Bedømmelseskomité
Professor Birgitta Essèn, IMCH, Akademiska sjukhuset, Uppsala
Professor Berit Schei, ISM, MTFS, Trondheim
Professor Espen Bjertness, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Haakon Meyer, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder: Ph.d. Per Magnus, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Sammendrag
Lege og forsker Åse Vikanes har i sin avhandling ”Causes of hyperemesis gravidarum” funnet store etniske forskjeller i forekomst av hyperemesis gravidarum (hyperemesis). Kvinner født i India, på Sri Lanka eller i Afrika sør for Sahara hadde mer enn tre ganger så stor risiko for å utvikle hyperemesis sammenlignet med norskfødte kvinner. Dette kunne ikke forklares med forskjeller i sosioøkonomiske forhold. Inngifte, forklart som nært slektskap mellom ektefeller, hadde ingen betydning for om man utviklet tilstanden eller ei. Lengden av opphold i Norge påvirket risikoen for hyperemesis i varierende grad avhenging av mors fødeland.
Blant etnisk norske kvinner hadde døtre som ble født etter svangerskap med hyperemesis, eller hvor moren hadde tilstanden i et tidligere eller senere svangerskap, tre ganger så stor risiko for selv å utvikle sykdommen sammenlignet med døtre hvis mor aldri hadde hatt hyperemesis. Partnerne til sønner som ble født etter svangerskap komplisert med hyperemesis hadde ingen forhøyet risiko for å utvikle hyperemesis. At hyperemesis overføres eksklusivt fra mødre til døtre tyder på en genetisk årsak, selv om betydningen av miljømessige faktorer som overføres mellom generasjoner ikke kan utelukkes.
Ikke-røykere kvinner med lavere eller høyre kroppsmasse indeks enn normalt hadde forhøyet risiko for å utvikle hyperemesis. Røykere hadde mindre risiko enn ikke-røykere for å få hyperemesis.
Mens opptil 80% av alle kvinner opplever kvalme og oppkast i tidlig svangerskap, utvikler mellom 0.8-3.2% hyperemesis. På grunn av væsketap og ernæringsvikt er denne tilstanden en av de hyppigste årsakene til innleggelse på sykehus blant gravide. Videre er hyperemesis assosiert med en rekke komplikasjoner som lav fødselsvekt hos barnet og sterkt redusert livskvalitet hos mor. Sykdomsårsaken er ukjent. Tidligere trodde man at hyperemesis hadde en psykologisk forklaring, mens sykdommen i senere tid har blitt koblet mot årsaksfaktorer knyttet til både arv og miljø.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.