Bedømmelseskomité
- opponent: Docent Kerstin Hedberg Nyqvist, Institutionen för Kvinnors och Barns Hälsa, Uppsala Universitet, Sverige
- opponent: Førsteamanuensis Per Ivar Kaaresen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Norge
- medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Anne Margrethe Myhre, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Drude Merete Fugelseth, Kvinne- og barnklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor emeritus Lars Smith, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Mødre til for tidlig født barn som hadde fått en tidlig intervensjon rapporterte mindre depresjon etter utskrivning fra sykehuset og ammet barna lenger enn mødre til for tidlig fødte barn som fikk vanlig oppfølgning. Ved 12 måneder var mødrene også mer sensitive og responsive når de lekte med barna sine, og samspilte bedre med barna sine som var i bedre humør. Fedre til ”friske premature” var mer stresset enn fedre til termin barn mer enn ett år etter fødselen, men man greide ikke påvise at intervensjonen reduserte stress hos far eller mor. Det ble heller ikke påvist noen sikker positiv effekt på mors oppfattelse av barnets temperament eller sosiale kommunikasjon.
Et godt samspill mellom foreldre og barn er viktig, fordi barnets emosjonelle, språklige og sosiale utvikling bygger på kvaliteten på tidlig sosialt samspill med nære omsorgspersoner. Premature barn er mindre våkne, gir svakere signaler og trenger lenger tid til å bearbeide inntrykk og ”svare” når de kommuniserer med sine foreldre. Dette gjør samspillet vanskeligere.
Helsesøster og forsker Ingrid H. Ravn har i en randomisert kontrollert studie med spørreskjemaer og videoobservasjoner, fulgt opp 150 familier i barnets første leveår. Arbeidet er utført ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Effekten av en tidlig intervensjon (MITP) på samspillskvalitet mellom mor og barn ble testet. Hensikten med intervensjonen var å lære foreldre å forstå barnets tidlige kommunikasjon. Ravn testet også om MITP hadde en positiv effekt på forekomst av depressive symptomer og ammelengde hos mor, stress hos mor og far, eller påvirket mors oppfatning av barnets temperament og tidlige sosiale kommunikasjon.
Funnene kan få betydning for hvordan nyfødtavdelinger kan forbedre oppfølgingen av moderat og lett premature samt deres foreldre, og forebygge helseproblemer i familien. Det er likevel behov for mer forskning på kort- og langtidseffekter av tidlige intervensjoner på psykisk helse hos moderat og lett premature og deres foreldre.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen