med ett unntak: de med moderate til sterke smerter er verstefallstenkere i større grad enn de som har milde smerter. Verstefallstenkning er definert som overdreven trusselvurdering av smerte og negativ vurdering av egen mulighet til å mestre smerten. En del av denne avhandlingen var også å teste ut hvordan et spørreskjema for å kartlegge mestringsstrategier hos pasienter med smerter fungerer.
Funnene i avhandlingen understreker betydningen av at behandlingsapparatet ikke bare spør den enkelte pasient om smertens intensitet, men også spør om hvordan smerten påvirker dagliglivet. Først når man har kartlagt dette hos pasienten, kan man behandle pasientens totale smerte.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.