Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Åshild Slettebø, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder
-
2. opponent: Post doktor Bettina Husebø, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen
- 3.medlem av bedømmelseskomité: Professor Morten Lindbæk, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for hele og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Per Hjortdahl, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Reidun Førde, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Professor Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Sykepleier og doktorgradsstipendiat Anne Dreyer har studert beslutningsprosesser i sykehjem og funnet at den syke og døende pasientens ønsker ikke alltid er i fokus når leger og sykepleiere diskuterer livsforlengende behandling med pårørende. Det er også lite fokus på pasientens evne til å ytre seg om behandlingsvalg og ønsker for livets slutt.
I de siste tiårene har medisinsk utvikling gjort det mulig å forlenge livet. Grensene for hva som er et naturlig liv og en naturlig død er flyttet. Livsforlengende behandling til eldre syke og døende mennesker i livets sluttfase reiser en rekke etiske spørsmål, der noen av de mest sentrale er om behandling skal startes, og også når slik behandling eventuelt skal avsluttes. Mye fokus rettes mot medisinsk behandling, mens spørsmål om å ta avskjed med familie og venner kommer i bakgrunn.
I sin avhandling End-of-life decision-making in nursing homes - A qualitative study, har Dreyer funnet at det er lite rutiner for å samtale med pasienten og pårørende om spørsmål ved livets slutt, - innledningsvis i oppholdet i sykehjem. Dette til tross for at de fleste som får fast plass i sykehjem dør der. Når dette ikke tas opp tidlig kan det føre til konflikter mellom leger, sykepleiere og pårørende når pasientens tilstand endrer seg og vedkommende blir dårligere. Resultatet kan bli at pårørende får feil makt og ansvar, - et ansvar studien viser at de ikke ønsker å ta. Studien viser videre at usikkerhet rundt livets slutt hos pårørende kan være bakgrunn for ønsker om innleggelse av døende pasienter fra sykehjem til sykehus, og at legene gir etter for et slikt ønske om det oppleves som press. På den andre siden foreslår sykepleierne at pasienten skal innlegges om de opplever ansvaret for legens rekvirerte behandling i sykehjemmet som for stort.
Dreyer foreslår ulike tiltak for bedret samhandling mellom helsepersonell, pasient og pårørende.
Kontaktperson
For mer informasjon kontakt Natalia Andronova