Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Mariachiara Tallacchini, Catholic University of Piacenza, Italia
2. opponent: Professor George J. Annas, Boston University School of Public Health, USA
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Anne Kveim Lie, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Øivind Larsen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder
Roger Strand, Universitetet i Bergen
Sammendrag
Cand. Philol. Jan Reinert Karlsen har avdekket en rekke paradokser i den etiske reguleringen av forskningsbiobanker i Norge.
I 2003 fikk Norge sin første lovregulering av forskningsbiobanker. Bakgrunnen for loven var en rekke vitenskapelige, teknologiske og kommersielle muligheter som hadde blitt åpnet opp etter kartleggingen av ”det menneskelige genom”. På den ene siden skulle loven sikre at innsamling, lagring og forskningsmessig bruk av humant biologisk materiale ble utført på en ”etisk forsvarlig måte”. På den andre siden var det blitt klart at biobanker nå utgjorde en stor vitenskapelig så vel som økonomisk verdi. De samlete mulighetene førte til en ny biopolitisk tilnærming til forskning på menneskekroppen og dens deler: En ny landbasert industri skulle grunnlegges etter modell av den havbaserte olje- og gassindustrien. Informasjon og materiale fra menneskekroppen var nå blitt en naturressurs – men hvem eide den nye ressursen?
I avhandlingen Platypus politics: Normative figments of post genomic research biobanking viser Karlsen hvordan lovutviklingen på dette området har søkt å løse dette tilsynelatende eiendomsrettslige problemet, men uten å lykkes. I likhet med den naturalistiske klassifikasjonen av nebbdyret (i.e platypus) på 1800-tallet inneholder nemlig den juridisk/etiske klassifikasjonen av humant biologisk materiale et paradoks. Det klassifiseres både som person og ting, men kan logisk sett ikke være begge deler samtidig: En naturressurs (ting) med menneskeverd (person). Karlsen viser at dette paradokset bidrar til en virksom normativ kompleksitet som til syvende og sist underminerer mekanismene og verdigrunnlaget, som forskningsetikken er bygd på.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova