Disputas: Anne Christie

Cand.san. Anne Christie ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Measuring outcomes of shoulder surgery in patients with rheumatic diseases

Bedømmelseskomité

Professor Liv Inger Strand, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
Professor Ove Furnes, Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen
Professor Astrid Klopstad Wahl, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Tore Gude, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Kåre Birger Hagen, Institutt for helse og samfunn

Sammendrag

Ved langtkommen revmatisk leddsykdom kan skulderleddet bli affisert, noe som medfører smerter og nedsatt leddbevegelighet. Dersom symptomene vedvarer til tross for adekvat konservativ behandling er kirurgi et relevant behandlingsalternativ.

Hensikten med avhandlingen var å sammenfatte forskningsbasert kunnskap om effekt og komplikasjoner ved innsetting av skulderproteser hos personer med revmatoid artritt (RA). Videre å vurdere metodiske egenskaper og skulderspesifikke terskelverdier ved standardiserte skuldermål som benyttes ved måling av skulderfunksjon ved revmatisk leddlidelse.

En systematisk litteraturgjennomgang identifiserte bare en randomisert kontrollert studie. Det konkluderes derfor med at det er lite forskningsbasert kunnskap om resultater etter innsetting av skulderproteser ved RA og at det er behov for flere studier med adekvat design.
Det er også behov for stringente observasjonsstudier med lang oppfølgingstid, for eksempel registerstudier, for å oppdage både kjente og ukjente komplikasjoner ved skulderproteser.

Sammenligning av metodiske egenskaper (validitet og responsiveness) i seks standardiserte skulderfunksjonsmål viste at disse ikke vurderer skulderstatus eller effekt av skulderkirurgi likt. Resultater på tvers av studier som benytter ulike skulderfunksjonsmål kan derfor ikke sammenlignes direkte. Våre resultater gir støtte til studier som argumenterer for å kombinere funksjonsbaserte og pasientrapporterte målemetoder, da de to målemetodene fanger opp ulike aspekter av funksjonsbegrepet og derved gir komplementær informasjon.
Terskelverdier, eller nivået der pasientene vurderte sin situasjon som akseptabel, ble estimert for hvert av skuldermålene. Verdiene var ulike for de forskjellige skuldermålene, og noen av dem ga stor grad av falsk positive klassifiseringer.
Avhandlingen reiser videre tvil om egnetheten til to hyppig brukte standardiserte skuldermål (Constant shoulder score og DASH) ved skulderkirurgi hos pasienter med revmatiske leddsykdommer.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.

Publisert 29. mars 2011 12:54 - Sist endret 4. feb. 2014 10:05