Bedømmelseskomité
- opponent: Forsker Thérèse Delvaux, Prince Leopold Institute of Tropical Medicine, Antwerpen, Belgia
- opponent: Seniorrådgiver Michael Tawanda, Avdeling for Regionale Spørsmål og Utvikling, Utenriksdepartementet, Oslo, Norge
- medlem av bedømmelseskomité: Professor Gunnar Tellnes, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Johanne Sundby, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I 2009 ble rundt 370.000 barn under 15 år over hele verden smittet av HIV, hovedsakelig via mor-til-barn-overføring. I dette århundre fikk man demonstrert virkningen av korttids antiviral behandling for å hindre smitte. Utfordringer er mangelfulle oppfølgingsbesøk og minimering av HIV-overføring via amming. Studien undersøkte hvorfor noen deltakere i pMTCT-programmet i Lilongwe, Malawi, ikke deltok fullt i oppfølgingsbesøk etter at de var diagnostisert med HIV, og utforsket de sosiale, kulturelle og strukturelle utfordringene knyttet til spedbarnsernæring og medisinske råd om tidlig avvenning.
Til tross for at en økende andel kvinner blir testet for HIV ved dette programmet, gikk 20% tapt i oppfølgingsfasen. Kvinnene uttrykte bekymring for strukturelle svakheter ved pMTCT-programmet og ved selve helsevesenet som førte til ufrivillig avsløring av HIV-positiv status. De ga også uttrykk for vanskeligheter de hadde hatt med å få tilgang til antiretroviral behandling. Deltakerne car bekymret for negative reaksjoner fra fellesskapet som også inkluderte stigmatisering. Kvinnene var redde for at andre ville ha oppdaget deres HIV-positive status hvis de hadde deltatt i programmet, mottatt hjemmebesøk fra personalet ved klinikken, eller akseptert morsmelkerstatninger. Å beskytte sin moralske status som høyverdig innebar at en måtte benekte sin status som HIV-positiv og uren. Benektelsen, og dermed også forsøket på å fremstå som HIV-negativ, manifesterte seg vanligvis i fortsatt amming. Beslutningstakere hadde vanskeligheter med å tilpasse de globale retningslinjene som gjelder for HIV og mating av spedbarn. På grunn av fraværet av standardiserte retningslinjer for rådgivning, hadde helsearbeidere vansker med å gi råd til kvinner med HIV, særlig etter de første seks månedene av barnets liv. Stigma og dets koblinger til moral, problemene med fattigdom og de makt- og kjønnsrelasjoner som er forbundet med det, og utfordringer med å motta motstridende og/eller forvirrende råd er store utfordringer i PMTCT programmer. Utfordringene har dukket opp på alle nivåer, fra formuleringen av retningslinjer til operasjonalisering av disse retningslinjene for levering av tjenester, og videre ned til anvendelsen av disse tjenestene. Noen av disse utfordringene påvirker hverandre gjensidig og virker sammen på en måte gjør at kvinnenes problemer forsterkes. Den sosiokulturelle, økonomiske og politiske virkelighet som kvinnene de tjener lever i må tas med i betraktningen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen